Torsdag 28.juli

Det var, og er meningen at vi skal forlate Menorca i dag. Vi våknet ganske seint, klokka var 08.30 (gjennomsnittlig for oss fire). Svein satt i cockpiten, da det lokale bakeriet kom og kastet ferskt brød oppi båtene som lå ved brygga. Da var det ikke annet å gjøre enn å lage i stand frokost. Deretter kjørte vi ut til fortet, innløpet av fjorden for å fotografere (dette gjorde kapteinen for kaptinnen, fordi han trodde hun gjerne ville det) før vi gjorde innkjøp for mange dager i sjøen. Kaptinnen er like fortvilet hver gang hun ser mengdene som skal presses inn de forskjellige stedene i båten.
   Vi sjekket ut, og var klare til å seile, men så måtte kapteinen i samarbeid med Ed Goose-etellerannet sette opp iridiumnettverket. Det var ikke enkelt. Plasseringen av nettverket i båten og kapteinens kropp er ikke helt kompatibelt ennå. Ser ut for at han trenger noen uker til med seiling før han klarer å krype inn i lukene.
   Fra spøk til revolver: dette MÅ være på plass til seilingen over Atlanteren; satellittkommunikasjonen, mener jeg. Derfor må vi finne oss i at det kan ta tid. Timingen for dette kan jo diskuteres, men vi er veldig tålmodige. Vi må bare ut før kvelden kommer.
   Det viste seg at vi ikke gikk ut i havet likevel. Jeg måtte bort på marinakontoret for å forlenge oppholdet. Nå skal vi spise et lammelår som har ligget i ovnen i 4-5 timer. Det blir med andre ord en liten fest for iridiumen som ikke er oppe og går ennå.
   Så litt fortid igjen: Etter kl.21.00 gikk vi tur innover mot byen. Den heter Mao, og er ganske sjarmerende. Snakket med noen fiskere som lå og ventet på å gå ut med båten sin kl 24. De forklarte oss på spansk hvordan de brukte fiskeutstyret, og var henrykt da kaptinnen kunne “pocito” (litt) spansk. Litt bortenfor lå “The world”, leilighetsskipet som for mange år siden var verdens største. Nå så det ikke så veldig stort ut lenger. Vi fortsatte opp trappene og inn i byen, og nå hadde kapteinen flaks, for her var det appelsinis! Han gikk fra isbar til isbar og prøvde hvilken som smakte best.
   Vel tilbake i AP, skulle vi finne ut litt mer om ARC-16. Da kom det fram at mennene hadde klart å registrere seg med 100%, mens damene (og her var det viktig å poengtere: LÆRERNE) ikke hadde klart mer enn hhv 23 og 98%. Da var det noen som fikk vann på mølla! Nå skulle DE ta hånd om bloggen, og hevnen skulle være riktig søt! Her satt altså fire akademikere og kavet med å fylle ut to registreringsskjemaer uten å lykkes med å få dem 100%! (Det ble veldig viktig for lærerne å få med det!)
   I morgen drar vi ut på bølgen blå igjen. Da blir det lite blogging.