Forstår av enkelte kommentarer at dere tror kapteinen har et ess i ermet.
Det tror kaptinnen bestemt ikke! Vi vet at det går jevnt framover, og at vi
har tatt igjen noen det var viktig for oss å slå. Utover det kommer vi
antakelig sånn midt i gruppen.
I dag fikk vi med oss at en av våre medseilere har mistet masta. Vi kan ha
hørt dem på SSB-radioen i går kveld. Noen hadde trykket på distress-knappen,
men vi fikk ikke med oss hva de sa. Noen andre ba om vann fra båter i
nærheten, for water-makeren deres var i ustand. Vi var for langt borte til å
kunne bidra. Selv har vi fulle vanntanker, pluss 120 l i flasker, samt 50 l
brus og juice. Vi har ennå ikke innført rasjonering på vannet.
Må også få med at mens kapteinen sov i dag, fikk vi hektet på en fisk av
«månefisk»-familien. Kaptinnen måtte beklageligvis vekke ham, da hun helst
ikke vil hale inn fisk, og gleden ble stor da vi så at denne gangen var det
et helt annerledes eksemplar enn de vi tidligere har fått.
Ellers gleder vi oss også over at nå er vi endelig inne i trade-vinden. Har
seilt i hele dag! Nå må vi legge vekk dundynene, for nå er det så varmt at
vi sitter i shorts om nettene. Smøret får fortsatt ikke smelte når vi har
det på bordet, for kaptinnen er så rask med å få det i kjøleskapet.
En rettelse før det går i trykken: Etter våre klokker er det lyst fra
kl.8-20.
Denne natten er det også stor sannsynlighet for at vi ikke kommer til å høre
noen distress-meldinger på SSB-radioen, for nå har vi slått den av! VHF-en
får holde! ;-)
onsdag 30. november 2016
tirsdag 29. november 2016
10.. døgn 29 .november 2016 Atlanterhavskrysssing
Så til alle dere som leser og kommenterer i bloggen vår: fortsett med det!
Grunnen til at jeg/vi ikke kommenterer tilbake, er at jeg/vi aldri ser
bloggen. Jeg skriver i et dokument, og Terje legger det ut. Pål har prøvd å
formidle kommentarer til oss, men jeg har vært i seng/sovet når Terje har
hatt høytlesning. Det er ikke alt jeg får med meg, dessverre. Skal lese når
vi kommer i land i Karibien. Vi pleier å spøke med at vi har nok mat og vann
ennå, men får vi ikke vind snart, blir vi værende her ute. Det er rett og
slett så stille, at vi står i fare for å gå tom for drivstoff, og da blir
det manko på både det ene og det andre.
I dag forsov jeg meg til frokost – for andre gang! Jeg pleier å si at jeg er
helt i svime. Vi sover på skift, og så lenge det er dagslys synes jeg det er
umulig å sove. Det blir mørkt rundt kl.19.00 (skipstid), og så er det mørkt
til kl.08.00.
Etter å ha fått i meg havregrøten (vi har havregrøt til frokost annenhver
dag), stekte jeg brødene jeg hadde satt til heving kvelden før. De ble stekt
samtidig som Tone laget bananlapper til lunsj. Nå begynner nemlig de grønne
kanaribananene å modnes! De henger under lettbåten bakpå hekken.
Da det led utpå dagen, ble jeg lei av motorduren og ba tynt om at vi måtte
heise seilene. Vi hadde da hatt vind på 8-9 knop en hel stund. Terje gav
etter, og jeg og Tone ble med på montering av bommen. Vel ferdige med
seilheising var vinden tilbake på en 3-4 knop, og båtens hastighet på ca.
2,6 knop. Vi måtte bare slå motoren på igjen.
Nybakt brød ble neste måltid, for kyllinglårene vi skulle ha til middag var
ennå frosne. Begge deler smakte fantastisk. Vi blir så sultne i all denne
friske havlufta!
Etter middagen skulle kapteinen og kaptinnen lære å spille amerikaneren. Det
går forholdsvis lett for kapteinen, mens kaptinnen må ha det både en, to og
tre ganger, helst med t(r)eskje. Til slutt ga hun opp og begynte på bloggen!
