Tredje dagen på rad med sol fra morgen til kveld! Trodde ikke der skulle bli
noe å fortelle i dag, men plutselig oppdaget vi et seil bak oss igjen. Vi så
ingenting på AIS-en, men var ikke i tvil om at noen var i ferd med å
innhente oss. Vi lå og sløvet på dekk, da en kvinnestemme anropte Aurora
Polaris. Det var Lorraine! Hun og mannen og hans bror seiler «Far». De lurte
på om alt var all right hos oss, og hvor mange timer vi hadde motorseilt.
Kapteinen svarte på sitt sedvanlige tåkelagte vis. Deretter fikk vi testet
vhf-en deres på forskjellige måter. De hadde «a minor problem». Kapteinen
lurte på seilføringen deres, og fikk vite at de seilte med 4 seil, og
funderte på om de skulle legge på et femte. Da ble de invitert til å komme
opp på siden av oss på dagtid, slik at vi kunne fotografere dem.
Så fant Tone og jeg på at vi skulle dusje hverandre på dekk. Det var deilig,
for nå har vi det varmt! Deretter har vi kikket akterut og sett at «Far»
begynner å bli «Far Behind». Jeg leste 10 kn SOG på oss. Antakelig kommer de
ikke opp på siden av oss før i morgen. Vi får se….
Nå, etter mørkets frambrudd, ligger squallene i kø rundt oss. Vi har
redusert seglene og ligger bare og venter. Vi vet aldri hva de kan
inneholde. Sannsynligvis er det bare regn, men det er umulig å vite om og
hvor mye vind de har med seg. Nå er det kapteinen og kaptinnen som har vakt,
og det skal de ha i ytterligere 4 og en halv time. Det er spennende nå når
vi nærmer oss Karibien.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar