Onsdag 24.august
Kan jo bare ikke la være å blogge….
Kapteinen fortsetter å dusje….i sin egen svette. Nå har han vært innesperret i maskinrom, dusj og toalett i flere timer (frivillig) det er ikke kaptinnen som har gjort det - direkte, det er bare indirekte. Det er snakk om hårpropper i rør og slanger. Enda en grunn til å dusje på land! Kapteinen retter på meg med en gang. Det var en liten knapp/plugg som var den rette årsaken, og så hadde det festet seg hår på den, og dermed gikk det tett! Javel! Man føler seg jo bare som DEN årsaken til pluggen, jeg mener hårproppen!
Han fikk i alle fall strøket det meste på “to do” lista. Vi gikk ut i kveld og hadde en god treretters! I morgen blir det å ete opp alt vi måtte ha i kjøleskapet, for fredag kl.10 letter flyet. Vi kommer nok ikke helt hjem med det første, for turen går via Sørlandet. Alt vi vet, er at vi må/bør være hjemme søndag sånn rundt middagstider. For et slendrianliv…..
torsdag 25. august 2016
onsdag 24. august 2016
Lørdag, søndag, mandag og tirsdag, 20.-23. august.
Vi kom oss i vannet igjen morgenen 20.august. En aussie fulgte med oss i båten, for han ville hjelpe Pia med tauene, sa han. Etterpå skulle Terje gi ham ei hånd med tauene da han ble sjøsatt. Vi ble plassert på samme sted som sist, og Lorraine, ei amerikansk dame som er vår nabo her, ble henrykt. Hun har holdt kontakten hele tiden mens vi lå på slippen. Terje har prøvd å få oss omplassert, men de har ikke vært villige til det så langt. Vi ligger dårlig fortøyd, med bare en mooring, og den går rett ned. Tidevannsforskjellen er på 2-3m, og ved høyvann er tauene så stramme at vi nesten løfter brygga. Jeg forsøkte meg på en tøyvask, men da jeg skulle henge tøyet til tørk, ble det så skittent at jeg måtte vaske det en gang til. Dermed ble det båtvask i stedet. Til og med klessnora måtte vaskes. Det ble ei vasking og skuring uten like.
Søndagen kom med deilig, overskyet vær. Da var det en som hadde så vondt i hofte/rygg at arbeidet ble bestående av sying. Det ble sydd både det ene og det andre, og til kvelden gikk vi ut med naboene for å spise middag.
Mandag var det strålende sol. Da kom de fra slippen for å bone/pusse bort stygge merker skroget hadde fått fra sand i løfteselene i det båten ble fraktet på sjøen igjen. Da det var gjort, gjorde Terje det om igjen. De hadde gjort for dårlig arbeid, brukt for grovt sandpapir, slik at stripene fortsatt var synlige. Senere på dagen, vasket vi videre, og til kvelden fant han på at han skulle montere vannfiltre under kjøkkenbenken. Innvendig så det kaotisk ut før han begynte, og nå var det ubeskrivelig! Jeg kunne ingenting gjøre, for vannet var avstengt, og kjøkkenet okkupert. Det ble lite mat den kvelden, som sluttet sånn ca. 23.30.
Tirsdag morgen kom han som skulle rigge til jibpreventerbrems kl.08.00 -presis! Jeg lå i senga og kjente at dette ikke var noen god morgen. Da jeg stod opp, var jeg kvalm, verket i magen og hodet og var svimmel. Klarte likevel å koke havregrøt og til og med spise den opp. Etterpå måtte jeg ligge litt nedpå igjen. Etpar timer senere ville Terje gå for å levere puteinnmaten til de som skulle lage nye trekk til dem, i tillegg til endel andre ærender. Da ble jeg med på den betingelsen at vi skulle gå på kafé og drikke kaffe etterpå. Etter kaffen var jeg helt OK igjen. Vi jobbet videre med diverse forberedelser til ARC, og Terje installerte en mekanisk bryter til avløpspumpa på badet vårt istedenfor den elektroniske bryteren som stadig lager trøbbel. Nå virker det helt knirkefritt.
Jeg har pakket ned diverse ting vi ikke trenger til seilasen, slik at vi får frigjort plass til først og fremst mat for tre uker. I ettermiddag flyttet vi båten til et sted som har bedre mooringer. Nå ligger den stødig og godt uten å slingre slik den gjorde da vi lå ved siden av Lorraine og Phil.
Ennå har vi gjort masse arbeid som ikke er nevnt på bloggen. Det føles ikke helt som ferie lenger, men vi har det for all del godt. Det beste er at det ikke er så kvelende varmt. Vi bruker ikke aircondition lenger.
Vi kom oss i vannet igjen morgenen 20.august. En aussie fulgte med oss i båten, for han ville hjelpe Pia med tauene, sa han. Etterpå skulle Terje gi ham ei hånd med tauene da han ble sjøsatt. Vi ble plassert på samme sted som sist, og Lorraine, ei amerikansk dame som er vår nabo her, ble henrykt. Hun har holdt kontakten hele tiden mens vi lå på slippen. Terje har prøvd å få oss omplassert, men de har ikke vært villige til det så langt. Vi ligger dårlig fortøyd, med bare en mooring, og den går rett ned. Tidevannsforskjellen er på 2-3m, og ved høyvann er tauene så stramme at vi nesten løfter brygga. Jeg forsøkte meg på en tøyvask, men da jeg skulle henge tøyet til tørk, ble det så skittent at jeg måtte vaske det en gang til. Dermed ble det båtvask i stedet. Til og med klessnora måtte vaskes. Det ble ei vasking og skuring uten like.
Søndagen kom med deilig, overskyet vær. Da var det en som hadde så vondt i hofte/rygg at arbeidet ble bestående av sying. Det ble sydd både det ene og det andre, og til kvelden gikk vi ut med naboene for å spise middag.
Mandag var det strålende sol. Da kom de fra slippen for å bone/pusse bort stygge merker skroget hadde fått fra sand i løfteselene i det båten ble fraktet på sjøen igjen. Da det var gjort, gjorde Terje det om igjen. De hadde gjort for dårlig arbeid, brukt for grovt sandpapir, slik at stripene fortsatt var synlige. Senere på dagen, vasket vi videre, og til kvelden fant han på at han skulle montere vannfiltre under kjøkkenbenken. Innvendig så det kaotisk ut før han begynte, og nå var det ubeskrivelig! Jeg kunne ingenting gjøre, for vannet var avstengt, og kjøkkenet okkupert. Det ble lite mat den kvelden, som sluttet sånn ca. 23.30.
Tirsdag morgen kom han som skulle rigge til jibpreventerbrems kl.08.00 -presis! Jeg lå i senga og kjente at dette ikke var noen god morgen. Da jeg stod opp, var jeg kvalm, verket i magen og hodet og var svimmel. Klarte likevel å koke havregrøt og til og med spise den opp. Etterpå måtte jeg ligge litt nedpå igjen. Etpar timer senere ville Terje gå for å levere puteinnmaten til de som skulle lage nye trekk til dem, i tillegg til endel andre ærender. Da ble jeg med på den betingelsen at vi skulle gå på kafé og drikke kaffe etterpå. Etter kaffen var jeg helt OK igjen. Vi jobbet videre med diverse forberedelser til ARC, og Terje installerte en mekanisk bryter til avløpspumpa på badet vårt istedenfor den elektroniske bryteren som stadig lager trøbbel. Nå virker det helt knirkefritt.
Jeg har pakket ned diverse ting vi ikke trenger til seilasen, slik at vi får frigjort plass til først og fremst mat for tre uker. I ettermiddag flyttet vi båten til et sted som har bedre mooringer. Nå ligger den stødig og godt uten å slingre slik den gjorde da vi lå ved siden av Lorraine og Phil.
