Mljet-Korcula 22.juni 2015

Tillater meg et innlegg på norsk, siden det var noe misnøye å spore med de vi har skrevet til nå!

Natten 21.-22.juni, lå vi i nasjonalparken på Mljet. Hadde en tur bort til havna med lettbåten. Det var så mye bølger, at noen av oss fikk en god del buksevann, hvis dere forstår hva jeg mener! Etter å ha handlet nødvendig mat, spist "barracuda-liknende" fisk på restaurant, fant de som hadde fått buksevann ut at de heller ville gå på veien bort til bukta hvor de hadde ankret opp. Da kunne de jo bare bli plukket opp av de med lettbåten. God deal! Den ene halvdelen kavet for å få liv i Yamahaen, uten å lykkes. De måtte rett og slett ta årene til hjelp, mens de med buksevannet vandret trøstig i vei og priset seg lykkelige over at ungt blod hadde den verste jobben. Begge halvdelene hadde heldigvis lykt, for det var stummende mørkt, bortsett fra månelyset, da! For det var jo månen som skulle lyse opp veien, ikke lykta, mente halvdelen av de som hadde fått buksevann, helt til vedkommende trådte over og nesten landet på veien. Fortsatt var det ikke nødvendig med lykt! Etter en ganske kort vandring, kom ankerlyset til syne, og de med buksevann pustet lettet ut. Men hvor var de med lettbåten? Heldigvis var det to som hadde med telefon, en på hvert lag! De med lettbåten, hadde måttet ro hele strekningen, hver sin gang, men nå var det ikke langt igjen. Da måtte de med buksevannet finne en påstigningsplass, men helst uten lykt!!! De snudde og gikk litt tilbake, men veien ville ikke helt samarbeide, så den tok rett og slett "hykkas" på vedkommende som ikke ville bruke lykt! Det resulterte i skrubbsår på både armer og bein hos den samme som nesten hadde hilst på veien fra før av. Slukøret fant de stien ned til sjøkanten, ved hjelp av lykta denne gangen. Omsider dukket lettbåten opp, lett å se på grunn av hodelykta de hadde. Vel oppi Aurora Polaris, kunne sårene plastres, og mannskapet kunne gå til sengs.

I morges, etter frokost, hadde de unge et morgenbad! Mljet er som sagt en nasjonalpark, med et yrende liv både på land og i vann. De som badet, fikk fiskene helt innpå seg, og de fant ut at de ville prøve å gi dem brødsmuler. Fiskene spiste rett og slett av hendene deres! Det var en stor opplevelse!

Nå seiler vi i retning Vela Luka! Vi må gå ved hjelp av motor, for det er helt vindstille.