Nå kan dere se noen flere bilder! - Kanskje spanderer jeg enda flere, vi får se! ;-)

3.august

Dette var en vond dag for Terje. Han falt og slo seg da han skulle ta badetrappa idet vi gled bort fra bøyen vår for to dager siden. Han har antakelig brukket minst ett ribben, og nå er alt bare vondt. Han led seg gjennom en scootertur på østre del av øya. Kjørte gjennom Kut, og til slutt oppover der vi hadde middag kvelden før. 

Vi hadde lunsj på en annen konoba, og imens trakk det opp til tordenvær. Vi ble flyttet inn under tak da det begynte å regne, men var såpass urolige for hvordan det ville gå med båten, som hadde både vinduer og luker åpne, at vi skyndte oss å spise, og dro så til Vis Jeg tok meg av lukking av luker og vinduer, Terje leverte scooteren. Etterrpå satt vi i båten for å legge inn det dere leser nå.

Han var ikke god resten av dagen. Etter tordenværet, fikk jeg ham med på en liten spasertur mot Kut, men han var helt gåen etterpå, og det var ikke snakk om å dra videre den dagen.

4.august

Vi dro likevel avgårde i morges. Jeg måtte hjelpe til med alt jeg kunne hjelpe til, og vi kom oss da ut på bøljan blå. Det blåste godt, og vi bestemte oss for å gå inn til Stari Grad på Hvar. Det var så mye vind, at Terje ikke tok sjansen på å ligge inntil brygga. Vi valgte en bøye i innseilingen til byen. Gikk inn med lettbåten. Det var en sjarmerende gammel by, med trange gater, beplantning, restauranter og turistsjapper.

Siste stopp, Stari Grad

Fruen i utestuen

5.august

Siste etappe mot Baska Voda. Ikke så mye å fortelle. Da vi kom fram, ble vi møtt av naboen vår, en fem år gammel polsk gutt som hadde sett oss komme, varslet faren, og sammen hjalp de oss å legge til ved å ta linene og mooringen. Så begynner båtvasken og klargjøring for høst - vinter. Hermed slutter bloggen vår for denne gang. Må si det koster litt dette her. Har mest lyst til å droppe hele greia, men når vi har lovet, så har vi lovet. Får prøve å holde ut.

Tidligere hadde vi fire fallskjermhoppere som landet på stranda like ved. Nå i kveld fikk vi fyrverkeri rett ved siden av båten. Massevis av folk samlet seg for å se, samt brannvesenet, som var her for å passe på i tilfelle uhell. Det viste seg at det var nasjonal helligdag, eller nasjonal takkedag i dag. Massevis av folk, korps og band som har underholdt. Nå har vi en gruppe slovenere foran oss, som bøtter innpå med vodka og vann. De har med seg små barn som skulle være lagt for lenge siden.

Vi blir gjenstand for endel oppmerksomhet her. Mange østeuropeere som vil fotografere båten vår. Når de oppdager oss, stlller en av dem seg foran båten for å kamuflere hensikten med fotograferingen.

Mens vi venter på Godot...........29. juli 2014

I natt kommer uværet! Vi har funnet teltet til cocpiten, klart å rive i stykker den ene glidelåsen, men vi sitter da trygt, tørt og godt - ennå. I dag har vi gått på byen, i Zadar. Vi hadde med oss kapteinen i nabobåten som guide. Hun er fra Zadar.

Daria, Terje og Pia i Zadar

Ei nydelig jente, mørkt hår, brune øyne, atletisk og utstyrt med mye godt maritimt vett og kunnskap. Hun studerer ved universitetet i Zagreb, og ønsker seg jobb på et lasteskip eller oljeplattform, helst i Singapore. Hun har god greie på motorer, og er kjemisk fri for "jentenykker" i form av jåleri og denslags. Hun viste oss rundt i byen, og fortalte oss om landet og folket. Vi skiltes da det begynte å regne, for da ville vi gjøre noen egne ærender. I natt skal vi ta ansvar for hver vår båt. Det sies at det skal blåse opp i 55 knop fra sørøst, så da får vi håpe fortøyninger og mooringer holder.