Ennå har vi gjort masse arbeid som ikke er nevnt på bloggen. Det føles ikke helt som ferie lenger, men vi har det for all del godt. Det beste er at det ikke er så kvelende varmt. Vi bruker ikke aircondition lenger.
lørdag 20. august 2016
Torsdag og fredag 18-19.august
Torsdag var "innedagen" for arbeidsfolkene. Har sjelden følt meg så fremmed på egen grunn. Hadde en dansk canvas-syerske ombord for å se om hun kunne gjøre noe med de skitne og fæle uteputene i båten. Vi ble enige om at hun ikke var den rette foe oppdraget. Gikk så til optiker for å skaffe meg briller, men kom derfra uten å kjøpe. Det var like dyrt som i Norge, så da kunne jeg gjøre det hjemme.
Resten av ettermiddagen tilbrakte jeg i yachtklubben. Der kunne jeg bruke wifien til å oppdatere enhetene mine. Kunne også benytte meg av bar, restaurant, trimrom, dusjer, badstu, basseng og solstoler, men jeg satt bare for meg selv. Stranden hadde jeg på andre siden, og jeg kunne shoppet hvis jeg ville, men jeg ville bare nyte mitt eget selskap.
Fredag skulle vi få båten på vannet igjen. Jeg gledet meg uhemmet. Endelig skulle vi kunne bruke do og dusj, og alt skulle være normalt. Det var hektisk aktivitet for å bli ferdige. Det skulle komme en ny kniv til propellen, og pakningen skulle være av metall, slik at det ikke skulle bli hørt dunkelyder mens propellen gikk. Kniven kom, og ble montert. Ble ferdig rett før kl.18, men da var det for sent. De ville ikke ta oss utpå før om morgenen. Jeg ble veldig skuffet, men det var ikke noe vi kunne gjøre.
Før lunsj hadde jeg vært på apoteket med handleliste over medisiner vi måtte ha med oss på ARC. Apotekteknikeren var svært hjelpsom, og jeg fikk med meg alt, eller tilsvarende de medisinene som stod oppført.
Litt tidligere på dagen, hadde Terje funnet en seilmaker som kunne lage de putene vi ønsket oss. Vi ble enige om at jeg skulle sprette av baksidene på alle putene, slik at de kunne gjenbrukes. Da jeg kom med putetrekkene, var dama i butikken så imponert over farten min, at jeg ble tilbudt jobb på stedet. Nå kommer vi til å få oss skaiputer, og da blir det lettere å tørke av skitten.
Torsdag var "innedagen" for arbeidsfolkene. Har sjelden følt meg så fremmed på egen grunn. Hadde en dansk canvas-syerske ombord for å se om hun kunne gjøre noe med de skitne og fæle uteputene i båten. Vi ble enige om at hun ikke var den rette foe oppdraget. Gikk så til optiker for å skaffe meg briller, men kom derfra uten å kjøpe. Det var like dyrt som i Norge, så da kunne jeg gjøre det hjemme.
Resten av ettermiddagen tilbrakte jeg i yachtklubben. Der kunne jeg bruke wifien til å oppdatere enhetene mine. Kunne også benytte meg av bar, restaurant, trimrom, dusjer, badstu, basseng og solstoler, men jeg satt bare for meg selv. Stranden hadde jeg på andre siden, og jeg kunne shoppet hvis jeg ville, men jeg ville bare nyte mitt eget selskap.
Fredag skulle vi få båten på vannet igjen. Jeg gledet meg uhemmet. Endelig skulle vi kunne bruke do og dusj, og alt skulle være normalt. Det var hektisk aktivitet for å bli ferdige. Det skulle komme en ny kniv til propellen, og pakningen skulle være av metall, slik at det ikke skulle bli hørt dunkelyder mens propellen gikk. Kniven kom, og ble montert. Ble ferdig rett før kl.18, men da var det for sent. De ville ikke ta oss utpå før om morgenen. Jeg ble veldig skuffet, men det var ikke noe vi kunne gjøre.
Før lunsj hadde jeg vært på apoteket med handleliste over medisiner vi måtte ha med oss på ARC. Apotekteknikeren var svært hjelpsom, og jeg fikk med meg alt, eller tilsvarende de medisinene som stod oppført.
Litt tidligere på dagen, hadde Terje funnet en seilmaker som kunne lage de putene vi ønsket oss. Vi ble enige om at jeg skulle sprette av baksidene på alle putene, slik at de kunne gjenbrukes. Da jeg kom med putetrekkene, var dama i butikken så imponert over farten min, at jeg ble tilbudt jobb på stedet. Nå kommer vi til å få oss skaiputer, og da blir det lettere å tørke av skitten.
torsdag 18. august 2016
Mandag, tirsdag, onsdag, hhv 15.-17.august
Kapteinen er nok den som koser seg mest! Han snakker med alle som nærmer seg, samtidig som han har overtatt alt arbeid under vannlinja. Han har mye kontakt med en engelskmann på 75 år som har ligget her på slippen i 12uker. Seilbåten hans er grønn over og rød under, og han har en liten hund som han bærer opp og ned stigen i ei lita veske. Denne dagen, onsdag 17. august, skal båten hans på sjøen igjen. Han er litt urolig for været, for det kom visst storm fra Kapp Verde-øyene, og den var på vei hitover.
Kaptinnen gjør de dagligdagse tingene, bortsett fra at hun må bruke minimalt med vann. Utenom det, går hun ærender, tar seg litt pedikyr, bestiller nye briller og går på vindusshopping. Det er hun veldig flink til. Det blir lite kjøpt! I dag gikk hun frivillig på stranden og var der i en time. Hun svettet seg gjennom timen, og spratt opp nøyaktig kl 17, lykkelig for å kunne gå derfra. Etterpå fikk hun gjort avtale med ei dansk dame om å skifte stoff på noen puter i cockpiten.
Til informasjon, og for dere som ikke har fått det med, står nå båten på land, og kaptinnen har bestemt at vi skal bo i båten. All dusjing og dogåing foregår på land, og vi må ha to nøkkelkort for å gjøre våre ærender. Det sier seg selv at der må planlegging til! Først må man ha på sko, gå ned en stige på akterenden av båten, så åpne døra til gata med nøkkelkort, så krysse gata og bruke et annet nøkkelkort for å komme inn til dusj og toalett. Vi må passe på å ikke drikke store mengder væske før vi legger oss hvis vi ikke vil gå på do om natta.
I skrivende stund har kapteinen pågående arbeid inni motorrom, dusj, toalett og bakom navigasjonsstolen. Båten ser ut som et mekanisk verksted, noe kaptinnen er sånn passe fornøyd med. Hun er likevel ganske fornøyd når ting virker, så hun må nok finne seg i alt rotet. Nå har hun nettopp overtalt ham til å ta kvelden. Klokka er 23.50.
Kapteinen er nok den som koser seg mest! Han snakker med alle som nærmer seg, samtidig som han har overtatt alt arbeid under vannlinja. Han har mye kontakt med en engelskmann på 75 år som har ligget her på slippen i 12uker. Seilbåten hans er grønn over og rød under, og han har en liten hund som han bærer opp og ned stigen i ei lita veske. Denne dagen, onsdag 17. august, skal båten hans på sjøen igjen. Han er litt urolig for været, for det kom visst storm fra Kapp Verde-øyene, og den var på vei hitover.
Kaptinnen gjør de dagligdagse tingene, bortsett fra at hun må bruke minimalt med vann. Utenom det, går hun ærender, tar seg litt pedikyr, bestiller nye briller og går på vindusshopping. Det er hun veldig flink til. Det blir lite kjøpt! I dag gikk hun frivillig på stranden og var der i en time. Hun svettet seg gjennom timen, og spratt opp nøyaktig kl 17, lykkelig for å kunne gå derfra. Etterpå fikk hun gjort avtale med ei dansk dame om å skifte stoff på noen puter i cockpiten.
Til informasjon, og for dere som ikke har fått det med, står nå båten på land, og kaptinnen har bestemt at vi skal bo i båten. All dusjing og dogåing foregår på land, og vi må ha to nøkkelkort for å gjøre våre ærender. Det sier seg selv at der må planlegging til! Først må man ha på sko, gå ned en stige på akterenden av båten, så åpne døra til gata med nøkkelkort, så krysse gata og bruke et annet nøkkelkort for å komme inn til dusj og toalett. Vi må passe på å ikke drikke store mengder væske før vi legger oss hvis vi ikke vil gå på do om natta.
I skrivende stund har kapteinen pågående arbeid inni motorrom, dusj, toalett og bakom navigasjonsstolen. Båten ser ut som et mekanisk verksted, noe kaptinnen er sånn passe fornøyd med. Hun er likevel ganske fornøyd når ting virker, så hun må nok finne seg i alt rotet. Nå har hun nettopp overtalt ham til å ta kvelden. Klokka er 23.50.
mandag 15. august 2016
Søndag 14.august
I dag måtte hun virkelig jobbe med motivasjonen! Kapteinen gjorde ferdig propellen, pusset med pussemaskin og snakket med forbipasserende. Kaptinnen laget seg arbeid innendørs for å slippe foldekniven og eventuelt sandpapir, og lurte på hvor alle de frivillige hjelperne nå befant seg. Heldigvis var det forholdsvis lav temperatur og overskyet vær med vind. Stranden rett ved siden av var overbefolket, til tross for, eller kanskje på grunn av(?)været. Det ble pannekaker til lunsj, og så litt pirking med foldekniv etterpå. Da det var gjort, laget kaptinnen kjørerute for ettermiddagen.
Nordre del av øya har mange bananplantasjer. Der er vakkert terreng, og kjøligere temperatur, faktisk ganske behagelig. Nordvestkysten ligner vill, vakker norsk natur, med hårnålssvinger men annerledes vegetasjon. Det var bare få timer igjen med dagslys, så turen måtte kortes noe ned. Klarte å nå motorveien før det ble helt mørkt, så noen fine bilder fikk vi.
I dag måtte hun virkelig jobbe med motivasjonen! Kapteinen gjorde ferdig propellen, pusset med pussemaskin og snakket med forbipasserende. Kaptinnen laget seg arbeid innendørs for å slippe foldekniven og eventuelt sandpapir, og lurte på hvor alle de frivillige hjelperne nå befant seg. Heldigvis var det forholdsvis lav temperatur og overskyet vær med vind. Stranden rett ved siden av var overbefolket, til tross for, eller kanskje på grunn av(?)været. Det ble pannekaker til lunsj, og så litt pirking med foldekniv etterpå. Da det var gjort, laget kaptinnen kjørerute for ettermiddagen.
Nordre del av øya har mange bananplantasjer. Der er vakkert terreng, og kjøligere temperatur, faktisk ganske behagelig. Nordvestkysten ligner vill, vakker norsk natur, med hårnålssvinger men annerledes vegetasjon. Det var bare få timer igjen med dagslys, så turen måtte kortes noe ned. Klarte å nå motorveien før det ble helt mørkt, så noen fine bilder fikk vi.
Lørdag 13.august
Enda en morgen med vekkerklokka på! Det var dagen for slipping av båten. Det skulle skje 08.30, og før den tid måtte vi ha spist frokost og være klar for å forlate båten. Vi fikk tilbud om hjelp fra vår engelske nabo, men kapteinen takket nei. Han hadde mer enn nok hjelp i kaptinnen. Hun er jo så dyktig at det holder!
Vi klarte oss greit. Båten ble løftet opp og spylt, og etterpå satt på plass nær inngangsdøra til slippområdet. Vi tok oss en runde på byen mens det stod på. Etter lunsj returnerte vi, og begynte så smått på rengjøringen. Kapteinen kastet seg over propellen, med det resultatet at den nå skinner slik at vi nesten ikke tør å forlate den. Noen kunne jo tro den var av ekte gull og få lyst på den.
Kaptinnen hadde en mer traurig jobb. Hun skulle pusse inni hullene på det ujevne laget av kobber som ble smurt på i fjor sommer. Kobberen skulle nemlig fram, for da blir det ikke så mye groe under båten. Startet med en dekk-skrubb, men gikk snart over til sandpapir, grovt sandpapir. Det var bare det, at det ikke ble pusset nedi søkkene., men oppå toppene. Da måtte det hardere lut til! Til slutt ble hun sittende med en victorinox foldekniv og skrape nedi. Tenk dere å sitte og skrape et båtskrog med en liten foldekniv!
Enda en morgen med vekkerklokka på! Det var dagen for slipping av båten. Det skulle skje 08.30, og før den tid måtte vi ha spist frokost og være klar for å forlate båten. Vi fikk tilbud om hjelp fra vår engelske nabo, men kapteinen takket nei. Han hadde mer enn nok hjelp i kaptinnen. Hun er jo så dyktig at det holder!
Vi klarte oss greit. Båten ble løftet opp og spylt, og etterpå satt på plass nær inngangsdøra til slippområdet. Vi tok oss en runde på byen mens det stod på. Etter lunsj returnerte vi, og begynte så smått på rengjøringen. Kapteinen kastet seg over propellen, med det resultatet at den nå skinner slik at vi nesten ikke tør å forlate den. Noen kunne jo tro den var av ekte gull og få lyst på den.
Kaptinnen hadde en mer traurig jobb. Hun skulle pusse inni hullene på det ujevne laget av kobber som ble smurt på i fjor sommer. Kobberen skulle nemlig fram, for da blir det ikke så mye groe under båten. Startet med en dekk-skrubb, men gikk snart over til sandpapir, grovt sandpapir. Det var bare det, at det ikke ble pusset nedi søkkene., men oppå toppene. Da måtte det hardere lut til! Til slutt ble hun sittende med en victorinox foldekniv og skrape nedi. Tenk dere å sitte og skrape et båtskrog med en liten foldekniv!
lørdag 13. august 2016
Fredag 12.august
I dag dro Tone og Svein hjem igjen. Vi fulgte dem på flyplassen og så dem gå gjennom sikkerhetskontrollen. På tilbaketuren dro vi innom noen “Malder” innen elektronikk (for dere som forstår). Deretter ordnet vi med skipsverftet at vi skulle få båten løftet opp av vannet i morgen tidlig. Det betyr at det blir endel jobbing på land for kaptein og kaptinne.
Fikk vasket noe tøy i dag, men ble ikke ferdig. Resten må tas når vi er ferdig med undersiden av båten. Nå har kapteinen fikset døra i båten, og han har styrt med red-boxen/internettet ombord. Usikker på hvor vellykket det siste var. Ennå gjenstår mye arbeid, men vi håper og tror at vi skal bli ferdige innen 14 dager.
Det kan hende jeg tar noen feriedager fra bloggen. Glad for dere som følger oss. Regner med det er noen ganske få nå på slutten. Det som driver meg mest, er de som sitter og venter på at vi skal komme hjem snart, de som virkelig bryr seg. Varm takk til dere for tanker (og til dere som ber for oss). Det betyr veldig mye!
I dag dro Tone og Svein hjem igjen. Vi fulgte dem på flyplassen og så dem gå gjennom sikkerhetskontrollen. På tilbaketuren dro vi innom noen “Malder” innen elektronikk (for dere som forstår). Deretter ordnet vi med skipsverftet at vi skulle få båten løftet opp av vannet i morgen tidlig. Det betyr at det blir endel jobbing på land for kaptein og kaptinne.
Fikk vasket noe tøy i dag, men ble ikke ferdig. Resten må tas når vi er ferdig med undersiden av båten. Nå har kapteinen fikset døra i båten, og han har styrt med red-boxen/internettet ombord. Usikker på hvor vellykket det siste var. Ennå gjenstår mye arbeid, men vi håper og tror at vi skal bli ferdige innen 14 dager.
Det kan hende jeg tar noen feriedager fra bloggen. Glad for dere som følger oss. Regner med det er noen ganske få nå på slutten. Det som driver meg mest, er de som sitter og venter på at vi skal komme hjem snart, de som virkelig bryr seg. Varm takk til dere for tanker (og til dere som ber for oss). Det betyr veldig mye!
fredag 12. august 2016
Torsdag 11.august
...og siste hele dagen vi hadde med Tone og Svein, for denne gang. Hadde igjen leid bil, og Tone og jeg hadde lagt planen for dagen. Første stopp var en kjempefin botanisk hage, grunnlagt av en svenske. Fredelig og godt å rusle rundt der i skyggen av flotte trær og busker. Kapteinen hadde glemt å lade kameraet sitt, så det ble en haug med Samsung-bilder, bare for å bevise hvor mye bedre de ble enn bildene fra iPhone. Det var vanskelig å løsrive gutta fra parken, men til slutt klarte vi å overbevise dem om at der var mange flere store opplevelser langs ruta.
Neste stopp var et kjempestort krater, med en topp ved siden av. Siste utbrudd vulkanen hadde, var for ca 2000 år siden. Det rare var, at jo høyere opp vi kom, jo varmere ble det. Det var heldigvis ganske tørt i lufta, så svetten dunstet bort. Vi måtte passe på å drikke vann hele tiden. Høyeste temperatur vi hadde på toppene, var 40 grader (det var ikke ved krateret). Etter denne toppturen spiste vi lunsj.
Så bar det videre oppover i fjellene. Den ene spektakulære utsikten avløste den andre. Det var så mye vakkert å se, at det vanskelig lar seg beskrive. Håper solturistene gjør mer enn bare å slite ut strendene! Gran Canaria har mye mer å by på enn sol og strender. Vi begynte på en fottur i fjellene, men gav ganske raskt opp. Det var skrekkelig varmt, og å gå 3,2 km på en støvete sti for å se en fjellandsby, var rett og slett litt mer enn vi orket. Vel vitende om at vi hadde mer på programmet før dagen var omme, satte vi oss i bilen og kjørte mot enda en topp for å få fine nærbilder av det storslåtte landskapet. Der oppe ble det handlet litt lokale mandelprodukter, juice og frukt, før vi endelig innså at nå måtte vi skynde oss til playa Ingles før det ble mørkt. Denne stranda var ei flott, naturlig strand i sør. Her var planen å ta en dukkert, noe vi også gjorde.
Avslutningsmiddagen ble på strandpromenaden. I morgen tidlig reiser ARC-mannskapet tilbake til Norge. Kaptein og kaptinne blir her en tid framover. Har ikke bestilt hjemtur enda.
...og siste hele dagen vi hadde med Tone og Svein, for denne gang. Hadde igjen leid bil, og Tone og jeg hadde lagt planen for dagen. Første stopp var en kjempefin botanisk hage, grunnlagt av en svenske. Fredelig og godt å rusle rundt der i skyggen av flotte trær og busker. Kapteinen hadde glemt å lade kameraet sitt, så det ble en haug med Samsung-bilder, bare for å bevise hvor mye bedre de ble enn bildene fra iPhone. Det var vanskelig å løsrive gutta fra parken, men til slutt klarte vi å overbevise dem om at der var mange flere store opplevelser langs ruta.
Neste stopp var et kjempestort krater, med en topp ved siden av. Siste utbrudd vulkanen hadde, var for ca 2000 år siden. Det rare var, at jo høyere opp vi kom, jo varmere ble det. Det var heldigvis ganske tørt i lufta, så svetten dunstet bort. Vi måtte passe på å drikke vann hele tiden. Høyeste temperatur vi hadde på toppene, var 40 grader (det var ikke ved krateret). Etter denne toppturen spiste vi lunsj.
Så bar det videre oppover i fjellene. Den ene spektakulære utsikten avløste den andre. Det var så mye vakkert å se, at det vanskelig lar seg beskrive. Håper solturistene gjør mer enn bare å slite ut strendene! Gran Canaria har mye mer å by på enn sol og strender. Vi begynte på en fottur i fjellene, men gav ganske raskt opp. Det var skrekkelig varmt, og å gå 3,2 km på en støvete sti for å se en fjellandsby, var rett og slett litt mer enn vi orket. Vel vitende om at vi hadde mer på programmet før dagen var omme, satte vi oss i bilen og kjørte mot enda en topp for å få fine nærbilder av det storslåtte landskapet. Der oppe ble det handlet litt lokale mandelprodukter, juice og frukt, før vi endelig innså at nå måtte vi skynde oss til playa Ingles før det ble mørkt. Denne stranda var ei flott, naturlig strand i sør. Her var planen å ta en dukkert, noe vi også gjorde.
Avslutningsmiddagen ble på strandpromenaden. I morgen tidlig reiser ARC-mannskapet tilbake til Norge. Kaptein og kaptinne blir her en tid framover. Har ikke bestilt hjemtur enda.
torsdag 11. august 2016
Onsdag 10.august
Det var godt å hvile lenge, etter mange døgn i sjøen. En liten forsmak på hva vi skal til med i november/desember. Etter frokost skiltes våre veier. Mennene gjorde innkjøp for saker som skulle fikses i båten. Etter lunsj var det bare kapteinen som fortsatte det arbeidet. Den andre gikk på fotojakt.
Damene vasket og tørket klær, spiste lunsj i båten, og senere gikk de på stranda for å bade (og sole seg). Tone syntes ikke vi var så brune, så vi måtte forsøke å gjøre en innsats der. Kaptinnen har et tilbakelent forhold til bruning. Hun er visst litt for gammel til at det betyr så mye. Det var deilig og friskt å bade, og begge hadde vi glede av det.
Ved 16-tiden gikk vi for å spise. Tok samme restaurant som dagen før, med hver sin treretters liten middag. Det var nydelig, men vi ble fryktelig mette, og kunne ikke tenke oss flere måltider denne dagen. Gikk så på byen for diverse ærender. Las Palmas er en stor by, og vi gikk langt.
Avsluttet dagen sammen på pizzarestaurant. Nå sover kapteinen av utmattelse. Han har vært en time inne i motorrommet for å skifte ei defekt vannpumpe, bare for å finne ut at motoren også er “gåen”.
Det var godt å hvile lenge, etter mange døgn i sjøen. En liten forsmak på hva vi skal til med i november/desember. Etter frokost skiltes våre veier. Mennene gjorde innkjøp for saker som skulle fikses i båten. Etter lunsj var det bare kapteinen som fortsatte det arbeidet. Den andre gikk på fotojakt.
Damene vasket og tørket klær, spiste lunsj i båten, og senere gikk de på stranda for å bade (og sole seg). Tone syntes ikke vi var så brune, så vi måtte forsøke å gjøre en innsats der. Kaptinnen har et tilbakelent forhold til bruning. Hun er visst litt for gammel til at det betyr så mye. Det var deilig og friskt å bade, og begge hadde vi glede av det.
Ved 16-tiden gikk vi for å spise. Tok samme restaurant som dagen før, med hver sin treretters liten middag. Det var nydelig, men vi ble fryktelig mette, og kunne ikke tenke oss flere måltider denne dagen. Gikk så på byen for diverse ærender. Las Palmas er en stor by, og vi gikk langt.
Avsluttet dagen sammen på pizzarestaurant. Nå sover kapteinen av utmattelse. Han har vært en time inne i motorrommet for å skifte ei defekt vannpumpe, bare for å finne ut at motoren også er “gåen”.
onsdag 10. august 2016
Tirsdag 9.august
Gikk på motor i natt. Vinden økte utover natta, så vi satte opp spriseil for medvind. Vi klarte da å holde 7-8 knop SOG(speed over ground, for de uinnvidde) Da Tone og Svein overtok vakta, gikk vindstyrken betydelig ned, så de tok ned seilene. Vi overtok på morgenkvisten igjen, og da varte det ikke lenge før seilene var oppe. Ved middagstider var vinden såpass sterk, at vi slo av motoren og reduserte storseilet. Da hadde vi en fart på mellom 7og10 knop (båthastighet). SOG var ikke så høy, for vi hadde litt motstrøm. Fra morgenen av, var været overskyet, men rundt middagstid kom sola.