Nå har vi seilet oppe igjen, og farten er oppe i 3-4 knop. Håper vi får litt
vind i natt! Nå skal Svein og Tone ha første nattevakt, mens vi sover til
kl.3 i natt. Natta….!
Grunnen til at jeg/vi ikke kommenterer tilbake, er at jeg/vi aldri ser
bloggen. Jeg skriver i et dokument, og Terje legger det ut. Pål har prøvd å
formidle kommentarer til oss, men jeg har vært i seng/sovet når Terje har
hatt høytlesning. Det er ikke alt jeg får med meg, dessverre. Skal lese når
vi kommer i land i Karibien. Vi pleier å spøke med at vi har nok mat og vann
ennå, men får vi ikke vind snart, blir vi værende her ute. Det er rett og
slett så stille, at vi står i fare for å gå tom for drivstoff, og da blir
det manko på både det ene og det andre.
I dag forsov jeg meg til frokost – for andre gang! Jeg pleier å si at jeg er
helt i svime. Vi sover på skift, og så lenge det er dagslys synes jeg det er
umulig å sove. Det blir mørkt rundt kl.19.00 (skipstid), og så er det mørkt
til kl.08.00.
Etter å ha fått i meg havregrøten (vi har havregrøt til frokost annenhver
dag), stekte jeg brødene jeg hadde satt til heving kvelden før. De ble stekt
samtidig som Tone laget bananlapper til lunsj. Nå begynner nemlig de grønne
kanaribananene å modnes! De henger under lettbåten bakpå hekken.
Da det led utpå dagen, ble jeg lei av motorduren og ba tynt om at vi måtte
heise seilene. Vi hadde da hatt vind på 8-9 knop en hel stund. Terje gav
etter, og jeg og Tone ble med på montering av bommen. Vel ferdige med
seilheising var vinden tilbake på en 3-4 knop, og båtens hastighet på ca.
2,6 knop. Vi måtte bare slå motoren på igjen.
Nybakt brød ble neste måltid, for kyllinglårene vi skulle ha til middag var
ennå frosne. Begge deler smakte fantastisk. Vi blir så sultne i all denne
friske havlufta!
Etter middagen skulle kapteinen og kaptinnen lære å spille amerikaneren. Det
går forholdsvis lett for kapteinen, mens kaptinnen må ha det både en, to og
tre ganger, helst med t(r)eskje. Til slutt ga hun opp og begynte på bloggen!
Nå har vi seilet oppe igjen, og farten er oppe i 3-4 knop. Håper vi får litt
vind i natt! Nå skal Svein og Tone ha første nattevakt, mens vi sover til
kl.3 i natt. Natta….!
9. døgn 28.november 2016 Atlanterhavskrysssing
Enda en begivenhetsrik dag på vei sørover! Etter en heller begredelig lunsj
(en fæl salat med kalkunkjøtt som lignet gummi, og overkokte grønnsaker og
pastaskruer, «Isabel», tror jeg navnet var) fikk vi stekte kanaribananer med
vaniljeis til dessert. Tone var kokken for desserten, og vi lovet oss selv
at heretter skulle vi styre unna kjøpte ferdigretter!
Dagen fortsatte uten vind, og vi går fortsatt med motorkraft. En medseiler
på vei inn til Kapp Verde-øyene uttrykte over vhf-en at han var temmelig lei
av å gå uten vind. Vi fortsatte videre, uten å vurdere bunkring engang. I
natt har vi hatt noe drahjelp av en god medvind og medstrøm, som tidvis har
gitt oss en SOG på 6,5 – 6,8 knop, faktisk opp i 7.
Fisk har vi også fått i dag. De stekte vi til middag, sammen med kålstuing
og tomater. Har også sett masser av flyvefisk. Hadde til og med en på
dekk! – Og så har kapteinen laget gresk yoghurt! Etter å ha silt den gjennom
et klede, spiste vi hjemmelaget yoghurt med müsli og honning til kvelds. Av
mysen satte kaptinnen en brøddeig, og de brødene skal stekes i morgen.