I denne forbindelsen har jeg funnet fram pc-en for å fordrive noe tid mens vi venter, vi må da gå noe tilbake i tid.

11.07.14

Mens dere der hjemme hadde tidenes sommer, hadde faktisk vi noen stunder med klærne på! ;-)

Vi ankom Solta og skulle ankre opp i ei fin bukt der. Hadde fått anbefaling om denne fra noen østerrikere i fjor sommer. Vindretningen var slik at det så ut som om det ville bli endel sjøgang i bukta, derfor valgte vi ACI-marinaen ved siden av. Det viste seg å være nokså urolig der også, men vi fikk ligge blant de "store gutta". Lille Aurora Polaris forsvant blant motorbåtene, og de igjen så ut som om de hadde fått seg mast.

Senere gikk vi ut for å spise.Siden vi ikke lå i den bukta restaurantanbefalingen var, ble vi litt i villrede om hva vi skulle gjøre. Nye anbefalinger gikk ut på marinaens restaurant, så vi ble enige om en "walking dinner". Forrett på marinaen, middag i den andre bukta. Bukta viste seg å være veldig koselig og stille i forhold til hva vi først hadde trodd. Restauranten var helt ok, og det viste seg senere at vi hadde bommet på den. Anbefalingen var en annen, mer skjult restaurant. Vi tok desserten i båten, is med blåbær, og kaffe.

Etterpå var det leggetid. Utpå natta våknet jeg av uro og stemmer rundt meg. Reflekterte likevel ikke noe over dette, og la meg til å sove igjen. Neste morgen lå vi omringet av store båter. Det viste seg at den sist ankomne hadde ligget i bukta som vi spiste middag kvelden før. De hadde også vært i land og spist, og mens de var der, var de yngste barna i båten og sov. De hadde våknet av et smell, og hadde sett glass bli splintret. Noen hadde skutt på båten deres. Politiet ble tilkalt, og de hadde bedt den italienske polakken om å flytte seg til marinaen vi lå i. De skulle til Split for nærmere avhør den 12.juli. Terje hadde i mellomtiden funnet ut at vi hadde spist på feil restaurant, så han foreslo at vi skulle ta lunsjen der før vi dro til Trogir for å hente Merete og John Agnar Haugen. Da satte fruen foten ned! - Om han visste hvor snikskytteren lå? Det ble lunsj i båten!

12. juli

Vi hadde god seilvind til Trogir. Fikk ligge gratis i en flunkende ny marina, rett ved siden av noen amerikanere vi hadde ligget ved siden av i Palmizana. Merete og John Agnar fløy rett over hodene våre da vi var på vei tilbake til båten etter å ha gått i gamlebyen i Trogir.

Gamlebyen i Trogir foran bauen når vi ligger i marinaen

13.juli

Her er sjøsykebrillene i bruk igjen! Som dere nesten kan se, har vi ganske god bør.

Seilte tilbake til Palmizan igjen. Var en av de siste båtene som fikk plass der, i enden av pir B. Lå rett oppi alle ungdommene som var på sail-week.

Hadde god middag i bukta på den andre siden av øya. Da vi kom tilbake til båten, så det ut som at "alle" så fotballkamp, - enten i båtene, eller på restaurantene/barene. Vi hørte i alle fall lyd hver gang det ble et mål!

14. juli

Kursen ble satt mot Korcula by. En svær, tremastret "Falcon" kom i mot oss. Den var registrert på Malta, og hadde kurs mot Hvar by.

Vi kom oss fint inn i ACI-marinaen i Korcula. Hadde middag ombord og tok desserten på byen.

15. juli

Bytur i Korcula. Dro så ut mot utsjekkingshavn for å gå til Monte Negro. Overnattet i ei bukt på sørspissen av Mljet. Vi fikk plutselig uvær, og valgte å gi oss i stedet for å presse på.

Vi badet, og dro inn til konobaen vi hadde valgt dobben til. Fikk helt OK mat. Der var det også ei badestrand med palmeparasoller.

