Torsdag 28.juli

Det var, og er meningen at vi skal forlate Menorca i dag. Vi våknet ganske seint, klokka var 08.30 (gjennomsnittlig for oss fire). Svein satt i cockpiten, da det lokale bakeriet kom og kastet ferskt brød oppi båtene som lå ved brygga. Da var det ikke annet å gjøre enn å lage i stand frokost. Deretter kjørte vi ut til fortet, innløpet av fjorden for å fotografere (dette gjorde kapteinen for kaptinnen, fordi han trodde hun gjerne ville det) før vi gjorde innkjøp for mange dager i sjøen. Kaptinnen er like fortvilet hver gang hun ser mengdene som skal presses inn de forskjellige stedene i båten.
   Vi sjekket ut, og var klare til å seile, men så måtte kapteinen i samarbeid med Ed Goose-etellerannet sette opp iridiumnettverket. Det var ikke enkelt. Plasseringen av nettverket i båten og kapteinens kropp er ikke helt kompatibelt ennå. Ser ut for at han trenger noen uker til med seiling før han klarer å krype inn i lukene.
   Fra spøk til revolver: dette MÅ være på plass til seilingen over Atlanteren; satellittkommunikasjonen, mener jeg. Derfor må vi finne oss i at det kan ta tid. Timingen for dette kan jo diskuteres, men vi er veldig tålmodige. Vi må bare ut før kvelden kommer.
   Det viste seg at vi ikke gikk ut i havet likevel. Jeg måtte bort på marinakontoret for å forlenge oppholdet. Nå skal vi spise et lammelår som har ligget i ovnen i 4-5 timer. Det blir med andre ord en liten fest for iridiumen som ikke er oppe og går ennå.
   Så litt fortid igjen: Etter kl.21.00 gikk vi tur innover mot byen. Den heter Mao, og er ganske sjarmerende. Snakket med noen fiskere som lå og ventet på å gå ut med båten sin kl 24. De forklarte oss på spansk hvordan de brukte fiskeutstyret, og var henrykt da kaptinnen kunne “pocito” (litt) spansk. Litt bortenfor lå “The world”, leilighetsskipet som for mange år siden var verdens største. Nå så det ikke så veldig stort ut lenger. Vi fortsatte opp trappene og inn i byen, og nå hadde kapteinen flaks, for her var det appelsinis! Han gikk fra isbar til isbar og prøvde hvilken som smakte best.
   Vel tilbake i AP, skulle vi finne ut litt mer om ARC-16. Da kom det fram at mennene hadde klart å registrere seg med 100%, mens damene (og her var det viktig å poengtere: LÆRERNE) ikke hadde klart mer enn hhv 23 og 98%. Da var det noen som fikk vann på mølla! Nå skulle DE ta hånd om bloggen, og hevnen skulle være riktig søt! Her satt altså fire akademikere og kavet med å fylle ut to registreringsskjemaer uten å lykkes med å få dem 100%! (Det ble veldig viktig for lærerne å få med det!)
   I morgen drar vi ut på bølgen blå igjen. Da blir det lite blogging.

Onsdag 27.juli

Denne natten hadde vi en virkelig god seilas. Stødig vind fra vest-nordvest, måneskinn, noen ganske få skip som passerte, stille og fredelig.
   Gikk inn i fjorden på Menorca, og fikk plass i marinaen innerst inne. Ligger ved siden av en profesjonell (semiprofesjonell, som han selv sier) seiler. Nå skal sjøvannspumpa sjekkes for å finne ut hva som har gått galt.
   Her blir det både nåtid og fortid! Etter arbeidet leide vi bil og kjørte til et fyr, hvor vi både fotograferte og kikket oss om. Badet på ei strand som ikke var overbefolket. Det var sikkert bare 500 mann/kvinns der. Deilig med litt avkjøling. Som dere forstår, er det varmt igjen.
   Denne øya har mange kornåkre. Så lite til det vi forbinder med Middelhavets oliventrær, druer og mandler. Ellers er det nok turisme som er en stor del av livsgrunnlaget for befolkningen.

Tirsdag 26.juli

Til slutt var jeg den eneste våkne i flokken. Alle var i cockpiten, men de sov. Utpå formiddagen våknet de til igjen. Denne bloggen skal være fri for skittsnakk, men av og til tvinger det seg fram, selv om man har vokst opp i møblert hjem! Da kapteinen endelig våknet til, og hadde hatt seg en tur nedenunder, kom han opp ganske blek om nebbet. Vi lå godt over på babord side, og det var saker og ting der nede som ikke virket ordentlig. Han hadde hatt en skikkelig drittjobb, noe som førte til at han ble satt helt ut de neste timene. Håper bare doen virker skikkelig når vi ligger vannrett igjen, ellers må det annonseres hver gang kapteinen eller kaptinnen skal på do: -at nå må kursen endres slik at båten ligger vannrett!
   For en av oss gikk resten av dagen med til oppkast (det var ikke kapteinen). Vi hadde i alle fall vind nok å seile på. For øvrig må det nevnes at vi nå har god bruk for klær igjen. Bukser og vindjakker er på, og Tone og Svein lurer på om det bare er skryt med all varmen vi har snakket om.
   Mot kvelden fikk vi en riktig fin og stille seilas, og takket være et plaster bakom øret, så det ut til at den sjøsjuke også kom seg igjen. Vaktene ble fordelt slik som forrige natt, for nå var nykomlingene utsovet.

Mandag 25.juli

… men det var ikke så lurt dersom det var her vi ville bade. Kapteinen startet nemlig motoren 06.11, og ville vi bade da, måtte vi i tilfelle henge på slep. Natta var ikke særlig rolig. Jeg våknet flere ganger, og jeg hører rykter om at det var flere som ikke sov så godt. Vi fikk en flott, rød soloppgang, og morgenen startet ganske kjølig. Tone var styrmann i dag. Hun loset oss trygt mot Korsika, for jeg ville gjerne se Bonifatio.
   Heldigvis syntes de andre også at det var kjekt. Da vi skulle inn den trange åpningen, overtok kapteinen. Vi andre knipset i vei, og vi så snart at det ville ta lang tid å legge til og gå i land, for det var mange båter, og store båter der inne. Vi snudde “på en femøring” og gikk ut igjen. Så satte vi kursen mot Menorca. Nå blir det nattseilas igjen, og trening for den store over Atlanteren. Vi fikk raskt en OK vindretning og kunne igjen seile.

   Jeg stekte pannekaker, og Terje satte brøddeig. Begge deler var vellykket.
   Kl.21.00 fikk Terje en sværing på kroken. Jeg håpet inderlig at han ikke fikk den inn, noe han heller ikke gjorde. Tone fotograferte, men det viste seg at det ikke var noe der som kunne bevise den store fangsten.
   Vi delte vaktene mellom oss slik at Svein og Tone fikk første del, kl.23-03, og Terje og jeg kl.03-07. Da vi kom opp, var sjøen ganske røff. Vi hadde vind og strøm mot oss, og kunne se at de nyankomne følte ubehag. 