Vi lærer noe nytt hver eneste dag, og det er aldri kjedelig! Innimellom blir
det tid til å sløve litt på dekk, og noe av nattevakten blir brukt til
blogging. Nå har vi fått med oss at vi har nådd en 160.plass i regattaen,
men at vi visst også konkurrerer i en slags klasse hvor vi ligger på
20.plass. Vi forstår det ikke helt! Som tidligere nevnt, betyr det mer HVEM
vi vinner over, og at vi har det kjekt! :D :D
(en fæl salat med kalkunkjøtt som lignet gummi, og overkokte grønnsaker og
pastaskruer, «Isabel», tror jeg navnet var) fikk vi stekte kanaribananer med
vaniljeis til dessert. Tone var kokken for desserten, og vi lovet oss selv
at heretter skulle vi styre unna kjøpte ferdigretter!
Dagen fortsatte uten vind, og vi går fortsatt med motorkraft. En medseiler
på vei inn til Kapp Verde-øyene uttrykte over vhf-en at han var temmelig lei
av å gå uten vind. Vi fortsatte videre, uten å vurdere bunkring engang. I
natt har vi hatt noe drahjelp av en god medvind og medstrøm, som tidvis har
gitt oss en SOG på 6,5 – 6,8 knop, faktisk opp i 7.
Fisk har vi også fått i dag. De stekte vi til middag, sammen med kålstuing
og tomater. Har også sett masser av flyvefisk. Hadde til og med en på
dekk! – Og så har kapteinen laget gresk yoghurt! Etter å ha silt den gjennom
et klede, spiste vi hjemmelaget yoghurt med müsli og honning til kvelds. Av
mysen satte kaptinnen en brøddeig, og de brødene skal stekes i morgen.
Vi lærer noe nytt hver eneste dag, og det er aldri kjedelig! Innimellom blir
det tid til å sløve litt på dekk, og noe av nattevakten blir brukt til
blogging. Nå har vi fått med oss at vi har nådd en 160.plass i regattaen,
men at vi visst også konkurrerer i en slags klasse hvor vi ligger på
20.plass. Vi forstår det ikke helt! Som tidligere nevnt, betyr det mer HVEM
vi vinner over, og at vi har det kjekt! :D :D
søndag 27. november 2016
8. døgn 27.november 2016 Atlanterhavskrysssing
Våknet opp til en strålende dag! Akkurat passe vind til å holde 4-5 knops hastighet, i tillegg til at vi kan sole oss litt på dekk. Kapteinen har kanel-i-svingene til heving på et brett, og Tone lager salat til chili con carne'n hun laget før vi dro fra Las Palmas. Vi har noen retter ferdige til bruk enten i uvær, eller når vi ønsker en makeligere dag – slik som i dag. Tone er forresten sjef for frukt og grønnsaker. Hun passer på at alt blir tatt og brukt i tide. På den måten slipper vi å kaste mat! Vi synes det er hyggelig å lage måltidene sammen, og planlegge når vi skal spise hva.
Kanelsnurrene gikk ned på høykant, akkurat som den gode middagen. Så litt soling på dekk, og enda en fisk, lik den vi fikk i går! Nå er kapteinen i gang med å lage yoghurt, samtidig som han hjelper meg med å kopiere ei oppskrift til Tone.
Nå i ettermiddag, måtte vi sette i gang motoren igjen. Vindpila flakser rundt, og vi har ikke tid til å ligge i ro. Tone og Svein skal jo fram til jul. Vi får heller akseptere litt «penalty». Vi sjekket status i dag, og nå ligger vi på 166.plass. (189. i går!) Det får en si er et aldri så lite avansement!
1.søndag i advent feires med hjemmelaget pizza (a la kapteinen) og ett lys etter solnedgang.
Kanelsnurrene gikk ned på høykant, akkurat som den gode middagen. Så litt soling på dekk, og enda en fisk, lik den vi fikk i går! Nå er kapteinen i gang med å lage yoghurt, samtidig som han hjelper meg med å kopiere ei oppskrift til Tone.
Nå i ettermiddag, måtte vi sette i gang motoren igjen. Vindpila flakser rundt, og vi har ikke tid til å ligge i ro. Tone og Svein skal jo fram til jul. Vi får heller akseptere litt «penalty». Vi sjekket status i dag, og nå ligger vi på 166.plass. (189. i går!) Det får en si er et aldri så lite avansement!