16.juli

Dro videre til Cavtat, forbi Dubrovnik for å sjekke ut av Kroatia. Ble liggende en hel stund før det ble vår tur til å bakke inn på tollbrygga. Mye svell ved brygga, gjorde at jeg satte ekstra stor pris på John Agnar. Han passet på at Aurora Polaris lå trygt og godt, mens damene kunne gjøre andre ting. Vi snakket litt om kapteinen som forsvant inn på tollkontoret i badebukse. Etter en times tid, kom han slukøret tilbake med beskjed om å kle på seg og ha alle papirene i orden. Så måtte prosessen gjentas! Etter to timer slapp vi fri! Vi kunne seile videre mot Monte Negro.

Da vi nærmet oss innløpet, fikk vi tordenvær, vind og regn så det holdt! Ganske spennende i grunn! Måtte ringe havnevesenet før vi kom inn, for å sikre oss en plass før de stengte. Det var som å seile inn i Hardangerfjorden! Friskt etter tordenværet, - herlig for en gjeng oppvarmede nordmenn!

Vi ble lagt inn ved siden av en Discovery 55, - produksjonsnummer 2 fra samme båtbygger som vår. Eieren hadde så mye på hjertet, at vi til slutt ble redde for ikke å få kveldsmat før vi skulle legge oss! :-)

17.juli

Vi leide bil og kjørte rundt fjorden. Nydelig, norsklignende landskap, - men med flotte, gamle byer, festninger og kirker på øyene.

Etterpå bar det opp i 1700m høyde i nasjonalparken. Der spiste vi pannekaker med honning og syltetøy, før vi gikk de 500 trinnene opp til mausoleet som lå på toppen. Fantastisk utsikt derfra!

Det var meningen vi skulle gå i Kotor om kvelden, men så fikk vi telefon fra marinaen om at de ville vi skulle flytte båten. Vi stoppet derfor på en landsens restaurant og spiste. Fin opplevelse det også!

18.juli

Sjekket ut fra Monte Negro ved middagstider. Det var for seint å nå Lastovo for innsjekking, så vi valgt Cavtat igjen. Denne gangen gikk det som smurt, og vi ankret opp i bukta etterpå, badet og koste oss.

19.juli

Dro videre mot Dubrovnik i 8-tida. Gikk tett inntil land for om mulig å "se" Silje Cathrin og Christian som kom dit 17.juli. De så i alle fall oss, der vi stod på dekk og viftet med det norske flagget.

Midt på dagen, etter lunsj, fikk vi besøk av 3 delfiner som lekte rundt baugen. Merete fikk filmet dem, og vi kan legge ut filmen dersom hun sender de til oss! :-) Dagens høydepunkt!

Vi bestemte oss for nok en oppankring i nordvestlige del av Mljet. Før det, fikk vi igjen se delfiner. I Pomena, spiste vi grillet kjøttmix på en av konobaene. Tror det var et av de beste måltidene for ekteparet Haugen :-)

20.juli

Startet rett etter morgenbadet, og spiste mens vi gikk ut av Pomena. Hadde ganske god medvind, - en times tid (halvannen), deretter ble det vindstille, og vi startet motoren. 

Gikk langs øya Korcula og stoppet i ei vik på sørsiden for å bade. La til i Vela Luka for natten, leide scooter og kjørte til Blato, Smokvica og Brna. Spiste til slutt middag på fiskerestaurant i Vela Luka.

21.juli

Kursen ble satt mot Vis. Vinden kom fra alle retninger, varierte veldig i styrke, faktisk opp i 32 knop. Stormvarsel over VHF-en. Ankret opp i 14-tida. Der var ingen flere plasser ledig, men vi måtte betale likevel, med forsikring om at hvis vi trengte noe, kunne vi bare ringe. Merete og jeg hadde en dametur på "byen". Handlet oss like vesker. Terje laget middag i båten, og etterpå satt vi ute og beundret lysshowet på himmelen over Trogir. (lyn)

22.juli

Våknet kl.02.00 av at det var varmt! Litt senere brøt uværet løs. Vi var engstelige for at ankeret kunne gi etter, så vi stod opp for å holde vakt. Det gynget noe skrekkelig, og vinden blåste opp i 35 knop inne i bukta.