Søndag 24.juli

Værmeldingen sa at denne dagen skulle vi ha tordenvær og regn. Vi våknet til et nydelig solskinn, og ingen tegn til de dystre spådommene. Hadde søndagsfrokost, og etter at bilen var levert, hadde vi planlegging og avklaringsmøte. Det var mye som skulle drøftes og snakkes om, men vi var ferdige litt før 11. Vi bestemte oss for å ligge på svai på isola Maddalena første natt. Deretter ville vi gå sør på Corsica.
   Svein var styrmann størstedelen av dagen. Vi startet med motor, men kunne snart sette segl, noe vi syntes var deilig. Noen av oss måtte ha på spesialarmbånd, og etterhvert supplere med noen kule briller. Svein kommenterte noe med at det nesten var som å ha øyne i nakken….. i allefall i flere retninger :D
   Vi fikk beundre massevis av svære, flotte skip. Det ser ut til at Sardinia er in-stedet for denne kategorien fartøy.
   Etterhvert la vi merke til at det mørknet i den retningen vi kom fra, og snart hørte vi tordenskrallene. Så kom de første dråpene. Omtrent halve seilturen hadde vi regn, men ganske rolige vindforhold. Vi plukket ut ei oppankringsbukt på Maddalena. Da vi ville legge til der, kom en mann i lettbåt bort og sa at vi bare kunne ligge på bøye, men at vi i neste bukt kunne bruke eget anker. Vi valgte neste bukt. Middagen hadde vi satt på undervegs, så da vi hadde ankret opp, var den nesten ferdig. Da var også regnværet over. Etter middagen måtte Svein uti og bade. Vi andre hadde heller lyst å vente til i morgen.

Tone og Svein Nybø

Lørdag 23.juli

I morges var det gråvær, herlig regn, perfekt for dagens gjøremål. Etter frokost, gikk kapteinen i gang med spyling av hele båten. Kaptinnen tok det innvendige. Det måtte shines opp til neste par ut. Det vi ikke tenkte på, var at når det regner her, blir det ikke nødvendigvis kaldt. Og så var det dette her med luftfuktigheten! Det dryppet og rant av oss begge to, og så tørket det ikke! Det ble en prøvelse på tålmodigheten hos oss begge. Midt i strabasene, hørte kaptinnen at det sildret og rant et sted inni båten. Vi ble enige om at lyden kom fra under en av gulvlukene. Under den ene, oppå vanntanken, var det vann! Så gikk en alarm. Ei av vannpumpene virket ikke! Kaptinnen sjekket kontrollpanelet, og så at gråvannstanken var full. Vi fikk i alle fall tømt den. Så måtte kapteinen pumpe ut vann manuelt.
   Etterpå leide vi bil. Vi skulle hente Tone og Svein, men først skulle vi handle mat og stue inn i alle tomme rom. Det ble noen diskusjoner undervegs, - hva skulle kastes, og hvor skulle ting og mat lagres. I tillegg ble det litt ampert fordi søppelet måtte sorteres i denne havna, og det faktisk ganske mye! Det var papir, papp, vått avfall, glass, metall, plast (alt på italiensk, og kaptinnen visste ikke hvilken dunk som var restavfall)!!! Vi hadde ikke mer enn tid og sted, og så måtte kapteinen ha seg en dusj før vi skulle hente våre atlanterhavskrysservenner på flyplassen i Olbia.
   Tone og Svein hadde reist lenge, og vi bestemte oss for å spise på en italiensk restaurant før vi gikk i båten. Da vi endelig kom oss ombord, måtte vi heise ARC-2016 flagget. Det skal nå henge oppe resten av dette året.

Fredag 22.juli

“Jaja, Elisabeth, nå går båten!” pleide alltid min farfar å si. Det var akkurat det den gjorde. Klokka 06.00 startet motoren, og Pia Elisabeth fløy ut av senga. Det er ikke det kjekkeste hun vet å bli vekket på den måten, for der blir alltid mer bevegelse, og får hun ikke mat med en gang, er faren for å bli sjøsyk ganske stor.
   Det var ingen grunn til engstelse, for roligere sjø enn vi har hatt i dag, går nesten ikke an. Det har vært disig og varmt hele dagen. Vi har til og med hatt noen store vanndråper fra skyene, men de tørket med en gang. Vi ruslet langs land og kikket på alle grottene langs østkysten av Sardinia.
   Fikk tatt en aldri så liten treningsøkt på dekk mens det ennå var sval temperatur. Ikke de kjempestore opplevelsene i dag heller, men det er godt at tempoet ikke alltid er like høyt.
   La til i Puntaldia, litt sør for Olbia kl.15.30. Da hadde vinden økt til over 20 knop, og innløpet var trangt som bare det. Terje ringte til marinaen, og de sendte enn mann med lettbåt ut til oss for å lose oss trygt inn. Det gikk veldig fint for seg. Jeg gjentar for meg selv noe jeg hørte en gang vi la til: "It's all about the crew!" Like fristende å gni det inn hver gang!
   Ved å ligge her, ble det ikke så langt å kjøre til flyplassen i morgen. Nå i ettermiddag har folk gått forbi båten vår, akkurat som da vi lå i Baska Voda. Ei eldre dame sa til meg på italiensk at hun syntes vi hadde en fin båt. Jeg takket henne på italiensk og satte tommelen i været.
   Rett før vi skulle legge oss, gikk vi en liten tur bortover bryggene. Det viste seg å være en fornem liten marina, med eksklusive butikker, gallerier og restauranter. Her var alle “pappaguttene” og spilte biljard og hørte på orkesteret som spilte gamle hit-er fra da vi var unge. Vi kjøpte oss hver vår is, og returnerte til båten.

Torsdag 21.juli

Denne dagen har vi brukt til å forflytte oss nærmere ankomststedet til Tone og Svein. Har seilt på slør, og bare nytt tilværelsen. Terje har bakt boller, og vi har snakket med barn og barnebarn på FaceTime.

   Ligger nå oppankret i ei fin bukt med badestrand. Det første vi gjorde, var å finne badestigen og komme oss uti. Guardia di finanza tok seg en runde rundt oss for å kikke, men de tok ingen kontakt. Vi satt ei stund på dekk og beundret solnedgangen. Nå, kl 21.00 begynner det å mørkne.

Onsdag 20.juni

Vi hadde planlagt å ha bil i tre dager. Dette var den andre dagen. Tok det med ro fra morgen av. Vi hadde ingen ting å haste avgårde for. Jeg vasket sengetøy og håndklær. Der var god klestørk, både med og uten vind. Laget til en enkel lunsj i båten, før vi tok med oss det viktigste for å kjøre en liten tur i dag også.

   Kystveien på østsiden stakk av med seieren. Denne gangen skal også bilder få tale litt. 

  

  

  

   Vi hadde sett et kupert område på kartet. Der var massevis av hårnålssvinger. På begge sidene av veien, vokste der oleander i nyanser fra hvitt til dyp rød. Småbyene klorte seg fast i bratte skråninger og fjellsider. Over alt var det noen som dyrket noe.

  

  

   I det vi nærmet oss nedstigningen, spurte Terje meg om det var skyer eller røyk vi så. Jeg var nokså sikker på at det var røyk, for himmelen har vært helt skyfri etter stormen. Ettersom vi kjørte så det 

skumlere og skumlere ut. 

