Torsdag 30.juni

I dag har jeg tatt alle velmente råd alvorlig! Har bare vært ute når det var strengt tatt nødvendig, og da jeg forlot skuta, var skylappene på. Fikk gjort alt jeg hadde satt meg fore, og satt godt plassert innendørs i ettermiddag da jeg hørte noen rope. Skylappene var fortsatt på, og jeg tenkte at ingen vet at jeg er her, derfor satt jeg musestille helt til telefonen ringte. Det var Terje! Hvor jeg var? I båten, selvfølgelig! Det er litt vanskelig å komme inn uten at du åpner! Hodet over kanten….. Jovisst! Der var han jo!
   Han hadde reist i over 10 timer. Edel Marie kjørte ham til flyplassen. Det var 8 timer siden han hadde spist, og jeg hadde ingen mat klar, så da skulle vi gå ut og spise. Vi travet gate opp og gate ned, men ingen restauranter var åpne. De spiser litt seint på kvelden her på øya. Endelig, etter tre og en halv time fra han kom, satt vi på en restaurant! Da var han halvdød av sult!
   Nå småsover han ute i cockpiten, mett og god, og intet fyrverkeri er hørt foreløpig. Alt er stille og fredelig, som om ingenting har skjedd. Rart hvordan ting kan fortone seg……
   Kan jo alltids lage et lite scenario ut av det svære militærflyet som patruljerte kysten i lav høyde da vi satt på restauranten, men det skal jeg la være i denne omgang. Det fløy bare over oss et par ganger :)