Mange av de oppankrede båtene, startet motoren og gikk fram og tilbake inne i vika. Så, kl. 04, omtrent, våknet Merete av et brak! Hun fløy opp for å se hva det var. En seilbåt (utleie), hadde tørnet inn i baugen vår. Der lød høye stemmer og kommandorop. De hadde mistet ankerfeste, og deretter motorkraft. Etter det, ble de dradd av en gummibåt med kraftig motor, for å komme klar av de andre båtene. De hadde heist seilet, for om mulig å få noe styring på båten. Problemet var at gummibåten slapp seilbåten for tidlig, så den drev rett inn i blant annet vår båt. Terje og John Agnar og Merete, skyndte seg å få fram fendere. De la springere på båten, slik at den lå side om side med vår. Jeg lå nede i lugaren og kjente rykene fra båtene som lå inntil hverandre. Terje var redd vårt anker ikke ville holde to båter, så kapteinen lot båten drive inn mot land. Der fikk de lov å binde seg til en annen bøye og ligge fastbundet med en annen båt. Etter dette, ble vi sittende oppe alle fire til klokka var 5 om morgenen. Da hadde det stilnet såpass at tre av oss gikk og la oss. John Agnar ble sittende igjen som vakt!

Da vi andre våknet igjen i 8-9 tida, var det sol og blå himmel. Vi spiste frokost, og imens skyet det til. Til slutt ble himmelen blågrå i øst, og det begynte å regne. Vi hengte opp håndklær med klesklyper på presenningen for å beskytte oss mot regnet som skvettet inn. Så begynte det å lyne og tordne, og det høljet ned. Vi måtte trekke inn i salongen. Tordenværet kom nærmere, og til slutt lynte det og smalt samtidig, og heftige vindkuler rev ned håndklærne og la dem på dekk. Vi måtte folde hendene og be litt. Var ikke redde, men det var jo ikke hyggelige utsikter, all den tid vi hadde betraktet lysshowet i timevis inne på land kvelden i forveien. Vi hadde ikke så lyst å bli sittende inne i båten hele dagen heller. Da vi hadde bedt, stilnet uværet, det klarnet opp og ble sol. Vi bestemte oss for å gå i land, hvilket vi gjorde. Terje fikk en masse styr med dokumentasjon. Han gikk til alle etatene for å få hjelp, uten resultat. Baugen hadde fått skade på rekkverket. Det pekte nå nedover, istedet for å være rett. Vi måtte bare belage oss på ei natt til i Vis, og etter en bedre middag på en av konobaene, kunne vi sove fredelig neste natt.

Sånn så baugen ut etterpå!

23.juli

Etter å ha rapportert hendelsen til havnevesenet, kunne vi nå sette kursen mot Trogir igjen. Vi la til i samme havna hvor vi hentet Merete og John Agnar. Denne gangen gikk Merete og jeg I Trogir alene, mens Terje og John Agnar festet stropper i rekkverket på baugen, og brukte masta og vinsjen til å rette ut skaden. De klarte å få det til å se mye bedre ut enn det var, så nå må en vite om det for å få øye på at noe er galt!

Merete og John Agnar overnattet siste natt i båten.

24.juli

Vi tok avskjed, og Merete og John Agnar dro til et hotel i Trogir. De skulle tilbringe litt tid i Split også, før de reiste hjem på lørdag. Vi reiste videre mot Sibenik. Ankret opp ved innløpet av fjorden.

25.juli
Dro fra Kansvante og opp fjorden mot Krka. Måtte gå under to broer, før vi la oss til ved ACI-marinaen.

 










26.juli

Tok turistbåten inn til vannfallene i Krka. Mye fint å se.

27.juli

Jeg førte båten ut av Skradin og ut til havet. Så gikk ferden mot Kornati-øyene. Vi lå på dobbe i Lavsa, og spiste middag på en liten Konoba. 