Kapteinen trakterte kaptinnen og crewet med deilig middag og rosinboller med kaffe.
Ved 19-tida lokal tid, seilte vi inn i La Luz, Las Palmas. Da var arbeidsfordelingen slik: kapteinen og fokkeslasken tok inn spristagene, kaptinnen hang ut fenderne, og lettmatrosen styrte. Vi kom oss velberget til kai, og fikk angivelig den mest etterspurte og populære plassen. Naboen vår, en amerikansk dame, kalte pongtongen vi lå ved en “graveyard”. Hun hadde ikke til hensikt å ligge der helt til ARC-en startet i november.
Etter å ha slappet av en stund, gikk vi og dusjet før vi fant en restaurant. Der ble vi servert av en spanjol som snakket klingende svensk.
Gikk på motor i natt. Vinden økte utover natta, så vi satte opp spriseil for medvind. Vi klarte da å holde 7-8 knop SOG(speed over ground, for de uinnvidde) Da Tone og Svein overtok vakta, gikk vindstyrken betydelig ned, så de tok ned seilene. Vi overtok på morgenkvisten igjen, og da varte det ikke lenge før seilene var oppe. Ved middagstider var vinden såpass sterk, at vi slo av motoren og reduserte storseilet. Da hadde vi en fart på mellom 7og10 knop (båthastighet). SOG var ikke så høy, for vi hadde litt motstrøm. Fra morgenen av, var været overskyet, men rundt middagstid kom sola.
Kapteinen trakterte kaptinnen og crewet med deilig middag og rosinboller med kaffe.
Ved 19-tida lokal tid, seilte vi inn i La Luz, Las Palmas. Da var arbeidsfordelingen slik: kapteinen og fokkeslasken tok inn spristagene, kaptinnen hang ut fenderne, og lettmatrosen styrte. Vi kom oss velberget til kai, og fikk angivelig den mest etterspurte og populære plassen. Naboen vår, en amerikansk dame, kalte pongtongen vi lå ved en “graveyard”. Hun hadde ikke til hensikt å ligge der helt til ARC-en startet i november.
Etter å ha slappet av en stund, gikk vi og dusjet før vi fant en restaurant. Der ble vi servert av en spanjol som snakket klingende svensk.
Mandag 8. august
Vi har omsider falt inn i en god rytme. Det er fullt lovlig å sove på dagtid når vi ikke har vakt. Dette ble den første dagen vår uten sol. Disen ligger over oss og sperrer utsikten til fartøy vi vet er i nærheten. Brukte formiddagen til å lese om Kanariøyene, og fikk mye nyttig informasjon. Tone fortalte oss om en møll vi har hatt i båten i natt. Hun tok den i et papir og fikk den ut, men den vil liksom ikke forlate oss. Heldigvis holdt den seg borte mens vi spiste. Da den kom tilbake igjen, og Tone sa hva hun hadde gjort med den, sa Terje: Jamen det er jo en Kolibri! (Vi føler oss ikke helt sikre på akkurat det, da!) Men det var ei som var glad hun ikke hadde drept den! Nå ligger kameraet klar til neste gang den kommer. På min vakt hørte jeg fuglekvitter, og det langt til havs! Terje tok fram lykt, men vi så ikke noe før dagslyset kom. Da så vi at det nok måtte ha vært terner som holdt seg rundt oss.
Selv om sola lå bak skydekket, var det deilig å sole seg på dekk. Delfiner fikk vi også sett, og denne gangen hadde de en lys gråfarge. Det var i allefall 10 stykker som lekte rundt baugen. Vi har også sett lirer. De flyr lavt over vannflaten, nesten med vingespissen nedi. I tillegg har vi hatt besøk av diverse insekter. Blomsterflue var den ene, de andre vet jeg ikke navn på. Her blir de små opplevelsene store!
Nå begynner dønningene å bli store igjen. Vi går fortsatt med motor. Vi ønsker å korte ned på seiltida, slik at vi får bedre tid på land. Vurderer å heise seil hvis vinden blir 14 knop eller mer bakfra!
Har hatt flere delfinbesøk i dag. Svein filmet, og Tone fikk i alle fall ett fint bilde.
Vi har omsider falt inn i en god rytme. Det er fullt lovlig å sove på dagtid når vi ikke har vakt. Dette ble den første dagen vår uten sol. Disen ligger over oss og sperrer utsikten til fartøy vi vet er i nærheten. Brukte formiddagen til å lese om Kanariøyene, og fikk mye nyttig informasjon. Tone fortalte oss om en møll vi har hatt i båten i natt. Hun tok den i et papir og fikk den ut, men den vil liksom ikke forlate oss. Heldigvis holdt den seg borte mens vi spiste. Da den kom tilbake igjen, og Tone sa hva hun hadde gjort med den, sa Terje: Jamen det er jo en Kolibri! (Vi føler oss ikke helt sikre på akkurat det, da!) Men det var ei som var glad hun ikke hadde drept den! Nå ligger kameraet klar til neste gang den kommer. På min vakt hørte jeg fuglekvitter, og det langt til havs! Terje tok fram lykt, men vi så ikke noe før dagslyset kom. Da så vi at det nok måtte ha vært terner som holdt seg rundt oss.
Selv om sola lå bak skydekket, var det deilig å sole seg på dekk. Delfiner fikk vi også sett, og denne gangen hadde de en lys gråfarge. Det var i allefall 10 stykker som lekte rundt baugen. Vi har også sett lirer. De flyr lavt over vannflaten, nesten med vingespissen nedi. I tillegg har vi hatt besøk av diverse insekter. Blomsterflue var den ene, de andre vet jeg ikke navn på. Her blir de små opplevelsene store!
Nå begynner dønningene å bli store igjen. Vi går fortsatt med motor. Vi ønsker å korte ned på seiltida, slik at vi får bedre tid på land. Vurderer å heise seil hvis vinden blir 14 knop eller mer bakfra!
Har hatt flere delfinbesøk i dag. Svein filmet, og Tone fikk i alle fall ett fint bilde.
Søndag 7.august
Dagene og nettene går. Vi skifter på vakt både natt og dag. Lite skip å se, og enda færre fritidsbåter. Vi har faktisk ikke sett noen enda. Da må vi finne på ting å gjøre selv. Noen leser, andre strikker eller lager mat. Terje bakte boller og laget frikase av kalkunlår. Tone laget fruktsalat til dessert.
Temperaturen er noe lavere enn den vi hadde i middelhavet. Hvis vi skal sole oss, må vi lete etter en lun plass. Bølgene her er lange, og noen ganger høye, selv om vinden er moderat. Vi seilte hele natta uten motor, men på morgenkvisten startet vi den, og har siden gått med motor. Vi går langs hovedleia til fraktebåtene.
Dagene og nettene går. Vi skifter på vakt både natt og dag. Lite skip å se, og enda færre fritidsbåter. Vi har faktisk ikke sett noen enda. Da må vi finne på ting å gjøre selv. Noen leser, andre strikker eller lager mat. Terje bakte boller og laget frikase av kalkunlår. Tone laget fruktsalat til dessert.
Temperaturen er noe lavere enn den vi hadde i middelhavet. Hvis vi skal sole oss, må vi lete etter en lun plass. Bølgene her er lange, og noen ganger høye, selv om vinden er moderat. Vi seilte hele natta uten motor, men på morgenkvisten startet vi den, og har siden gått med motor. Vi går langs hovedleia til fraktebåtene.
Lørdag 6.august
Dagen startet med vakker soloppgang, og havregrøt til frokost. Kapteinen og kaptinnen forsov seg til vakten sin kl.03.00. Tone måtte banke på for å vekke oss. Det hører med til historien at Svein og kaptinnen hadde kjøpt seg nye telefoner. Disse hadde stilt seg selv på lokal tid, og siden kapteinen ikke hadde ladet sin telefon, ba han kaptinnen sette sin på vekking. Det gjorde hun, men litt utpå natta våknet hun og sjekket tida på telefonen. Den viste seg å være enormt treg, men hun slo seg til ro med at det sikkert var riktig.