1.søndag i advent feires med hjemmelaget pizza (a la kapteinen) og ett lys etter solnedgang.
7. døgn 26.november 2016 Atlanterhavskrysssing
Vi skulle gå så langt sør at smøret smeltet, og så skulle vi dreie vestover. Det var oppskrifta for å komme oss over Atlanteren til Saint Lucia. Og vi gikk og gikk, og enda er smøret temmelig hardt, og tekstilene varme og regnjakkene våte. I dag har vi ikke sett sola, og nå er vi inne i den siste lyse timen. Vi har gått gjennom noen såkalte squalls, og funnet ut hvordan de virker. De var ikke så fryktinngytende som vi tidligere er blitt advart mot. De var bare ganske alminnelige regnbyger, men er viktige erfaringer for det vi kan oppleve.
Vi har fått fisk, en slags makrellaktig sak, som straks ble stekt og fortært, med fruktsalat til dessert. Pizzaen vi hadde tenkt å lage til kvelds, ble byttet ut med noe MrLee-opplegg, siden oppmerksomheten nå er rettet mot skjermene og seilene.
Mannskapet har brukt dagen til å lade opp til nattseilasen. Den kan bli krevende dersom regnbygene vedvarer. Kapteinen har valgt ei rute utenom stille-beltet, i håp om at vi kan bli blåst vestover og innhente noen flere ARC-deltakere. Det er ikke fritt for at vi blir litt bitt av konkurransen, selv om vi har vært bakerst. Vi har noen vi ønsker å slå! Det er ikke om å gjøre å komme først bare vi kan bli bedre enn naboene våre på Gran Canaria. He, he, he
Vi har fått fisk, en slags makrellaktig sak, som straks ble stekt og fortært, med fruktsalat til dessert. Pizzaen vi hadde tenkt å lage til kvelds, ble byttet ut med noe MrLee-opplegg, siden oppmerksomheten nå er rettet mot skjermene og seilene.
Mannskapet har brukt dagen til å lade opp til nattseilasen. Den kan bli krevende dersom regnbygene vedvarer. Kapteinen har valgt ei rute utenom stille-beltet, i håp om at vi kan bli blåst vestover og innhente noen flere ARC-deltakere. Det er ikke fritt for at vi blir litt bitt av konkurransen, selv om vi har vært bakerst. Vi har noen vi ønsker å slå! Det er ikke om å gjøre å komme først bare vi kan bli bedre enn naboene våre på Gran Canaria. He, he, he
fredag 25. november 2016
6. døgn 25.november 2016 Atlanterhavskrysssing
Vi måtte ha en liten oppsummering over dagens opplevelser før kaptinnen gikk i gang med bloggingen. Dagen har gått med til de daglige gjøremål, og for første gang på denne turen, var det selveste kapteinen som var kokken! Han hadde et visst press på seg, siden han har noe å leve opp til – uten å utdype det noe nærmere. Lunsjen bestod av club sandwich. Det la på en måte lista for resten av dagen. Han hvilte på sine laurbær, helt til kaptinnen forkynte at nå var det på tide å gå i gang med middagen. Hun gikk straks i gang med innhenting av råvarer, og fikk dermed klar beskjed om å holde fingrene av fatet. Dermed måtte hun trekke seg tilbake med strikketøyet sitt.
Omsider hadde han tryllet fram en lekker middag, med ovnsbakt laks og en deilig saus til potetene og gulerøttene. Dermed har han nok engang bevist at restaurant Aurora Polaris ikke er til å kimse av.
Dagens naturopplevelser har bestått av en liten (st)akkar på dekk, og ikke uventet – delfiners lek rundt båten. Hele dagen har vi tålmodig duntet i vei etter vinden, men nå, kl 20.15 var vi overmodne for litt fart. Det har nok også sin årsak i at vi har lest på nett at ARC-flåten står i kø utenfor Kapp Verde for å fylle drivstoff, noe vi finner merksnodig tatt i betraktning at dette er en seilregatta. Så nå, for å slippe å komme til ST. Lucia i januar, startet vi også motoren. Den akter vi å ha i gang til vinden blir stabil, og over 12kn. En stor bonus er også at vi får ladet opp batteriene mye raskere enn ved bare å bruke generatoren. Det ser ut til at vi kanskje har forlatt Gran Canaria med litt dårlig lading, for vi har gått tom for strøm noen ganger på denne seilasen. Autopiloten har stanset opp et par ganger, og dermed måtte vi fyre opp aggregatet.
