15. døgn 4 . desember 2016 Atlanterhavskrysssing

Litt tilløp til dramatikk rundt frokosten i dag. Kapteinen oppdaget at
spilene i storseilet var på vei ut. Da måtte han og en av fokkeslaskene ut,
mens kokken krøp inn i skapet under trappa for å finne verktøy.
Vindretningen hadde snudd, og furlermotorene til fokken og genoaen hadde
sluttet å virke. Dere som har kikket på slepesporet vårt, kan se hvor vi har
hatt litt trøbbel.

Kaptinnen frydet seg over farten vi fikk. Vi gikk jevnt over 7 knop, ja til
og med 8 og 9, men da krenget vi plutselig voldsomt. Vinden var oppe i 32
knop. Vi måtte ta inn spredebommene og seile med fokken og litt av
storseilet. Vi endret kursen litt mot nord for å få riktig vinkel. Havet var
fryktelig rotete. Bølgene kom nå inn fra siden. Etter hvert roet det seg
litt, og på ettermiddagen – mot kvelden, gikk kapteinen og to fokkeslasker i
gang med rigging av butterfly for nattseilasen. Styrmannen overvåket det
hele, og ble på sin post helt til han måtte kapitulere for sjøsyken.

Et svar til s/y Grace: Vi bruker spredebom, fokk og genoa som butterfly. De
er montert ca 50 cm fra hverandre, og gir dermed et forholdsvis stort
seilareal. Som støtte bruker vi storseil som er strukket mot vinden. På den
måten stabiliserer vi bevegelsene i båten.

Vi hadde et yndig besøk i båten vår i dag! En vakker, hvit vadefugl slo seg
ned og hvilte seg litt. Etterpå kretset han rundt båten vår en stund før han
prøvde å lande noen ganger. Han var med oss noen timer, men så forsvant han
igjen.

Søndagsmiddagen bestod av marinert dorada, på en seng av løk, kål gulerøtter
og poteter. Desserten blir vi aldri lei av: stekte bananer og en kule
vaniljeis. Tone har nok en gang bevist hvem datteren slekter på!