Senere på dagen har vi funnet ut at det nok stemmer, men vi har valgt å beholde skipsklokka til vi er framme på Gran Canaria. Nå har vi også laget til dagvaktene, slik at vi føler at vi har ordentlig fordeling av byrdene. Kapteinen gledet oss med nystekte kanelsnurrer i dag, og vi fikk spise alt opp. Til middag laget Tone nydelig chili con carne. Vi spiste ikke opp all risen, så derfor laget jeg appelsinris til dessert. Siden det var lørdag, hadde vi chips og smågodt i form av peanøtter, rosiner og mandler, - og en sjokoladebit ekstra til hver ;-)
Så var det vaktskifte fra 19-22. Tone og Svein hadde denne. I løpet av vakten deres gjennomgikk vi mer om matinnkjøp, hvordan håndtere maten, og hvordan lagre den på best mulig måte. Vi måtte le litt av forslaget (i ARC-permen) om å ete av hundeskåler (med sjøsykebrillene på). Ellers har de mange gode og praktiske råd basert på tidligere erfaringer.
Etter at Tone og Svein hadde gått og lagt seg, gikk vi nedenunder og fant fram og tok på oss skikkelig seilertøy, sko og redningsvest. Seiler nå langs kysten av Marokko, uten å se land. Hadde ingen solnedgang i kveld, og heller ikke måne og stjerner. Stjernene dukket opp senere. Morilden derimot, glitrer hver gang ei bølge brytes. Luftfuktigheten er på 100%.. Har tunge dønninger fra sterk kuling/liten storm tidligere i uka.
Dagen startet med vakker soloppgang, og havregrøt til frokost. Kapteinen og kaptinnen forsov seg til vakten sin kl.03.00. Tone måtte banke på for å vekke oss. Det hører med til historien at Svein og kaptinnen hadde kjøpt seg nye telefoner. Disse hadde stilt seg selv på lokal tid, og siden kapteinen ikke hadde ladet sin telefon, ba han kaptinnen sette sin på vekking. Det gjorde hun, men litt utpå natta våknet hun og sjekket tida på telefonen. Den viste seg å være enormt treg, men hun slo seg til ro med at det sikkert var riktig.
Senere på dagen har vi funnet ut at det nok stemmer, men vi har valgt å beholde skipsklokka til vi er framme på Gran Canaria. Nå har vi også laget til dagvaktene, slik at vi føler at vi har ordentlig fordeling av byrdene. Kapteinen gledet oss med nystekte kanelsnurrer i dag, og vi fikk spise alt opp. Til middag laget Tone nydelig chili con carne. Vi spiste ikke opp all risen, så derfor laget jeg appelsinris til dessert. Siden det var lørdag, hadde vi chips og smågodt i form av peanøtter, rosiner og mandler, - og en sjokoladebit ekstra til hver ;-)
Så var det vaktskifte fra 19-22. Tone og Svein hadde denne. I løpet av vakten deres gjennomgikk vi mer om matinnkjøp, hvordan håndtere maten, og hvordan lagre den på best mulig måte. Vi måtte le litt av forslaget (i ARC-permen) om å ete av hundeskåler (med sjøsykebrillene på). Ellers har de mange gode og praktiske råd basert på tidligere erfaringer.
Etter at Tone og Svein hadde gått og lagt seg, gikk vi nedenunder og fant fram og tok på oss skikkelig seilertøy, sko og redningsvest. Seiler nå langs kysten av Marokko, uten å se land. Hadde ingen solnedgang i kveld, og heller ikke måne og stjerner. Stjernene dukket opp senere. Morilden derimot, glitrer hver gang ei bølge brytes. Luftfuktigheten er på 100%.. Har tunge dønninger fra sterk kuling/liten storm tidligere i uka.
Fredag 5.august
Ikke så mye å si om denne dagen, bortsett fra at vi jobber med innkjøpsliste for november og planlegger måltider og vaktlister. Ellers har vi diskutert vikeplikt for innhentende fartøy. Her er det helst vi som blir innhentet av de store, derfor ble det et tema. Var det vi som blir innhentet som skulle vike, eller var det fartøyet som innhentet oss?
Svein står for det meste og styrer. Kapteinen må ta det meste av ting som må fikses, damene har mye matlaging og oppvask, men de styrer de også. I skrivende stund er det kapteinen som lager mat! Kaptinnen har for det meste skrivejobbene.
Ikke så mye å si om denne dagen, bortsett fra at vi jobber med innkjøpsliste for november og planlegger måltider og vaktlister. Ellers har vi diskutert vikeplikt for innhentende fartøy. Her er det helst vi som blir innhentet av de store, derfor ble det et tema. Var det vi som blir innhentet som skulle vike, eller var det fartøyet som innhentet oss?
Svein står for det meste og styrer. Kapteinen må ta det meste av ting som må fikses, damene har mye matlaging og oppvask, men de styrer de også. I skrivende stund er det kapteinen som lager mat! Kaptinnen har for det meste skrivejobbene.
Torsdag 4.august
Dette ble den siste dagen i middelhavet. Vi hadde bestemt oss for å reise på ettermiddagen etter å ha sjekket værmelding. Først syklet Terje og Svein til Gibraltar for å gjøre viktige innkjøp ifbm atlanterhavskryssing. Tone og jeg gjorde matinnkjøp, og måtte ta taxi tilbake til båten. Deretter skulle vi tilbake til La Linea for å kjøpe noen klær som Tone hadde prøvd på veien til Mercadona. Vi fant butikken, men den hadde siesta fram til kl 18, så dessverre, ikkeno resultat denne gangen heller, bare en masse med skritt uten dytt.no.
Vi kastet loss, og dro med båten til Gibraltar for å fylle drivstoff. Det er billig å kjøpe det der, og det skulle snart vise seg at det var veldig bra vi hadde gjort det. Vi stod nemlig og spant nesten på samme sted utenfor Afrika i 6 timer! Det ene skipet etter det andre dro forbi oss der vi kjempet med 1-2 knops hastighet. Det var da jeg slo opp tidevannstabellen for Gibraltar. Vi spøkte med hva de tenkte om de dumme nordmennene som dro avgårde på den tida. Jeg foreslo at vi kunne jo rope opp et av tankskipene på vhf-en og be dem kaste ut ei line slik at de kunne dra oss ut av stredet. (Jeg er god på brygga jeg også!) En hel flokk med delfiner eskorterte oss ut av havnebassenget.
Etterhvert som mørket senket seg, stoppet den sterke tidevannsstrømmen, og vi seilte utover med motor. Det var Terje og meg som hadde første vakt, og det var mye å ta hensyn til og passe seg for. Fikk se Tanger by night. Denne byen var vi i for 11 år siden.
Dette ble den siste dagen i middelhavet. Vi hadde bestemt oss for å reise på ettermiddagen etter å ha sjekket værmelding. Først syklet Terje og Svein til Gibraltar for å gjøre viktige innkjøp ifbm atlanterhavskryssing. Tone og jeg gjorde matinnkjøp, og måtte ta taxi tilbake til båten. Deretter skulle vi tilbake til La Linea for å kjøpe noen klær som Tone hadde prøvd på veien til Mercadona. Vi fant butikken, men den hadde siesta fram til kl 18, så dessverre, ikkeno resultat denne gangen heller, bare en masse med skritt uten dytt.no.
Vi kastet loss, og dro med båten til Gibraltar for å fylle drivstoff. Det er billig å kjøpe det der, og det skulle snart vise seg at det var veldig bra vi hadde gjort det. Vi stod nemlig og spant nesten på samme sted utenfor Afrika i 6 timer! Det ene skipet etter det andre dro forbi oss der vi kjempet med 1-2 knops hastighet. Det var da jeg slo opp tidevannstabellen for Gibraltar. Vi spøkte med hva de tenkte om de dumme nordmennene som dro avgårde på den tida. Jeg foreslo at vi kunne jo rope opp et av tankskipene på vhf-en og be dem kaste ut ei line slik at de kunne dra oss ut av stredet. (Jeg er god på brygga jeg også!) En hel flokk med delfiner eskorterte oss ut av havnebassenget.