  

   Kan vi kjøre på denne veien? Selvfølgelig! Vi ville sikkert få vite noe dersom der var risiko for noe farlig. Ikke lenge etterpå, møtte vi på en vegsperring. En politibil med blålys stoppet oss. Konstablene, en mann og ei dame, nektet oss å kjøre videre. På spørsmål om de hadde kontroll, benektet de det. Den kvinnelige politien var ei myndig dame, og hun snakket kun italiensk og fransk. Jo mer spørrende vi så ut, jo høyere gapte hun. (På italiensk, og jeg kjenner noen som gjør/har gjort akkurat likt!) Over oss kretset småfly og slapp vann over flammene, og rett over bilen vår fløy et helikopter med en stor pose vann. Jeg håpet at det ikke slapp vannet i hodet på oss, men Terje mente det ikke hadde gjort SÅ farlig. Det var tross alt 36 grader. En liten avkjøling kunne ikke skade! 

   

  

  Politidama gav seg ikke. Hun ropte og gestikulerte, og til slutt kom det noen ungdommer (hvorfra vet jeg ikke, men de kom den veien vi ikke fikk kjøre). De måtte love dama å geleide oss rundt brannen. Vi kjørte lydig etter, helt til Terje mente at nå fikk det holde. Da tutet ungdommene voldsomt, og gestikulerte ut vinduene. Vi måtte bare se å følge etter dem helt til vi var på riktig spor! Da slapp de oss!

  

   Vi kom til den byen som hadde fornminner fra romertida. Der kjørte vi inn til fortauet. Vi gikk ut av bilen for å se hva som nå skjedde. Der kom en svær saueflokk inn i bygatene. 

  

Gjeteren kjørte bak. Sauene skulle inn den samme veien som oss.

  

   Undervegs tok de seg en jafs av naboenes hekker. Vi hengte oss bakpå gjeteren, og klarte til slutt å komme fram. Der mistet vi sporet. Vi kunne ikke se hvor vi skulle, så vi gav opp hele forsøket.

  

  

   Bilen var som sagt leid for tre dager, men vi syntes at nå var vi klare for en forflytning. Vi ble enige om å levere den i dag, og seile videre i morgen tidlig. Det var lettere sagt enn gjort. De kunne nemlig ikke tilbakebetale den ene dagen. (Vi hadde forhåndsbetalt) Først surmulte vi litt, og sa at da ville vi ha bilen likevel, men etter å ha tenkt oss om, bet vi i det sure eplet og aksepterte situasjonen. Nå planlegger vi å dra videre i morgen tidlig!

  

   Her, ca 4 timer at vi beskuet brannen kan en se røyken som ligger som en sky over Villasminius ca 2 timer kjøring fra brannområde.

Tirsdag 19.juli

Tidlig morgen, svalt og stille. Jeg kom meg ut av sengen kl.05.10. Alt måtte skje i en fart, siden vi visste turen fra båthavna til flyplassen ved Olbia, tok i overkant av fire timer. Heldigvis klarte vi det i meget god tid! Det var trist å ta avskjed med våre gode venner, men vi sees igjen i slutten av august. Vi har hatt massevis av gode opplevelser sammen.
   Resten av dagen ble brukt til å gjøre noen nødvendige innkjøp av utstyr til båten. Der er stadig ting som må fornyes og forbedres. Vi kjørte litt nordover for å se stedet vi kom til for tre år siden. Det var da jeg og Terje seilte båten alene, nesten non-stop fra Altea til Kroatia. Palau på Sardinia ble da vår eneste bunkringsstasjon, både av drivstoff, mat og vann. Måtte bare se hvordan det så ut, og om jeg husket riktig.
   Deretter dro vi tilbake til Villaminius, riktignok en annen vei for å få se mest mulig av øya. Vår konklusjon er at dette må være et annet land enn Italia! Terrenget er kupert, med fjell og daler. Det er ei vakker øy, med massevis av artige fjellformasjoner. Oleanderen blomstrer overalt, og danner alleer med hvitt, rosa, rødt og ferskenfarget. Der er grønt og fruktbart, og temperaturen er ikke så intens som på Sicilia. Å kjøre fra den ene enden, sør-nord, tar i underkant av seks timer. Vi synes øya gav mersmak, og kan anbefale den på det varmeste. Strendene er fantastiske, med krystallklart vann, og den fineste, hvite sanden dere kan tenke dere. Her er så ryddig og rent som vårt eget land. Her blir ting vedlikeholdt, og det flyter ikke av søppel. (Riktignok vet vi at ingen regel er uten unntak, men vi så ikke mye søppel.) Bilparken er forholdsvis ny, og nesten ingen kjører rundt med bulker og skraper i lakken.

Mandag 18.juli

Etter en lang og rolig nattseilas, gled vi stille inn i Villasimius på Sardinia. Fylte på litt drivstoff og ble geleidet til en plass for oss selv. Vi har nå lært at man ikke bare skal spørre om pris først, men også forlange å få det skriftlig. Hva priser angår, har de fleste italienere svært selektiv og dårlig hukommelse.
   Da vi hadde fortært frokosten, og en hel stund senere, pakket vi badetøy og gikk for å spise pizza (lunsj) før vi gikk på stranda. Terje og jeg har vanligvis ikke så god greie på strender, men vi kunne se at denne var flott! Aldeles krystallklart vann, nydelig sandbunn, og ypperlig badeplass for familier.

Så har vi da heller ikke sett så mange strandselgere noe sted som her. De solgte de vanlige greiene, som solbriller, hatter og smykker. I tillegg var det noen som drasset rundt med hele klesstativ med strandkjoler. Dette var bare noen eksempler.

   Det var deilig å bade. Ikke så varmt som på Malta og Sicilia, men akkurat passelig for nordmenn. Vi klarte å holde ut i nesten to timer, men da var det faktisk meg som ville gå tilbake.
   Terje gikk for å leie bil, og vi ordnet oss for kvelden. Så skulle vi lete etter restaurantene vi var blitt anbefalt. Det var ikke helt lett! Til slutt fant vi en tilfeldig. Da var vi så sultne at vi gav opp den vi hadde reservert plass på via tlf. Det viste seg å være et bra valg. De sa vi var de første norske turistene de hadde hatt - ever! - Og de ønsket oss velkommen tilbake. Dette var siste kvelden Edel Marie og Tor var med oss. Vi er svært takknemlige og glade for at de har villet være med oss, og ønsker dem en fortsatt flott sommer videre. Tirsdag morgen, kl.05.30, skal vi stå opp og kjøre dem til flyplassen i Olbia.