Så kom uværet igjen, men vi lå trygt på gode mooringer. Den som sov lite denne natta, var en østerriker med en stor motorbåt (og godt vindfang). I morgentimene, da det var stilnet av, snurret båten hans i utakt med oss andre som også lå på dobbe. Da ble han veldig redd for båten sin. Han mente at vi ikke hadde festet oss skikkelig til dobben, for han kunne ikke se den. Det han ikke visste, var at vi hadde festet oss dobbelt til vår dobbe, og den lå tett inntil baugen. Etter hans utsagn var baugen vår bare 10-15 cm fra båten hans.

En liten katt som holdt meg med selskap mens jeg spiste fisken min.

28.07.14

Så drog vi videre opp gjennom Kornati, et goldt og om vinteren øde øyrike. Har du sett Kornati, har du sett Kornati. Det er ikke annet enn øde øyer og gastronomiske opplevelser i de mange konobaene som er i drift om sommeren.

Vi gikk gjennom et smalt sund, tråklet oss litt sørøstover og inn mot fastlandet igjen. Der gikk vi inn i marianaen i Biograd. Biograd er en nokså lik landsby som Baska Voda. Ikke spesiell, men likevel koselig. Vi ble der natten over.

Drog videre fra Biograd mot Zadar. Der var det mer å se. En fin, gammel bydel med bro over. Vi ble liggende i Zadar en dag lenger enn vi hadde tenkt.

30.juli

Uværet som skulle komme i natt, kom i formiddag. Det høljet ned, tordnet og lynte, men vi var i ei trygg havn, og det skjedde ikke noe mer med båten. Så er vi tilbake til der jeg begynte dette innlegget, bare at det vi ventet på, kom - og gikk. Og nå går vi nordover igjen - mot kaptinne Darias anbefalinger, og mot Kornati for å bade i en saltsjø på øya! Så det så!

Vi seilte opp langs øya Ugljan. Så at det mørknet veldig på babord side, og tenkte veldig på advarslene vi hadde fått. Nå var det for seint. Hadde vi først begynt, fikk vi fullføre. Sola skinte varmt og godt på den ene sida, jeg hadde begynt å leke med tanken på soling på dekk. Tre unggutter lekte seg med vannscootere, og det var jo ikke helt sikkert at skyene kom vår vei. Dessverre gjorde de nettopp det. Det begynte å skygge for sola, og himmelen svartnet. Ei lysere stripe hang under de svarte skyene, og snart var de over oss. Da skjedde alt veldig fort. Vinden økte raskt, fra nesten vindstille til 35 knop. Da minnet jeg Terje på at det var han som var kapteinen, altså, i tilfelle han hadde glemt det! Putene måtte raskt i sikkerhet, fram med regntøy, snu båten mot vinden og sakne farten. Det blåste sånn at jeg ble redd flaggstanga skulle knekke. Regnet drev inn i cocpiten, og alt var vått og utrivelig. Over VHF-en kunne vi høre at noen hadde trykket på distress-knappen. Det kom fram at de hadde veltet, og var helt fortvilte. De kunne ikke engang fortelle posisjonen sin eller navnet på båten. Til slutt klarte sentralen å roe de såpass ned at de fikk opplysninger fra dem. Vi kunne bare høre redningssentralen, ikke de som ba om hjelp.

Det hele stod på en times tid. Vi la oss inn mot land og gikk sakte mot vinden. Våre følgesbåter gjorde det samme. Til slutt kunne vi gå gjennom sundet mot Dugi-øya. Har nå fortøyd oss på en bøye, og skal ligge på svai i natt. Værvarslene for de neste dagene er meget gode! :-)

31.juli

Lucina/Brbinj. Etter å ha skaffet oss mange nye myggstikk (glemte myggspray da vi skulle ut å spise om kvelden) forlot vi Brbinj med kurs for Dugi øya. Her skulle vi bade i en saltsjø. Vi kom dit og la oss på svai på en bøye. Det var tidlig på dagen, før lunsj, så vi tenkte vi kunne ligge der et par timer og så dra videre. Da parkvakten kom, sa han at det kostet det samme enten vi lå to eller tjuefire timer. Da bestemte 1.styrmann at vi skulle ligge natten over, vente til alle turistbåtene var gått, og så gå i land og utforske området. Det gjorde vi. Vi hadde lunsj i båten, badet og koste oss ombord, og når vi hadde området for oss selv, om kvelden i 17-tida, gikk vi i land og fikk bade i den 30 grader varme saltsjøen. Etterpå tok vi turen rundt og fotograferte de steile klippene og så utover mot Italia.