Vi har også fått med oss at vi foreløpig har avansert til 189. plass i regattaen. Det er før de har trukket fra motor-bruken. Vi kjenner litt på at vi ikke har så mye å tape!
Omsider hadde han tryllet fram en lekker middag, med ovnsbakt laks og en deilig saus til potetene og gulerøttene. Dermed har han nok engang bevist at restaurant Aurora Polaris ikke er til å kimse av.
Dagens naturopplevelser har bestått av en liten (st)akkar på dekk, og ikke uventet – delfiners lek rundt båten. Hele dagen har vi tålmodig duntet i vei etter vinden, men nå, kl 20.15 var vi overmodne for litt fart. Det har nok også sin årsak i at vi har lest på nett at ARC-flåten står i kø utenfor Kapp Verde for å fylle drivstoff, noe vi finner merksnodig tatt i betraktning at dette er en seilregatta. Så nå, for å slippe å komme til ST. Lucia i januar, startet vi også motoren. Den akter vi å ha i gang til vinden blir stabil, og over 12kn. En stor bonus er også at vi får ladet opp batteriene mye raskere enn ved bare å bruke generatoren. Det ser ut til at vi kanskje har forlatt Gran Canaria med litt dårlig lading, for vi har gått tom for strøm noen ganger på denne seilasen. Autopiloten har stanset opp et par ganger, og dermed måtte vi fyre opp aggregatet.
Vi har også fått med oss at vi foreløpig har avansert til 189. plass i regattaen. Det er før de har trukket fra motor-bruken. Vi kjenner litt på at vi ikke har så mye å tape!
torsdag 24. november 2016
5. døgn 24.november 2016 - Atlanterhavskrysssing
I dag, etter frokost, hadde vi en liten høytlesning over resultater i
racet. O fryd og glede; vi hadde rykket helt opp i 200-plassen. Det
kunne jo ha sin årsak i at to stk. måtte gi seg, som beskrevet 4.døgn.
Vi satt her og diskuterte om der ikke burde vært flere priser enn
absolutt det å komme først. Mange gode forslag ble lagt på bordet. Det
kunne jo for eksempel vært en pris for det å komme fram med mest vann
i tankene, eller mest diesel. Kanskje der burde være en
oppfinnsomhetspris? Jeg tror vi hadde toppet alle de listene! I
utgangspunktet var det en av oss som nevnte Jumboprisen. Den ble
straks lagt død i og med at vI nå lå så godt an at vi ikke ville blitt
tildelt den.
Vi rusler fortsatt sørvestover. Har vinden bakenfor tvers og motstrøm.
Delfiner avlegger besøk stadig vekk. Nå håper vi på en aldri så liten
hval for å muntre oss opp litt.
racet. O fryd og glede; vi hadde rykket helt opp i 200-plassen. Det
kunne jo ha sin årsak i at to stk. måtte gi seg, som beskrevet 4.døgn.
Vi satt her og diskuterte om der ikke burde vært flere priser enn
absolutt det å komme først. Mange gode forslag ble lagt på bordet. Det
kunne jo for eksempel vært en pris for det å komme fram med mest vann
i tankene, eller mest diesel. Kanskje der burde være en
oppfinnsomhetspris? Jeg tror vi hadde toppet alle de listene! I
utgangspunktet var det en av oss som nevnte Jumboprisen. Den ble
straks lagt død i og med at vI nå lå så godt an at vi ikke ville blitt
tildelt den.
Vi rusler fortsatt sørvestover. Har vinden bakenfor tvers og motstrøm.
Delfiner avlegger besøk stadig vekk. Nå håper vi på en aldri så liten
hval for å muntre oss opp litt.
onsdag 23. november 2016
4. døgn 23.november 2016 Atlanterhavskryssing
Et nokså normalt døgn, med noen få unntak. Første avvik, i
morgentimene, vi tror det var kl.6.00, kom en seilbåt i feil retning.