Søndag 17.juli

Vi hadde gjort opp for oss i marinaen kvelden før, gjort alt klart for avgang, gitt beskjed om at vi ville gå tidlig, noe vi også gjorde. Kl.06.00 gled vi ut fra kaien. Det blåste fortsatt opp mot 20 knop, men vi gikk en god stund på motor. Vi har også seilt litt. Fikk helt riktig vindretning ift målet på Sardinia. Har hatt passelig frisk vind, rundt 25-27 grader. Litt soling på dekk har det også blitt.
   Kl.17.40 fikk Tor en 8kg tunfisk på kroken. Da ble det liv i leiren! Tre blodtørstige, og en som straks meldte seg inn i dyrebeskyttelsen. Hun forlangte at snøret skulle være inne i båten, men ingen hørte på det øret. Foranledningen for fangsten, var et bytte av krok. De hadde fisket med en hvit blekksprut i time-/dagevis, men ingen lot seg lure. Da fant kapteinen fram en ny, glinsende krok som Tor hengte på, kysset og heiv uti. 10 min etterpå var fangsten et faktum. Den nyinnkjøpte kleppen brakk og for på sjøen. Fram med skjærefjøl, filetkniv, snor og vekt. Etterpå hang de fisken på slep etter båten. Jeg mente at vi ikke måtte lokke haien etter oss, men det lo de bare av. Ikke lenge etter den første fisken, bet der på en ny. Den var omtrent lik i størrelse, og ble sluppet ut igjen. Da tok de inn snøret.
   Siste måltidet ble tunfisk med kokte poteter, gulrøtter  og broccoli. Det var deilig, og vi har mye igjen i fryseren.

Lørdag 16.juli

Vinden var oppe i 32 knop inne i havna i dag morges, kanskje var den sterkere. Det var ikke tale om å dra i dag heller! Etter frokost, som var sen, bestemte vi oss for shopping i Trapani. Gikk mot bussholdeplassen og ventet. Der kom bussen! Vi skulle til sentrum. Der er sentrum, pekte bussjåføren, underforstått: pell dere ut og gå! - Og vi gikk og gikk! Handlegata er lang, og det var en time til butikkene stengte. Men vinden var på vår side, - heldigvis! Vi fikk fin kjøling, og det var helt perfekt for en lang spasertur.
   Først trålet vi hele handlegata uten å gå inn noe sted. (Kapteinens strategi) Så ble butikkene scannet, og vi kunne gå til aksjon. Problemet var bare det at når butikkene tok siesta kl.13, og vi var klar for lunsj, så stengte alle spisestedene også. Resultatet ble at vi måtte gå i retning sjøen for å se etter et sted for å få mat. Endelig inne fikk vi nå bestilt oss noen hamburgere. De hadde også et rikholdig utvalg av is. Den berømte appelsinisen hadde de ikke, men mye annet godt.
    Etter maten gikk vi igang igjen, med friskt mot! Det var Tor som handlet mest i dag! Salg var det over alt, og butikkene skiltet med 70% avslag. Først kjøpte han sandaler! Så var det jakker. Etterpå ville han ha en “speedo” med solnedgang på (for nattbadingen, må vite) Fruen var ikke helt enig, så den måtte han gå fra. :) Damene kjøpte vesker og prøvde sko, - mange sko! De prøvde mange klær også, uten å handle. Kapteinen bare gikk og gikk. Tror han prøvde noen klær og sko han også, men han var mest fornøyd med alle skrittene han fikk, særlig siden han med leiebilen i går, lurte på om alle fire som skulle sitte i bilen hadde samme størrelse som han (tror han brukte uttrykket “amerikansk” størrelse. Vi leide en Fiat Panda) Det var visst ikke helt riktig at gutta ikke handlet mer, for de gikk i et ubevoktet øyeblikk inn i en knivbutikk. Der handlet de hver sin saks. (Får ikke vite hvilken)
   Det ble visst mer enn nok trim i dag, så Tor påkalte en taxi for å frakte oss til nærmeste supermarked i nærheten av marinaen. Nå lages det middag i båten, for i morgen tidlig har vi tenkt å begi oss ut i bølgene igjen, og jeg må huske plasterlappen bak øret. Da kan dere ikke regne med bloggoppdatering før vi kommer til Sardinia. Håper AiS-en virker, så dere kan se oss på kartet!

Fredag 15.juli

Leiebilen kom kl.8.30. Vi startet på fisketorget, og havna var full av fiskebåter som ikke gikk ut pga dårlig vær. Tilsynelatende må noen allikevel ha vært ute, for der var endel fisk og skalldyr til salgs.
   Neste post var salttørking. Vi besøkte et museum for salttørking, og fikk god informasjon om prosessen fra gamle dager. Fikk se de eldste redskapene som ble brukt til formålet. Hovedpoenget var at saltet inneholdt de naturlige bestanddelene som finnes i havet. Ingenting ble bleket eller vasket bort, og de poengterte at nettopp dette saltet var bedre for kroppen enn raffinert salt er. Vi kjøpte da også med oss litt, så får folk være enige eller uenige i om det er “vist eller galt” med slike konklusjoner som lokket oss til å kjøpe. Her strides nok også ekspertene!
   Vi kjørte tilbake til Trapani og videre mot Valderice, hvor vi spiste lunsj på en gourmet-restaurant. De hadde spesialisert seg på pastaretter, og serverte oss en nydelig forrett med oster og skinke med diverse tilbehør. Hovedretten (pasta) var godt det også, men jeg tror Terje og Tor var mer fornøyd med sine retter enn fruene var med sine.
   Gode og mette fortsatte vi mot et friluftsområde som skulle ha mange flotte små strender. Før vi kom så langt, måtte vi fotografere det opprørte havet som vi venter skal legge seg før vi drar videre mot Sardinia. Vel framme ved friluftsområdet, oppdaget vi at det var en to timers fottur, og at det kostet noen euro/person å gå dit. Da snudde vi. Klokka var blitt 16, og vi hadde egentlig mer vi ville gjøre før det var mørkt.
   Vi snudde mot Trapani igjen, og kjørte mot gondolbanen som gikk til topps fra byen. Jeg forkynte høyt og tydelig at det ville jeg ikke være med på i denne vinden. Heldigvis så den ut til å ikke gå heller, så vi kjørte til toppen. Der viste det seg at det var en gammel borg (slott) og en middelalderby (1300-tallet) med kirker og nydelig brostein i gatene. Fortsatt bor det folk der oppe. Vi trengte å komme oss inn i varmen, for nå er lufta rimelig kald, bare 24 grader. Vi kjøpte varm sjokolade med krem, og litt kake på deling. Vi hadde parkering til ca 21.00, men det var så kaldt at vi skyndte oss inn i supermarkedet, ei lita sjappe, hvor vi fikk kjøpt oss 1kg kaffe i hele bønner. (Vi gikk tom for norsk kaffe i dag)
   Vel nede igjen, fikk vi bekreftet at båten fortsatt lå der uten skader. I morgen har vi tenkt oss en rolig dag på byen i Trapani.
   Terje skulle legge bilder på bloggen, men nå sover han. Det er ikke gjort i en håndvending å legge bilder her, for det brukes så mange apparater, og jeg er ikke så god til slikt, derfor blir det bare kjedelig tekst.