1.august

Vi seilte videre innover i naturparken før vi begav oss videre mot Zirje. Bestemte oss for å ligge på svai der, slik at vi kunne gå tidlig mot Vis neste morgen. Var inne på konobaen og spiste middag, jeg hadde fisk, Terje svinekjøtt. Delte en pannekakedessert. :-)

2.august

Denne dagen startet før kl.6 om morgenen. Jeg stod opp og gikk ut. Observerte at det blåste over 7 knop fra nordøstlig retning. Da var det en som fikk fart på seg. Han hoppet i klærne, fikk inn badetrappa, dro ut genoaen, løste fortøyningen (fra bøya vi lå ved, midt inne i 30-40 andre båter som også lå på svai) og båten dreide fint og forsiktig rundt og gled lydløst utover bukta. Omtrent midt i bukta, ble storseilet rullet ut, og farten økte raskt mot 4-5 knop. Slik seilte vi i halvannen time, hadde frokost, observerte delfiner, til vi til slutt måtte starte motoren. Det har seg slik at vi lærer endel om vær og vind når man å engang har vært sammenhengende i over en måned rett over det våte element. Nå, kl. 8, er det stille og allerede varmt. Kursen er satt mot Vis - igjen. Da får vi et godt havstrekk, noe som er ganske behagelig når det er så stille og varmt. Håpet er at det skal begynne å blåse igjen rundt middagstider, slik at vi kan få vekk den ubehagelige motorduren og bare suse stille avgårde.

Baska Voda

Vi har ligget her noen dager, både for å ordne opp i saker og ting angående båten, og for at Terje skal reise til Frankfurt i jobbsammenheng. Dagene våre begynner som regel litt før sju om morgenen. Da har vi først et bad på stranda ved siden av båten. Dernest er det frokost, og avslutning av den med en kaffekopp, sittende i baugen eller på dekk. Så følger forskjellige gjøremål. Enten gjør vi innkjøp, eller vasker og rengjør i båten. Å eie noe, medfører alltid ansvar. Ettermiddagene har vi ofte en tur, enten på syklene våre, scooter eller leiebil. Innimellom må vi uti å bade for å kjøle oss ned. Hele tiden har vi kjøling på inni båten, ellers blir den uutholdelig varm innvendig. Luftkjølingen er også alltid på om natta, ellers hadde det vært så som så med nattesøvnen.
I går, søndag 6.juli, hadde vi oss en scootertur oppe i fjellene rundt B.V. Mye flott å se. Kroatia er et vakkert land.

Det er grønt og frodig, med høye fjell, elver, fjorder og strender. Folk her arbeider hardt, og det er alltid noen som lykkes bedre enn andre. Vi oppsøkte en vingård, Konoba Kunjak, som var en av de som ved sitt iherdige arbeid, hadde fått seg et meget bra levebrød. De hadde mange bein å stå på. Foruten å drive restaurant, med meget god og tradisjonsrik mat, laget de sin egen vin, snaps og likør, honning, olivenolje, kremer og kona på gården laget forskjellig håndarbeid som hun solgte.  Maten vi fikk, var meget god! Jeg hadde gresskarburgere med ost til, og Terje hadde kjøtt, meget smakfullt og mørt, kokt i tomater og vin. -Og så drakk vi hjemmelaget limonade til, leskende i varmen.
Tirsdag var jeg alene i båten. Der var stormvarsel denne dagen, men det eneste som kom, var noen tordenbyger, så var det like varmt igjen. Jeg brukte tida på skjønnhetssalong med medisinsk massasje av rygg og nakke, pedikyr og stell av håret. Da jeg var ute derfra, var tordenværet over, og jeg fortsatte med rydding og stell av båten og klesvask. Om kvelden var jeg sammen med Ingrid og Ole Bernt og Ingrids søster, Eva og hennes mann på restaurant Panorama. Det var en hyggelig kveld, med god mat og underholdning.