Kapteinen kalte dem opp for å høre hvorfor de gikk i den retningen. De
viste seg å være nordmenn, og de fortalte at de måtte snu pga en
alvorlig feil med riggen. En bolt hadde røket tvers av, og de måtte gå
på motor. De håpet at de hadde nok drivstoff, og at de kunne få hjelp
av kystvakten i Las Palmas.
Andre avvik skjedde rett før kl.22 om kvelden. Da fikk Tone og Svein
et opprop på vhf-en om et havari rett i nærheten. Vi måtte stå opp for
å gi litt moralsk støtte og være med å holde utkikk. Heldigvis var
menneskene om bord reddet fra redningsflåten sin. Det som var litt
skummelt, var at ingen visste om båten deres fløt, og kunne være en
potensiell fare for oss andre.
morgentimene, vi tror det var kl.6.00, kom en seilbåt i feil retning.
Kapteinen kalte dem opp for å høre hvorfor de gikk i den retningen. De
viste seg å være nordmenn, og de fortalte at de måtte snu pga en
alvorlig feil med riggen. En bolt hadde røket tvers av, og de måtte gå
på motor. De håpet at de hadde nok drivstoff, og at de kunne få hjelp
av kystvakten i Las Palmas.
Andre avvik skjedde rett før kl.22 om kvelden. Da fikk Tone og Svein
et opprop på vhf-en om et havari rett i nærheten. Vi måtte stå opp for
å gi litt moralsk støtte og være med å holde utkikk. Heldigvis var
menneskene om bord reddet fra redningsflåten sin. Det som var litt
skummelt, var at ingen visste om båten deres fløt, og kunne være en
potensiell fare for oss andre.
tirsdag 22. november 2016
3.døgn 22.november 2016 – Atlanterhavskryssing
Da vi overtok vakta kl 03.00, hadde vinden tatt seg opp igjen. SOG (speed over ground) var da 4,5 kn. Utover morgenkvisten økte vinden ytterligere, og vi fikk en SOG på mellom 8 og 9kn. Vi har valgt en nordligere rute av frykt for å komme inn i et stille område igjen. Håper på å komme inn i trade-vinden i løpet av natta. Bølgene begynner nå å bli høye. Vi har hatt vind opp i 29kn, og noen ganger ligger vi godt over på siden. Vi tror at de fleste båtene har tatt den anbefalte sørlige ruta. Det er bare en båt som har fulgt oss, og nå har også den tatt en annen vei.
En norsk fugl har kvitret til oss at vår plassering er nr 207 av 225 båter. Og så vi som trodde at vi var nesten i teten! Jaja! Vi har vel enda mye å lære, bl.a det å lytte til erfarne seilere. Men fortsatt er vi alle undervegs, så ingenting er avgjort.
Nå har vi i alle fall gjort oss nytte av at flere middager er ferdige. Det er ikke lett å lage mat i slike bølger vi nå opplever. Kapteinen måtte i dag kapitulere og be om en sjøsyketablett. Han mistet plasteret sitt i løpet av de første timene av seilasen. Resten av dagen har han ligget i cockpiten og ikke leet på seg uten at det var helt nødvendig.
En norsk fugl har kvitret til oss at vår plassering er nr 207 av 225 båter. Og så vi som trodde at vi var nesten i teten! Jaja! Vi har vel enda mye å lære, bl.a det å lytte til erfarne seilere. Men fortsatt er vi alle undervegs, så ingenting er avgjort.