Etterhvert som mørket senket seg, stoppet den sterke tidevannsstrømmen, og vi seilte utover med motor. Det var Terje og meg som hadde første vakt, og det var mye å ta hensyn til og passe seg for. Fikk se Tanger by night. Denne byen var vi i for 11 år siden.
torsdag 4. august 2016
Onsdag 3.august
Sent oppe, og sen frokost, hvis man kan kalle det det. Vi satt og sløvet helt til kl.12.00 før vi endelig gikk over grensen til Gibraltar. I dag tok vi buss, for det var så varmt. Det tok nok litt lengre tid enn å gå, men i dag valgte vi å være late. Planen var å ta gondolen opp på fjellet, men først skulle vi spise. Det er bare det, at når kapteinen må passere ei handlegate med mange fristelser, så er det ikke så lett å holde fokus. Når han i tillegg hadde med seg en som skulle ha ny telefon, ble det helt umulig.
Damene fant seg en fortausrestaurant og hadde en fredelig stund. Vi kunne jo ikke bestille mat før mennene kom, men det varte og rakk, og til slutt bestilte vi likevel! Fish and chips! Mennene dukket opp rett før maten kom på bordet. Da hadde de handlet både iPhone og kamera, og var riktig i slaget! Vi delte maten vår med dem, og hadde derfor god plass til dessert.
Vi fortsatte i retning gondolbanen, men der var så mange elektronikkbutikker, at det var ikke lett å gå forbi. Kaptinnen fant kapteinen inne i en, og da så hun prislista på iPhonen hun ønsket seg (men hun skulle ikke ha, neida….) Etterpå ble det så mye snakk om at det var nå det var lurt å kjøpe, at hun ikke lenger motstod fristelsen hun heller. Det ble ny, rosa iphone med grønt cover på!
Så var det gondolbanen da! Plutselig så vi et godt tilbud på guidet tur opp på fjellet. Den inkluderte grotten, apene og slottet eller tunnelene, samt guiding fra sjåføren. Da var det ikke lenge før vi satt i bilen, og vi fikk en flott tur! Jeg fikk til og med holde en ape denne gangen! Det fikk Tone og Terje også!
På vei tilbake, måtte vi også denne gangen stoppe for et fly som skulle lande. Da vi kom til båten igjen, hadde en ny seilbåt lagt til ved siden av oss. Det var noen finner som skal seile ARC i vinter. Kapteinen inngikk straks et veddemål med dem. Han sa at når vi treffes igjen, ville de bare være i stand til å se akterspeilet vårt etter avgang fra Gran Canaria. (Han er tøff på brygga! Disse var profesjonelle seilere, og hadde vunnet ARC-2013)
Sent oppe, og sen frokost, hvis man kan kalle det det. Vi satt og sløvet helt til kl.12.00 før vi endelig gikk over grensen til Gibraltar. I dag tok vi buss, for det var så varmt. Det tok nok litt lengre tid enn å gå, men i dag valgte vi å være late. Planen var å ta gondolen opp på fjellet, men først skulle vi spise. Det er bare det, at når kapteinen må passere ei handlegate med mange fristelser, så er det ikke så lett å holde fokus. Når han i tillegg hadde med seg en som skulle ha ny telefon, ble det helt umulig.
Damene fant seg en fortausrestaurant og hadde en fredelig stund. Vi kunne jo ikke bestille mat før mennene kom, men det varte og rakk, og til slutt bestilte vi likevel! Fish and chips! Mennene dukket opp rett før maten kom på bordet. Da hadde de handlet både iPhone og kamera, og var riktig i slaget! Vi delte maten vår med dem, og hadde derfor god plass til dessert.
Vi fortsatte i retning gondolbanen, men der var så mange elektronikkbutikker, at det var ikke lett å gå forbi. Kaptinnen fant kapteinen inne i en, og da så hun prislista på iPhonen hun ønsket seg (men hun skulle ikke ha, neida….) Etterpå ble det så mye snakk om at det var nå det var lurt å kjøpe, at hun ikke lenger motstod fristelsen hun heller. Det ble ny, rosa iphone med grønt cover på!
Så var det gondolbanen da! Plutselig så vi et godt tilbud på guidet tur opp på fjellet. Den inkluderte grotten, apene og slottet eller tunnelene, samt guiding fra sjåføren. Da var det ikke lenge før vi satt i bilen, og vi fikk en flott tur! Jeg fikk til og med holde en ape denne gangen! Det fikk Tone og Terje også!
På vei tilbake, måtte vi også denne gangen stoppe for et fly som skulle lande. Da vi kom til båten igjen, hadde en ny seilbåt lagt til ved siden av oss. Det var noen finner som skal seile ARC i vinter. Kapteinen inngikk straks et veddemål med dem. Han sa at når vi treffes igjen, ville de bare være i stand til å se akterspeilet vårt etter avgang fra Gran Canaria. (Han er tøff på brygga! Disse var profesjonelle seilere, og hadde vunnet ARC-2013)
onsdag 3. august 2016
Tirsdag 2.august
Vi hadde fortært frokosten, og da kapteinen sa at han trodde han så delfiner, fikk noen det så travelt, at de løp fra kaffekoppene på bordet, fant kameraer og hang over rekka for å fotografere. Seansene varer aldri lenge, så da de kom tilbake, hadde begge kaffekoppene veltet, og innholdet fløt omkring i cockpiten. Vi fikk flere anledninger med delfiner i dag, og etterhvert tok alle det mer med ro.
Vi hadde en lang seilas, presset nok motoren litt mer enn vi pleier for å nå Gibraltar før natta kom.
Til kaffe laget Tone og jeg lapper av restene fra havregrøten. Det er viktig å få mennene til å spise opp! Tror vi er begynt å bli litt redde for at porsjoneringen skal gå for langt. ;-)
La til i La Línea kl.19.40. Da vi skulle gå for å spise, oppdaget vi at kameraet vårt var borte. Det ble intens leting, men vi måtte innse at vi nok hadde glemt det i leiebilen i forrige havn på Menorca. Vi har ringt og spurt etter det, men de har ikke ringt tilbake med noen beskjed om resultat fra ettersøkningen.
Så gikk vi over grensen til Gibraltar. Måtte vente på en flyavgang før vi fikk krysse flystripa og komme inn i byen. Vi fikk oss et godt måltid, og returnerte til båten. Klokka var over midnatt, og dusjen måtte vente til neste dag. Det er travelt med ferie, gitt!
Vi hadde fortært frokosten, og da kapteinen sa at han trodde han så delfiner, fikk noen det så travelt, at de løp fra kaffekoppene på bordet, fant kameraer og hang over rekka for å fotografere. Seansene varer aldri lenge, så da de kom tilbake, hadde begge kaffekoppene veltet, og innholdet fløt omkring i cockpiten. Vi fikk flere anledninger med delfiner i dag, og etterhvert tok alle det mer med ro.
Vi hadde en lang seilas, presset nok motoren litt mer enn vi pleier for å nå Gibraltar før natta kom.
Til kaffe laget Tone og jeg lapper av restene fra havregrøten. Det er viktig å få mennene til å spise opp! Tror vi er begynt å bli litt redde for at porsjoneringen skal gå for langt. ;-)
La til i La Línea kl.19.40. Da vi skulle gå for å spise, oppdaget vi at kameraet vårt var borte. Det ble intens leting, men vi måtte innse at vi nok hadde glemt det i leiebilen i forrige havn på Menorca. Vi har ringt og spurt etter det, men de har ikke ringt tilbake med noen beskjed om resultat fra ettersøkningen.