Terje kom tilbake etter midnatt, og morgenen etter dro vi til Hvar by for å plukke opp Ørjan og Oddveig, hennes bror og hans kone. Vi hadde motvind og motstrøm i Hvarkanalen, så det tok sin tid å komme til Hvar. Der fikk vi ligge til kai i 10 min. Grunnen var at det var veldig vanskelig å ha båten liggende til kai med de dønningene og strømforholdene vi hadde i dag. Vel om bord, dro vi videre mot Korcula og Vela Luka. Vi fortøyde i en av mooringene, bøyene utenfor kaien, og fikk ungdommene i land. Etterpå spiste vi middag sammen i Vela Luka.

Neste dag dro vi inn til byen med lettbåten for å gjøre noen nødvendige innkjøp. Vi hadde begge to glemt ut at butikkene stenger kl.12 og åpner igjen kl.17, så da ble vi gående litt rundt på måfå. Fikk handlet litt mat, og satte kursen mot Vis.
I Vis by, var der ikke plass til oss, så vi måtte ankre opp i Kut, landsbyen ved siden av Vis. Morgenen etterpå, tok vi lettbåten inn til Vis for å ordne med avgifter hos havnesjefen. Deretter igjen noen nødvendige innkjøp av god økologisk mat (frukt og grønt).
På mitt ønske, forlot vi Vis ved middagstid med kurs for Solta. Der har vi ikke vært før. Da vi var kommet godt klar av Vis, fikk vi veldig god bør. Seilingen gikk forholdsvis raskt, særlig da vi nærmet oss Solta. Vi hadde en vindstyrke på opp i 15 knop, og seilte med en SOG på 9-10 knop. Nå ligger vi fortøyd blant "de store gutta". i en flott marina. Her var så mye å se og være opptatt av, at vi tok oss en "walking dinner". Senere fikk vi besøk av andre nordmenn som også lå fortøyd i samme marina. Fant ut i løpet av passiaren at vi i alle fall hadde felles kjente!

Juni og begynnelsen på juli, sammen med Eva og Mats

For å si det slik, så er ikke blogging vår sterkeste side, i alle fall ikke når vi må gjøre så mange grep som vi har gjort i forhold til dette. Nå er vi imidlertid her igjen med oppdateringer før vårt første besøk går i land. Vi kom til Baska Voda (Makarska) mandag 23.juni 2014. Landet i Zadar, leiebil i tre dager.

Eva og Mats hentet vi i Dubrovnik 25.06.  Om kvelden reiste vi noen kilometer opp i lien til en liten bygd med 8-10 hus deriblant et lite lokalt vertshus som serverte nydelig Kroatisk mat. En av kelnerne fant litt ut på kvelden frem trekkspillet og ble akkompagnert med sin fine lokale sang og spill av noen av gjestene. Et flott opplevelse.

Utsikt over mot Brac med Pia og Terje foran

Utsikt over mot Brac med Mats og Eva foran

Dagen etter kastet vi loss og dro til Korcula.

Mats på baugen på vei mot Korcula

Det fordi vi ikke stoppet i Dubrovnik. Korcula by er Marco Polos fødested. Der selges antikt navigasjonsutstyr til kjøpelystne turister. De er naturligvis meget stolte over sitt bysbarn, noe som er lett å forstå. Byen er fin, den, og ligner mye på Dubrovnik.

Foruten å se den fine, gamle byen, spise på restaurant og kjenne på atmosfæren, fikk vi en frisk badetur med lettbåten. Vi var ikke der ennå at vi hadde fått oss badesko, så vi var et noe ynkelig syn da vi gjorde strandhogg og haltet oss uti for å bade. Forfatteren valgte minste motstands vei, og ble på land for å dokumentere hendelsen. Vi returnerte til båten, søkk våte alle fire. Badetur ble det på alle sammen, selv om ikke alle gikk uti.