Nå har vi i alle fall gjort oss nytte av at flere middager er ferdige. Det er ikke lett å lage mat i slike bølger vi nå opplever. Kapteinen måtte i dag kapitulere og be om en sjøsyketablett. Han mistet plasteret sitt i løpet av de første timene av seilasen. Resten av dagen har han ligget i cockpiten og ikke leet på seg uten at det var helt nødvendig.
søndag 20. november 2016
Vår første regatta
Vi hadde forberedt oss godt på mye turbulens sør for Kanariøyene. Damene hadde laget ferdig to middager hver, og plaster var behørig festet bak ørene på alle sammen. Ingen av oss forventet at det skulle bli vindstille. Vi hadde hørt om høye bølger og folk som ble sjøsyke. Ingen ting av det slo til for Aurora Polaris sitt crew.. I dag har vi holdt fra null til seks knops hastighet. Akkurat nå når jeg skriver, har vi 2,5 båtknop (sog). Vi har vært inne på tanken om å hente hjulvispen for å få litt fart på skuta. Jeg angret jo bittert på at jeg ikke hadde pakket peispusteren. Da kunne jeg jo ha pustet litt vind i seilene!
Kapteinen har justert seilføringen etter alle kunstens regler. Da vi fant ut at vi bare hadde seilt 1nm/t, startet kapteinen motoren. Vi gikk forbi en medseiler og slo så av igjen. Ikkeno vind der heller! Nå begynte vi for alvor å tro at vi gikk bakover i stedet for mot veipunktet vårt. Plutselig kom den båten vi hadde akterutseilt. Da skjønte vi at de også hadde motoren i gang. Vi kommer nok til å få noe fratrekk, men vi kan da ikke risikere at vi blir liggende sør av Kanariøyene heller.
Kapteinen la seg før kl 20 i kveld. Vi skal på vakt ved 3-tida i natt, så det er best vi får oss en hvil.
Kapteinen har justert seilføringen etter alle kunstens regler. Da vi fant ut at vi bare hadde seilt 1nm/t, startet kapteinen motoren. Vi gikk forbi en medseiler og slo så av igjen. Ikkeno vind der heller! Nå begynte vi for alvor å tro at vi gikk bakover i stedet for mot veipunktet vårt. Plutselig kom den båten vi hadde akterutseilt. Da skjønte vi at de også hadde motoren i gang. Vi kommer nok til å få noe fratrekk, men vi kan da ikke risikere at vi blir liggende sør av Kanariøyene heller.
Kapteinen la seg før kl 20 i kveld. Vi skal på vakt ved 3-tida i natt, så det er best vi får oss en hvil.
ARC - 16
19.november 2016
Dagen før dagen!
Det har vært en travel dag, og hele kroppen verker. Nå må alt være på plass!
Kl. 22 gav de oss et “heidundrandes” fyrverkeri.
Det var så langt jeg kom….. Var fullstendig gåen.
20.november 2016
Så var dagen her. Intens jobbing før avgang. Kapteinen var livredd han skulle få for lite brød, peanøtter og appelsiner, så han styrtet ut for å handle. Mot avgang kl.11, kom musikkorps og dansere for å underholde oss. Vi måtte være høflige og stoppe litt opp for å se på de som hadde øvd inn så flott repertoar.
Det ble spilt musikk, filmet og kommentert etter hvert som vi nærmet oss utseilingen av havna.
Ved nedtelling til start var vi nokså langt bak. Måtte lete etter merkene vi skulle være innenfor. Hadde vi gått utenfor, hadde vi fått straffetid på 3 timer. Etterhvert begynte vi å innhente endel andre båter. Nå ligger vi faktisk og “puster noen av de første i nakken”.
Det er umulig å si hvordan det går utfra de første timene, men vi godter oss litt når vi drar innpå de som i alle fall skulle følge med på hvor VI befinner oss. :)
Vi har det godt! Nå har vi fordelt nattevaktene. Terje og jeg tar første del, så overtar Tone og Svein. Været er fint og vi gjør god fart.
fredag 18. november 2016
Fra 15.november og deromkring....
November 2016 - sånn fra midten….
Det har vært travelt med forberedelser, antakelig helt siden kapteinen kom i slutten av oktober. Han har fått gjort mye, noe som tydelig viste da kaptinnen ankom og fant sengen sin opptatt av diverse duppedingser. Onsdag var det kursing hele dagen, og det hjalp ikke det grann at emnene var interessante, og foreleserne engasjerte. Kaptinnen vred seg på stolen og strevde tappert med å holde øynene åpne, mens det ble gitt undervisning i førstehjelp, vind og værforhold, alternativ navigasjon “når alt går galt” og man må ty til slepelogg, “stjernetyding”, ekko og radiosendinger med bruk av stekepanne, hvorpå kapteinen etterpå måtte skaffe en kortbølgeradio i tilfelle lynet skulle slå ned og steke alle instrumentene våre.