Så gikk vi over grensen til Gibraltar. Måtte vente på en flyavgang før vi fikk krysse flystripa og komme inn i byen. Vi fikk oss et godt måltid, og returnerte til båten. Klokka var over midnatt, og dusjen måtte vente til neste dag. Det er travelt med ferie, gitt!
mandag 1. august 2016
Mandag 1.august
I dag har kapteinen og kaptinnen 35 års bryllupsdag. Den skal feires med entrecôte og godt tilbehør. - Og en ekstra sjokoladebit til hver, som Svein sier. Mennene synes vi driver med rasjonering. Alle får like mye (de korrigerte meg med: like lite) noe som fører til at mennene minker i størrelse, mens damene øker litt. Tone foreslår at vi må snart sette GPS (personlig AIS) på mennene for å sikre oss at vi finner dem igjen. Hun har lite til overs for mitt forslag at vi kan jo riste sengetøyet. Hun er litt grundigere i sin planlegging enn jeg er.
Middagen var en ubetinget suksess, selv om vi (Tone og jeg) kjørte restaurant-stil (med kleskode) og med porsjoner på tallerken. Til dessert serverte vi smørstekte bananer med sitron og kaneldryss, og en kule fløteis til hver. Til slutt fikk alle kaffe med en sjokoladebit ekstra.
Underholdningen var flyvefisk i elegant formasjon (noe som bare kapteinen fikk se.)
I dag har kapteinen og kaptinnen 35 års bryllupsdag. Den skal feires med entrecôte og godt tilbehør. - Og en ekstra sjokoladebit til hver, som Svein sier. Mennene synes vi driver med rasjonering. Alle får like mye (de korrigerte meg med: like lite) noe som fører til at mennene minker i størrelse, mens damene øker litt. Tone foreslår at vi må snart sette GPS (personlig AIS) på mennene for å sikre oss at vi finner dem igjen. Hun har lite til overs for mitt forslag at vi kan jo riste sengetøyet. Hun er litt grundigere i sin planlegging enn jeg er.
Middagen var en ubetinget suksess, selv om vi (Tone og jeg) kjørte restaurant-stil (med kleskode) og med porsjoner på tallerken. Til dessert serverte vi smørstekte bananer med sitron og kaneldryss, og en kule fløteis til hver. Til slutt fikk alle kaffe med en sjokoladebit ekstra.
Underholdningen var flyvefisk i elegant formasjon (noe som bare kapteinen fikk se.)
Søndag 31.juli
Dagene flyter litt i ett når vi er på havet. Lurer på hvordan det blir når hele 3uker skal tilbringes ombord uten å se så mye annet enn hverandre og havet?
Det var kapteinens tur å lage lunsj. Vi skulle få kylling i hvit saus og pasta. Vi satte i gang, for han ville gjerne ha hjelp fra fruen. Plutselig gikk strømmen. Da ble det plan nr 2 som måtte iverksettes. Etterpå var det på hodet ned i ei av gulvlukene for å finne ut hva som hadde gått galt. Han fant raskt ut hva. Impellaren var nesten oppspist! Heldigvis hadde han tenkt den tanken før det skjedde, og fant fram en ny.
Vi fortsatte livet ombord. Nå deler crewet både bord og seng, uten at det skal avstedkomme spekulasjoner. Akterkabinen er utvilsomt et bedre sted å sove på skift når været er røft. Vi hadde mye vær mot oss, men så på værmeldingen at vi skulle få medvind på solkysten. Vi hørte mye pan-pan og distress-meldinger på kanal 16, og vi så at både fly og helikopter deltok i redningsaksjoner. Antar og tror at noen av disse var flyktninger. Vi så ingen, men hørte det via meldingene vi fikk.
Selv surfet vi på bølgene, med Svein som styrmann. Lukene i salongen var åpne, for det var varmt og fuktig. Ja, ikke bare i salongen, men også på kjøkkenet. Tone var som vanlig på kjøkkenet, og jeg var på vei inn til salongen, da det skjedde…… Ei kjempediger flodbølge vasket over hele båten. Det var bare så det veltet inn med vann! Da ble det aktivitet! Fram med håndklær og bøtter for å få ut vannet. Rett etterpå kom bølge nr 2. Den fant veien inn på kjøkkenet.
Natten kom og gikk, og vi er flinke å følge vaktene våre, bl.a fordi de fleste av oss får god hvile og nok mat.øndag
Dagene flyter litt i ett når vi er på havet. Lurer på hvordan det blir når hele 3uker skal tilbringes ombord uten å se så mye annet enn hverandre og havet?
Det var kapteinens tur å lage lunsj. Vi skulle få kylling i hvit saus og pasta. Vi satte i gang, for han ville gjerne ha hjelp fra fruen. Plutselig gikk strømmen. Da ble det plan nr 2 som måtte iverksettes. Etterpå var det på hodet ned i ei av gulvlukene for å finne ut hva som hadde gått galt. Han fant raskt ut hva. Impellaren var nesten oppspist! Heldigvis hadde han tenkt den tanken før det skjedde, og fant fram en ny.
Vi fortsatte livet ombord. Nå deler crewet både bord og seng, uten at det skal avstedkomme spekulasjoner. Akterkabinen er utvilsomt et bedre sted å sove på skift når været er røft. Vi hadde mye vær mot oss, men så på værmeldingen at vi skulle få medvind på solkysten. Vi hørte mye pan-pan og distress-meldinger på kanal 16, og vi så at både fly og helikopter deltok i redningsaksjoner. Antar og tror at noen av disse var flyktninger. Vi så ingen, men hørte det via meldingene vi fikk.
Selv surfet vi på bølgene, med Svein som styrmann. Lukene i salongen var åpne, for det var varmt og fuktig. Ja, ikke bare i salongen, men også på kjøkkenet. Tone var som vanlig på kjøkkenet, og jeg var på vei inn til salongen, da det skjedde…… Ei kjempediger flodbølge vasket over hele båten. Det var bare så det veltet inn med vann! Da ble det aktivitet! Fram med håndklær og bøtter for å få ut vannet. Rett etterpå kom bølge nr 2. Den fant veien inn på kjøkkenet.
Natten kom og gikk, og vi er flinke å følge vaktene våre, bl.a fordi de fleste av oss får god hvile og nok mat.øndag
Fredag 29. juli
Det ble litt styr denne dagen. Terje og Svein måtte sende avgårde iridiumantennen med DHL. Først måtte den demonteres, så forsøkte de via marinakontoret å få den avgårde med taxi. Det klarte marinakontoret ikke fikse. Alle el-syklene var utleid, dermed måtte de bruke de sammenleggbare syklene i båten, binde antennen på ryggen og sykle de tunge bakkene opp til byen - i den varmen.
Tone og jeg gikk for å handle litt, og før vi dro fra Menorca kl.14, en siste dusj på land. Vi skulle nå befinne oss noen dager på middelhavet.
Ombord ble det lesestunder for ARC-forberedelsene. Sikkerhetsselene ble behørig testet, det samme ble redningsvestene.
Lørdag 30.juli
Har både gått med motor og seil. Damene får trent seg litt på seilføring, mens Svein sjekker redningsvester og prøver dem ut. Vi må lære å bevege oss i sikkerhetssnor festet til redningsvest.
Etterpå var det gjennomgang av vannforsyning, medisinsk utstyr og sikkerhetsprosedyrer ifbm ARC. Bekledning har vi tidligere gjennomgått.
Terje laget nydelig tunfiskmiddag til oss. Siden det var lørdag, bevilget vi oss også is med peanøtter til dessert, og istedenfor chips, tok vi melkesjokolade med kvikk lunsj i. Det hjalp for den forholdsvis krevende nattseilasen vi fikk. Vind, strøm og bølger førte oss mot Calpe, og ikke mot Cartagena som vi hadde planlagt. Dette har selvfølgelig med bruk av drivstoff kontra det å kunne seile å gjøre. Vi hadde opp i 20 knop på vinden (og over).
Før vi la oss, gjennomgikk vi vaktordninger. Vi ble enige om å ikke ha lengre nattevakt enn to timer hver, og gå singelvakter når været tillot det. Ved mer krevende vær, må vi gå parvis.
Abonner på:
Innlegg (Atom)