Torsdag 14.juli

Denne dagen meldte jeg meg ut! Skuta forlot kaien 05.25. Det hadde blåst hele natta, og laget betydelig med bølger. Hadde egentlig ikke tenkt å stå opp, men siden det var såpass med bevegelse, visste jeg at jeg måtte ha litt mat for ikke å bli syk. Feilen jeg gjorde, var å gå til sengs igjen. Jeg skulle blitt oppe og ute, for resten av seilasen var jeg sjøsyk. Vi hadde stampesjø, og litt “feil” vindretning i forhold til der vi skulle, så det ble mye motor og lite seiling. Jeg lå til sengs helt til kl.16. Først da klarte jeg å spise og drikke.
   Terje måtte ringe flere marinaer i Trapani. Det var fullt i alle. Mange hadde tenkt det samme som oss, at skulle vi ha en bra havn å være værfast i, måtte det bli Trapani. Til slutt var det en som lovte oss oppankringsplass. Vi var da rett utenfor havna. Plutselig ble vi oppkalt over vhf-en. De ville sende en mann ut til oss for å lose oss inn. Etterhvert forstod vi at vi hadde fått plass i havna likevel. Vi ble lagt rett ved siden av en svær motorbåt. Det viste seg senere at samme motorbåt hadde laget kaos i mooringene ved å kaste ankeret sitt i dem, og at da vi skulle få mooring, klarte de ikke å finne de rette. Det var noe tilløp til dramatikk da vi skulle legge til. Svært mange deltok i operasjonen. Baugen vår var på full fart mot motorbåten, fordi vi hadde kraftig sidevind, og Terje fikk ikke bruke motoren på grunn av at mooringen gikk rett under båten vår. Han kunne kun bruke baugpropellen, og den var ikke kraftig nok til å holde oss. Da vi endelig var på plass, fikk Terje skryt for at vi hadde vært så samstemte og rolige. De har etterpå holdt på med å finne nok og riktig strøm til oss, så nå har vi på aircondition.
   Da vi skulle gå en liten kveldstur, så vi at vi egentlig lå ganske sentralt til. Det var kort vei til sentrum, og viste seg å være en riktig fin by med mye atmosfære. Vi gledet oss over at når det først var slik at vi måtte være her to-tre netter, så var det ikke det verste stedet, slik som f.eks. Riposto. Her var så mange isbarer, at det var vanskelig å finne ut hvilken som skulle gå av med seieren. Vi gleder oss til fortsettelsen. I natt kommer stormen! De sier likevel vi ligger i ei trygg havn, så vi håper de har rett!

Onsdag 13.juli

Trodde ikke det ble mye å skrive i dag, så jeg utsatte det til leggetid. Vi dro fra Licata til Sciacca. Klokka var 06.25 da vi la fra kaien. I dag har vi hatt det varmt, men ikke fullt så utmattende som i går. Det har hele tiden vært en liten bris, men flatt hav. Frokosten bestod av havregrøt med rosiner. Tor var veldig fornøyd med det. Han pleier å avslutte med slikkepotten i gryta.
   Det var en fredelig seilas, med den daglige dunten. Faste måltider, med oppvask etterpå. Små nødvendige gjøremål, soling på dekk, lesing i bøker, loggføring, pusse “sølvet” (alle de blanke stålrørene) sitte bakpå hekken med beina i havet, dusje hverandre når det blir for varmt, sitte med kikkerten for å se interessante ting (bygninger og branner og forskjellige fjellformasjoner) på land. Slik går timene. Vi gjorde ca 5 sjømil/time. De siste to timene, kunne vi slå av motoren og seile.
   Vi la til i ei heller turistfri havn. Båtene rundt oss bar preg av forfall, og ingen tok tlf eller vhf. De vinket oss inn, og vi fikk fortøyd båten. Så skulle det betales. 100 euro! HVA? Det kan dere ikke mene! Vi kunne ikke engang koble oss til strøm, for den leverte altfor lite! De gikk ned til 80. Vi betalte mindre i Licata, for mye bedre service.
   Etterpå gikk vi opp i byen. Den var fin! Vi gikk opp trapper, og det var tungt i varmen, men det var veldig kjekt å gå og kikke i butikkene. Italienerne er flinke på design, det skal de ha! Så er det da mange klesbutikker, sko, vesker, frisører osv. Men vi var sultne, derfor fikk butikker være butikker. Vi spurte flere etter en god restaurant, og til slutt fant vi en som vi hadde gått forbi i alle fall en gang. Det var en tripadvisor! Jeg avgjorde at der skulle vi spise! Det ble både forrett og hovedrett, og desserten tok vi i en isbar.
   Tilbake i båten, satt vi og studerte værmeldingen. Mye vind over Sardinia de neste dagene. Vi la merke til et par damer som gikk sakte forbi båten vår og kikket på oss. Til slutt tok de motet til seg og spurte om vi var fra Stavanger, noe vi forsåvidt kunne bekrefte. Det kom fram etterhvert at den ene av damene hadde forretningsforbindelse til Stavanger. Hun hadde kontakt med en vinimportør i Stavanger, derfor hadde de reagert da de så “Stavanger” bakpå hekken vår. Vingården hennes produserte økologisk vin.
   Etterhvert kom også kapteinen. De var alle italienere fra nord i Italia, Verona. Båten deres var av skattemessige årsaker registrert på Malta. De anbefalte oss å vente med å gå til Sardinia de neste par dagene av værmessige årsaker. Selv skulle de bli her. Vi kunne dra tidlig i morgen og legge til i Marsala. Der mente de vi burde vente til sent søndag eller mandag før vi gikk videre. Så nå får vi se hva vi gjør! Vi forlater i allefall dette stedet i morgen tidlig! De ville følge oss på bloggen, sa de da de gikk igjen.

Tirsdag 12.juli

Det er varmt på Sicilia nå! Vi har opplevd 39 grader i dag, kanskje tidvis mer. Vi har spøkt med at vi gladelig sender 10 grader nordover. Fremdeles ville vi hatt det varmt. I natt sov i alle fall jeg veldig godt, og lenge. Tror jeg var i dusjen halv åtte. Og så var jeg plutselig frisk fra alle plagene jeg har slitt med de siste dagene. Nakken er ikke vond lenger, og den begynnende halsbetennelsen borte. Er så takknemlig og glad.
   Første del av dagen, ble for Terje sin del brukt på å ordne ting (jeg kaller det kontorarbeid). Vi blir ikke sure for det, for han er så dyktig og flink, og ordner til så mye kjekt for oss. I mens gikk Tor og ordnet med leiebil. Vi hadde hørt om Agrigento, og en tempelhøyde som var der. Den hadde vi lyst å se. I mens sammenlignet vi Sicilia med Malta. Der er stor forskjell på kulturen. Her flyter søppelet, med unntak av på turiststedene. De fleste bilene er dunket, og det brenner overalt. Jeg fatter ikke at de tar det så kuli! Det er jo så tørt!
   Som på alle turiststeder, er det en parkeringsplass, billettsalg, suvenirsalg og mat. Denne gangen hadde vi spist på Burger King. Den intense heten vi hadde, gjorde at vi ikke så syn på å gå 2km i motbakke, for så å gå ned igjen. Vi tok taxi opp, og gikk ned. Det var veldig flott å se, men jeg var nok litt tatt av varmen, så jeg fikk ikke maksimalt utbytte av det. Da vi kom ut igjen, foreslo Tor at vi skulle se Teatro Pirandello nærheten. Han ble nedstemt av damene. Vi ville ha en dukkert. Terje kjørte oss til stranda, og vi fikk bade mens han satt vakt ved tingene våre. Selv avslo han å bade.
   Nå lages middagen på restaurant Aurora Polaris. Kvelden er vakker og stille. Hjemme har dere det lyst ennå, mens her mørkner det. I dag er jeg glad for det, for da blir det kjøligere.