Onsdag ettermiddag kom Tone, og vi kunne feire at alle nå var tilstede. Svein hadde vært her siden 7.november.
Torsdag fikk vi demonstrert redningsaksjon med helikopter, og deretter flares og røykbokser. Nødraketter våget de ikke sende opp - av forskjellige årsaker. Midt på dagen fikk vi anledning til å prøve redningsflåter og redningsvester i basseng. Bare Tone tok den utfordringen. (Her er rundt tusen kvinner og menn som skal delta, så vi andre “pyset” oss under unnskyldningen at ikke alle kunne delta.)
Etterpå gikk damene med handlelista til frukt og grønnsaksbutikken for å legge inn bestilling til lørdag, dagen før avreise.
Det har vært travelt med forberedelser, antakelig helt siden kapteinen kom i slutten av oktober. Han har fått gjort mye, noe som tydelig viste da kaptinnen ankom og fant sengen sin opptatt av diverse duppedingser. Onsdag var det kursing hele dagen, og det hjalp ikke det grann at emnene var interessante, og foreleserne engasjerte. Kaptinnen vred seg på stolen og strevde tappert med å holde øynene åpne, mens det ble gitt undervisning i førstehjelp, vind og værforhold, alternativ navigasjon “når alt går galt” og man må ty til slepelogg, “stjernetyding”, ekko og radiosendinger med bruk av stekepanne, hvorpå kapteinen etterpå måtte skaffe en kortbølgeradio i tilfelle lynet skulle slå ned og steke alle instrumentene våre.
Onsdag ettermiddag kom Tone, og vi kunne feire at alle nå var tilstede. Svein hadde vært her siden 7.november.
Torsdag fikk vi demonstrert redningsaksjon med helikopter, og deretter flares og røykbokser. Nødraketter våget de ikke sende opp - av forskjellige årsaker. Midt på dagen fikk vi anledning til å prøve redningsflåter og redningsvester i basseng. Bare Tone tok den utfordringen. (Her er rundt tusen kvinner og menn som skal delta, så vi andre “pyset” oss under unnskyldningen at ikke alle kunne delta.)
Etterpå gikk damene med handlelista til frukt og grønnsaksbutikken for å legge inn bestilling til lørdag, dagen før avreise.
søndag 6. november 2016
ARC 2016 båtene
Nå ligger de fleste av båtene som skal seile ARC 2016 i marinaen her i Las Palmas, ca 225 båter. Det kan være noen få som ikke har ankommet enda. Siste frist for ankomst her i havna er i morgen, mandag 7. november, men det er vel her som så mange andre plasser alle klarer ikke alltid å være på plass innen tidsfristene. Avgang for ARC er søndag 20. november.
I uken som er gått har jeg endret litt på innredningen for å tilpasse våre ønsker, spesielt innenfor lagring. En bokhylle er blitt forkortet for å gjøre plass til skanner/skriver for å frigjøre plass i et skap hvor vi har hatt dette. I topp platen på hovedkartbordet har jeg laget en luke for å komme til et stuerom uten å måtte flytte bort bøker i to bokhyller. En av safene er blitt flyttet for bedre adkomst. Radio sambandet og satellitt systemene er inspisert og testet av leverandørene og nettverket i båten er monter på plass igjen etter at dette ble tatt hjem etter sommeren for oppgradering og testing hjemme. Raymarin sin representant har også vært ombord noen timer for sjekk av alle instrumentene hvor noen få ble oppgradert.
I mellom disse gjøremålene har jeg også gjennomført 4 dykk i forbindelse med et PADI dykkerkurs, dette skal jeg være ferdig med i begynnelsen av kommende uke.
Mye kjekt og spennende som skjer rundt forberedelsene til denne seilasen!
For de av dere som ikke har lagt merke til det så er hjemmesiden blitt oppdatert med en fane for satellitt posisjon hvor dere vil kunne følge båten også når AIS systemene mister sporet av oss.
Abonner på:
Innlegg (Atom)