Lørdag, søndag, mandag og tirsdag, 20.-23. august.

Vi kom oss i vannet igjen morgenen 20.august. En aussie fulgte med oss i båten, for han ville hjelpe Pia med tauene, sa han. Etterpå skulle Terje gi ham ei hånd med tauene da han ble sjøsatt. Vi ble plassert på samme sted som sist, og Lorraine, ei amerikansk dame som er vår nabo her, ble henrykt. Hun har holdt kontakten hele tiden mens vi lå på slippen. Terje har prøvd å få oss omplassert, men de har ikke vært villige til det så langt. Vi ligger dårlig fortøyd, med bare en mooring, og den går rett ned. Tidevannsforskjellen er på 2-3m, og ved høyvann er tauene så stramme at vi nesten løfter brygga. Jeg forsøkte meg på en tøyvask, men da jeg skulle henge tøyet til tørk, ble det så skittent at jeg måtte vaske det en gang til. Dermed ble det båtvask i stedet. Til og med klessnora måtte vaskes. Det ble ei vasking og skuring uten like.
   Søndagen kom med deilig, overskyet vær. Da var det en som hadde så vondt i hofte/rygg at arbeidet ble bestående av sying. Det ble sydd både det ene og det andre, og til kvelden gikk vi ut med naboene for å spise middag.
   Mandag var det strålende sol. Da kom de fra slippen for å bone/pusse bort stygge merker skroget hadde fått fra sand i løfteselene i det båten ble fraktet på sjøen igjen. Da det var gjort, gjorde Terje det om igjen. De hadde gjort for dårlig arbeid, brukt for grovt sandpapir, slik at stripene fortsatt var synlige. Senere på dagen, vasket vi videre, og til kvelden fant han på at han skulle montere vannfiltre under kjøkkenbenken. Innvendig så det kaotisk ut før han begynte, og nå var det ubeskrivelig! Jeg kunne ingenting gjøre, for vannet var avstengt, og kjøkkenet okkupert. Det ble lite mat den kvelden, som sluttet sånn ca. 23.30.
   Tirsdag morgen kom han som skulle rigge til jibpreventerbrems kl.08.00 -presis! Jeg lå i senga og kjente at dette ikke var noen god morgen. Da jeg stod opp, var jeg kvalm, verket i magen og hodet og var svimmel. Klarte likevel å koke havregrøt og til og med spise den opp. Etterpå måtte jeg ligge litt nedpå igjen. Etpar timer senere ville Terje gå for å levere puteinnmaten til de som skulle lage nye trekk til dem, i tillegg til endel andre ærender. Da ble jeg med på den betingelsen at vi skulle gå på kafé og drikke kaffe etterpå. Etter kaffen var jeg helt OK igjen. Vi jobbet videre med diverse forberedelser til ARC, og Terje installerte en mekanisk bryter til avløpspumpa på badet vårt istedenfor den elektroniske bryteren som stadig lager trøbbel. Nå virker det helt knirkefritt.
   Jeg har pakket ned diverse ting vi ikke trenger til seilasen, slik at vi får frigjort plass til først og fremst mat for tre uker. I ettermiddag flyttet vi båten til et sted som har bedre mooringer. Nå ligger den stødig og godt uten å slingre slik den gjorde da vi lå ved siden av Lorraine og Phil.
   Ennå har vi gjort masse arbeid som ikke er nevnt på bloggen. Det føles ikke helt som ferie lenger, men vi har det for all del godt. Det beste er at det ikke er så kvelende varmt. Vi bruker ikke aircondition lenger.