Mandag 11.juli

Første våkne øyeblikk, var 2.30. Da hadde en av seilbåtene inne i bukta vandret bort mot oss, og lå og dunket i lettbåten. Terje startet motoren og flyttet oss til en annen plass. Han satt vakt resten av natta, dvs han sov oppe i cockpiten. Det blåste litt i natt, og vi hadde faktisk noen regndråper.
   Startet motoren 6.30. Har lagt opp til dagseilas til Sicilia igjen. Ingen vits i å slite oss ut ved å gå om nettene. I dag havnet vi i en skilpaddestim. Tor mente det hadde “reve me skilpaddesuppa t middag!” Vi fikk i allefall noen bilder, selv om vi måtte gå i sikksakk mellom de, og de dukket da vi kom nær.
   Vi har gått i medvind, for motor, og det har føltes vindstille og veldig varmt. Jeg var like ille plaget av varmen som den første dagen på Gozo, Malta. La til i Licata, Sicilia 17.10. Deilig å koble til strøm for å få avkjøling igjen. Skalket alle luker, så gutta kunne spyle båten, mens vi var inne for å klargjøre oss til innkjøpsrunde. Har spist rent i kjøleskap og fryser. Edel Marie bakte kringle undervegs, og måtte improvisere på oppskrifta. Det ble fint mel blandet med grov spelt, men kringla ble nydelig god. Ikke ble vi så fort sultne heller. I Licata er det heller ikke mafiapriser i båthavna. Det koster en fjerdedel av prisen i Riposto (Risotto, som er navnet Tor gav den!)

Søndag 10.juli

Forlot Marinaen i Gozo etter frokost og ankret opp ved grottene på øya mellom Gozo og Malta. Der la vi oss rett bak “Plan B”, en stor motorbåt med britisk flagg. Ut med badetrappa, og rett uti havet for å kjøle oss litt. Etterpå gikk diskusjonen om hva vi så skulle gjøre. Tor foreslo at han og Terje skulle ta dinghyen ut for å kikke om der var “noen lekre, lettkledde damer”. Hva skal vi se på da? Dere kan jo kikke på de mennene der! Det blir jo kjedelig! De er jo de samme hele tiden, mens dere stadig finner noen nye! Enden på den historien ble at vi dro alle fire, - gjennom hull i fjellet og inn i grotter, og til slutt i Blue Lagoon. Der ankret vi opp dinghyen og svømte inn i en aldeles overbefolket asurblå lagune. Been there - done that! Tilbake til båten igjen,og nå lager Terje fiskesuppe.
   Etterpå middagshvil, selvfølgelig, mens det ene diskoteket avløste det andre, ble vi vugget i søvn. Hver og en med egne preferanser; eldstemann snorksov i forpiggen, fruen på dekk, og kapteinen og kaptinnen under biminien i cockpiten. Ungdommene lekte rundt oss, hoppet, stupte, svømte og danset. Det ene kule båtnavnet etter det andre, med dunkende musikk “OhYeah” mens gamlingene sov. :-D
    Siste stopp på Malta, før overfarten til Sicilia igjen, var Dwjera bay, ei bukt i nordre enden av Gozo. Vi ankret opp, tok en dinghytur for å beundre de bratte klippeveggene med alle grottene, før vi laget middag. Planen var å spille domino etterpå, men det ble nok plan B som ble iverksatt. Zzzzz
 

Lørdag 9.juli

Hvordan går det an å beskrive alt man opplever? Dette sitter jeg igjen med etter lørdagen på Malta: Vi tok ferja over til hovedøen. Den gikk akkurat fra oss, men de går såpass ofte at det ble ikke mer enn 45 min å vente på neste. Overfarten tok 20 min. og på kaien stod busser. Vi tok en av dem til nærmeste by. Der leide vi bil og kjørte til Golden bay. Der måtte vi kjøle oss litt ned, og sole oss(bare en kort stund)
   Videre kjørte vi til en by som kalles Rabat. Der ville vi besøke noen katakomber, men vi var for sent ute. Siste visning var kl.16, derfor gikk vi inn i et par av de mange, flotte katedralene som finnes her på øya. Før vi dro derfra, gikk vi innom Mdina. Det viste seg å være en flott gammel by innenfor bymurer, og en tilsvarende vakker og ryddig park, med hestedrosjer ved siden av. Innenfor murene var det smale gater, med foruten bebyggelse, museer, restauranter, kirker og alt det som trengs for en by.
   Etterpå gikk diskusjonen om hvor vi skulle dra først. Det minket på tiden med dagslys, og selv om Malta ikke er større enn Karmøy, var det så uendelig mye mer å se. Valget ble Dingly. Det var jo et godt valg! Stupbratte klipper i retning Tunisia. Hav, hav og ei bitte lita øy. Inni en busk, fikk noen øye på en kameleon. Da stod plutselig tre-fire stykker over busken for å fotografere.
   I løpet av solnedgangen, var vi på vei til Valletta. Det var noe jeg hadde veldig lyst å se. Det er noe annet å se den i virkeligheten enn på bilder. Jeg ble ikke skuffet!
   Det ble lite mat denne dagen, selv om vi hadde noen kafébesøk. Det var viktigere med is og kaffe. Det er sånn jeg er vant til å reise. Vi skal se “alt”, så mat blir noe “heft”! Dagens siste måltid, ble derfor på ferjeterminalen. Det ble altfor sent å blogge, så derfor……
   Hovedinntrykket vårt er at Malta er verdt et besøk. Det var ryddig og fint - lov og orden - et samfunn som fungerer. Vi har lurt på om alt rotet og søppelet sør i Europa skyldes at det er så varmt at de ikke orker å arbeide. Her kan det i alle fall ikke skyldes på varmen, for vi har hatt det veldig varmt (nærmere 40 grader, tror vi). Vi, i alle fall jeg, føler meg som et “takras” hver eneste dag, særlig den dagen vi kom hit! Vi anbefaler Malta på det varmeste! Her kan dere også ta sightseeingturer på hop on and off-busser. Nå er det frokost, så nå må jeg slutte! :-)

Fredag 8.juli

Jeg hadde satt meg fore å stå opp til vaktavløsning kl 4 om morgenen. Da jeg kom opp i cockpiten, var det fortsatt mørkt. Kapteinen hadde nettopp sovet et par timer, og nå var det Tor og Edel Marie sin tur å sove. Vi satt sammen i to timer, men da det lysnet, og sola stod opp, fikk kapteinen legge seg.
   Vi kom inn til Gozo kl. 9.30. Da alle formaliteter i marinaen var unnagjort, tok vi en “hopp på og hopp av” rundtur på øya. Det viste seg å være ei øy med mye bebyggelse og store katedraler, folketallet tatt i betraktning. På spørsmål om hvorfor, svarte beboerne at svært mange nå flyttet til hovedøya.
   Det beste avhoppet var nok der vi fikk avkjølt oss i sjøen. Der var flotte grotter, med naturlige basseng som vi badet i. Etter badet, hoppet vi av ved citadellet. Jeg og Edel Marie kjøpte billetter til å gå inn i katedralen der. Den var fullt på høyde med Vatikanet i utsmykning. (Kanskje litt subjektivt).
   Etterpå fikk vi mennene med oss i baren. Siste busstur satt vi på taket, på første benk, og fikk god utsikt over landskapet med matdyrking, smale og ryddige gater og tidvis dårlig veidekke.