29.05.14 Vi har nettopp forlatt Mljet nasjonalpark, hvor vi lå oppankret i vestlige del av øya. Vi lå som eneste båt midt på dagen, men da vi kom tilbake med lettbåten fra Porto Pomena, var der to båter til. Den ene var en stilig 60 fots seilbåt med finner ombord. Vi svingte bortom, hilste på, og beskyldte dem for å forfølge oss. De hadde nemlig vært våre naboer i Korcula. :-) Mljet er som nevnt nasjonalpark. Vi tok oss en liten tur til et kloster som lå på ei øy i en innsjø på øya. Der var mulighet for å leie både sykler og kanoer/kajakker for å komme seg rundt. Vi valgte turistbåten. :) Det ble ei fredelig natt under stjerneklar himmel! Vi kastet loss fra Mljet kl.09.45, med kurs for Lastovo. Kom dit rett etter middag. Vi hadde bestilt bord tidlig, og det viste seg at det var en bitte liten, koselig landsby. Vi koste oss i land på restauranten vi hadde reservert bord, i mange timer. Damene hadde fisk på menyen, mennene valgte kjøtt. ;)







Dagen etter la vi kursen mot Vela Luka, andre enden på Korcula. Det viste seg at vi skulle få god bruk for boarding-ringene, les: Eventyr-brillene. Eva og Pia tok seg riktig godt ut i disse, og i tillegg ble de IKKE sjøsyke. (Vi har hørt om personer som prøver å skjule røde øyne med mørke solbriller, men her er det andre ting forfengeligheten prøver å skjule.) Det hadde nemlig blåst friskt hele natta, og sjøen hadde ikke lagt seg ennå.

Også denne dagen la vi tidlig til i Vela Luka. Bare kapteinen ble igjen i båten for å ta seg av saker og ting en kaptein har å gjøre, mens vi andre var ute og sved av kortene.

Da vi returnerte til skuta, var kapteinen klar med kyllingsalat, og fruktsalat til dessert. Hvor skal det vel ende?

01.07.14 For øyeblikket duver vi utpå bøljan blå, mellom Korcula og Vis. Seilet er oppe, og skuta gjør 4,5 knops fart på GPS-en. Nå står det Snickers og kaffe på menyen, etterpå brokkolisuppe. Ankom Vis 15.30. Perfekt "landing" ved fruktmarked, resepsjon og marina-toalettanlegg. Vi hadde en relativt fredelig ettermiddag, med shopping og tur på promenaden.

I kveldinga leide vi bil og kjørte over øya. Vi måtte jo på toppen for å se alle stedene vi har vært! Som en kan se av bilde er der alltid noen som må praktisere modelloppgaven sin. (Vi skal prøve å få litt rabatt ved neste leie!!)

Vi hadde bestilt bord på konoba Golub, oppe i skråningen 4 km fra Vis by. Et fortreffelig måltid fra grillen der! Fantastisk stemning!

Neste formiddag hev vi trossene og seilte til St. Klement øyene, noen øyer rette utenfor Hvar by på øyen Hvar. Som en kan se på bildene under var det ikke bare vi som syntes disse øyene var fine. Vi var tidlig ute og fikk en fin plass på "senior" siden av havnen. På den andre siden kom der inn ca 20-30 båter med bare ungdommer, ca 8-10 på hver båt med full musikk og dans på hvert dekk. Vi gikk en fottur over til den andre siden av øyen hvor vi hadde bestilt bord på en restaurant og syntes det bare var koselig med selskapet i havnen.   

Når vi kom tilbake til båten ut på kvelden hadde alle båtene med ungdommer gått til ro og vi hverken så eller hørte noe fra deres båter. Vi hørte derimot musikk fra nabobåten med 6-8 godt voksne russere som hadde utstyrt båten med diskolys og DJ. På tross av denne musikken fikk vi sove og våknet tidlig til avslutningsseilasen for Mats og Eva. De gikk på land på Povlja, Brac.