Torsdag7.juli

Spennende dag! Ville vi få forsendelsen fra UK, eller måtte vi legge en ny plan? Jeg fikk med meg Terje, slik at vi kunne få fylt tanken på leiebilen og levert den, kjøpe brød til frokost og spørre etter SIM-kortet som vi via tracking visste ikke var så langt borte. Alt viste seg å være vanskelig å få til. Folk på Sicilia begynner ikke dagen så tidlig som oss. Vi kom ikke tilbake før det var gått nærmere en og en halv time, og da hadde vi bare handlet brød!
  Fikk i allefall spist, og etterpå gikk jeg og Edel Marie for å handle og bade. I det vi forlot piren vi lå på, kom Danny Wise med en kompis. Han hilste, og kommenterte at jeg var uten “my father”. Så fikk Edel Marie se at det stemte det hun hadde lest i bloggen.
   Da vi kom tilbake, sa hun: Nå er Danny Wise i båten! Og ganske riktig, der stod det to par sko på piren, og i det ene paret stod det navnet/logoen hans. Terje hadde sett og snakket med ham, og invitert ham inn for å vise hvor hvit og flott sofaen var blitt etter at jeg hadde fulgt rådene hans. Det ble en masse tøysing rundt det, og da det ble snakk om Federal Express som skulle levere pakken, ville Danny ordne det også.
   Enden på visa ble at pakken kom, og vi kunne endelig dra. Vi bestemte oss for å seile direkte til Malta, eller Gozo, som naboøya heter. Måtte gå med motor hele tida, for der var ikke vind. Flere ganger i løpet av den strekningen, kom det delfiner.
   Mennene ordnet det slik at de skulle skifte på vaktene, slik at damene fikk sove. Edel Marie valgte å sitte vakt sammen med de, og jeg valgte å sove - fra kl 22.

 Onsdag 6.juli

Terje stod opp først i dag. Da jeg endelig kom opp i cockpiten, gjorde han meg oppmerksom på de  nyankomne naboene. Ja, hva er det med dem? Jo, den faren der, han har kadaverdisiplin på podene sine! Jeg snudde på hodet, og der stod en mann på dekk, med to gutter i 12-13 årsalderen. Han kommanderte, og guttene gjorde som han sa. Etter hvert gikk det over til ganske avanserte og vonde øvelser for guttene. Jeg husker at jeg kjørte trillebår med kattene da jeg vokste opp. Her var det “faren” som kjørte trillebår med guttene. Han holdt dem i beina og gikk avgårde med dem på dekk, men de fikk ikke gå med hendene, de måtte hoppe avgårde, fram og tilbake, fram og tilbake. Da de skulle strekke ut etterpå, satt de med føttene mot ripa og bøyde seg framover mot tærne. “Faren” la seg oppå den ene og bøyde ham framover helt til han gråt. Etterhvert ble vi klar over at her dreide det seg ikke om en familie, men om fire voksne mannfolk, og tre unge gutter som var sammen i en britiskregistrert seilbåt. Alle var russere! Jeg sa at jeg trodde det måtte være en treningsleir. Terje snakket med dem før de reiste. Da sa de at de skulle videre til Stromboli. Det var godt de dro, så jeg slapp å se behandlingen guttene fikk!
   Etterpå pakket vi for dagen, og dro avgårde mot Etna. Der fikk vi vist fram noe av det vi tidligere har opplevd, men denne gangen gikk vi opp til et krater, og det var ganske bratt. Vi brukte vel tre kvarter opp og ned igjen. Det var ikke fullt så varmt der oppe som det var nede ved havet og i innlandet. Vi bestemte oss for å kjøre rundt hele vulkanen, noe vi også gjorde. Stoppet i pistasjenøttenes hjemby, Bronte, og hadde pistasje-is og kaffe. Deretter spaserte vi rundt i byen. Kom til et erverdig skolebygg som var fullt av kulehull. På spørsmål om hvorfor det var det, fikk vi til svar at det var fra Mussolinis tid.
   Rundturen endte med den fine byen, Taormina, der vi spiste god middag. Desserten tok vi i båten. Nå har vi lagt en slagplan for morgendagen. Vi venter på et sim-kort fra UK. Det skal komme til marinaen, og holder oss egentlig litt fast her. Nå vurderer vi å kanskje dra i morgen allikevel.
   Tor har gått med solbriller hele dagen, og kvelden. Han sier det er fordi han vil se ut som en mafiaboss!

Edel Marie og Tor

Tirsdag 5.juli

Leiebilen var bestilt til kl.9.00. Edel og Tor skulle komme om kvelden, og vi skulle hente dem i Palermo. Kjøreturen ville ta 2,5-3 timer. Jeg fikk montert kjørecomputeren, lagt inn adressen, og deretter klarte vi endelig å finne veien ut av Riposto. For å si det slik, er det ikke opplagt og innlysende at vi må kjøre slik og sånn for å komme ut. Skiltingen er dårlig, og hovedvei ser ut som bakgater. Elendig kvalitet, med andre ord. Motorveien var OK, men med broelementer på pillarer, slik at kjøringen fikk en svilleeffekt.
   Sicilia er varm i midten, og det er mange kornåkre. Det så ganske magert ut på avkastningen. Rundt Etna derimot, var det frodig og grønt. Mange oliventrær, frukttrær og vingårder. Etter en tids kjøring, husker ikke hvor lenge, passerte vi en outlet. Da våknet gemalen. Om jeg hadde lyst å være der? Tja, kunne jo alltids det! Vi snudde, måtte kjøre litt tilbake, og der, midt i ørkenen, lå en outlet-by med et svært areal av parkeringsplasser! Et eldorado for …..(jegsierikkehvem). Det startet med Nike, og så fortsatte det oppover med Lacoste, Versace, Gucci, MK, Dolce y Gabbana, og jeg husker ikke alle…. Det var varmt som i en bakerovn. Fontener med kald vanndamp sørget for at kundene ikke skulle bli overopphetet, og alle butikkene var kraftig nedkjølt. Hver gang jeg kom ut på gata, sved varmen i huden, så det gjaldt om å holde seg innendørs. (Det var det nok noen som hadde tenkt ut før oss!)
   Da vi dro derfra, 3 timer senere, var det to varme topper, og ei stekepanne som det eneste utkomme. Termometeret viste 38 grader, men jeg er overbevist om at det må ha vært mye varmere! Jeg var ikke i humør for noen handel, selv om alt skulle ligge til rette for det.
   Vi kom oss til Palermo rett før Tor og Edel Marie skulle lande. De hadde litt trøbbel med bagasjeutlevering, men ellers gikk det greit. Det var omtrent en time igjen med dagslys, resten av tilbaketuren var i mørke. Vi var sent tilbake, derfor ble skrivingen noe forsinket.

Mandag 4.juli

Marina Riposto dell Etna har vært vårt hjem i over en uke nå. Har ikke vært av flekken av forskjellige årsaker. Vi spaserer i nærmiljøet, studerer fiskerne og oppkjøperne, bivånet et bryllup i katedralen, og det rett og slett på en mandag. Nå blir vi gjenkjent av lokalbefolkningen, og det føles ikke fullt så farlig lenger.
   Mens vi ruslet rundt, traff vi på Danny igjen. Han syntes på avstand at vi så ut som far og datter. Han kan jammen smigre den karen! Vi snakket litt med ham, og så gikk vi videre og fotograferte store, flotte båter. Dette var i kveldingen.
   Tidligere på dagen, fikk jeg skurt sofaen med jif. Terje har fjernet navnet på båten bak på hekken, i tillegg til at han har polert og satt navnet på igjen. Nå i kveld har jeg smurt inn hele sofaen med Nivea, etter råd fra Danny. Det var han som sa at jeg/vi burde skure med jif. Nå er den som ny igjen!
   Matlageret er fylt opp, og nå kan vi snart være klar for en seilas. Hvor og i hvilken retning vet vi ikke ennå. Det er det som er så deilig! Veien blir til mens man går.

Søndag 3.juli

Det er 35 grader i Riposto i dag. Jeg har nektet å gå ut. Sitter inne med luftavkjølingen på. Har sjekket værmeldingen, og håper den stemmer for i morgen. Da blir det i såfall bare 29 grader. Terje har gått noe mer ut enn jeg, selv om han er syk. Stundom har han sovet også, jeg mener, faktisk ganske mye, altså; en fredelig dag ombord!
   I kveld gikk vi en rundtur i havna! That’s it!

Lørdag 2.Juli

Vi hadde ikke helt bestemt hva vi skulle gjøre i dag. Terje lurte på om vi skulle dra til Catania, men jeg ville heller være her, og kanskje dra i morgen. Så kom jeg på at det er jo søndag i morgen! Vi kunne da ikke dra inn i en by med stengte butikker! Så vi ble her. Terje dro fram symaskinen i cockpiten, og begynte å lappe på flagget. Det begynner å bli litt frynsete i kantene. Jeg gikk nedenunder for å holde på med andre ting. Jeg hørte Terje snakke med noen, det gjør han jo ofte, men denne gangen var det veldig nært. Jeg gikk opp trappa, og der satt en fremmed mann som straks reiste seg og hilste. Han lo litt, og sa han måtte se nærmere på denne mannen som satt i en seilbåt og sydde. Han lurte litt på ansettelsesforholdet, om jeg var sjefen, og Terje lakeien. Han sa at han drev i samme bransje, derfor ble han nysgjerrig.

  Etterhvert gikk det opp for oss, at det ikke var “hvermannsen” vi hadde med å gjøre. Han var haute couture-designer, med hovedkontor i Milano. Han hadde designet klær for Ronald Reagen, Putin, Diana, Ghadaffi sin frue og døtre, og mange andre kjendiser. Totalt hadde han over 1600 ansatte. I denne marinaen hadde han en Boutiqe, som han lurte på om vi hadde vært i, noe vi selvfølgelig ikke hadde! Han hadde lyst å se inni båten vår, og vi fikk noen gratis råd om hvordan vi burde friske opp fargene i innredningen. Han var imponert over hvor romslig den lille båten vår var. :-D Før han gikk, omtrent ved middagstid, inviterte han oss til Boutiqen sin. Vi kunne komme anytime, for oss ville der holdes åpent. Han hadde vært her i 5 år, men aldri før truffet noen som oss (uvitende bondeknøler), selv sa han: hyggelige mennesker.

Vi avtalte å treffe ham etter lunsj, og noen minutter etter kl. 14 var vi i Boutiqen. Han viste oss alle de fine tingene, vesker, skrin, beautybager, sko, kjoler, kåper, sjal og smykker som han hadde fått laget. Alle ting var laget av eksklusive materialer. Den ene weekendbagen var av grønt alligatorskinn, med 300 gr ekte gull på lås og beslag, med den prislapp på ca 50.000 EUR (450.000 NOK). Han tok på seg hvite hansker da han skulle åpne veskene og vise oss hvordan de var inni.

  Han hadde med mange bortskjemte folk å gjøre. Folk som overhodet ikke spurte etter priser. Han kunne tenke seg å ha en boutiqe i Norge også, men vi kunne ikke helt se for oss kundekretsen hans. Eneste mulighet måtte vel være i Oslo? Han viste oss videoer av sine kreasjoner og moteshow, og navnet hans var Danny Wise. I skrivende stund sitter jeg med lesebrillene mine som han fikk låne da han var på besøk i Aurora Polaris. (Burde kanskje ramme dem inn?);-) Før vi gikk, trykket han oss i hånda flere ganger.

  Skulle ha skrevet dette sammen med Terje, for han husker så mange flere detaljer enn jeg gjør. Nå ligger han i senga og sover. Han har fått i seg et eller annet som har gjort ham syk. Håper han sover det av seg, for nå har han knyttet kontakt med noen maltesere som ligger ved siden av oss, og som jeg må underholde i hans fravær. ;-)

For dere som ikke vet noe om denne mannen: https://www.youtube.com/user/DW914

Fredag 1.juli

Allerede tre uker siden vi dro til Split! Rart å tenke på. Har opplevd mye! Denne dagen brukte vi på å skaffe oss oversikt over hva vi egentlig har i båten. Det var virkelig deilig! Nå har vi dradd ut fra skuffer og skap. Det har vært et herlig rot i hele båten, og ennå er ikke alt på plass. Vi mangler fortsatt noen beholdere til forskjellige skruer og verktøy. De må vi skaffe. Samtidig har vi kastet mye. Det ligger ute i badekaret (styreposisjonen). Vi har ikke vært på land ennå noen av oss. Terje gikk ut på piren for å avtale leiebil med taxisjåføren da jeg forkynte at han var i anmarsj, ellers har vi som sagt vært her!
   Nå ligger kartene i kartskuffen, permene har fått plass i skap. Ting vi ikke har bruk for til daglig, har nå fått plass under gulvet i en av de mange lukene. Fotoutstyret har også fått sin faste plass, og vi har vært inne i svært mange skap og luker for å få oversikt og rydde og kategorisere. Er langt fra ferdige, men det har vært en nyttig og avslappende dag for oss begge.
   Vi hører det foregår forskjellige ting inne i byen, men vi er fornøyde med å være her. Dynamitt-Harry lot høre fra seg 21.30, rett etter at klokkeren hadde hengt i klokkestrengen (det var intens ringing med kirkeklokkene). Vi forstår ikke alt dette, og ikke har vi spurt heller! De får bare drive på, nå som vi forstår at livene våre ikke er i fare ;)