23. og 24. døgn 11-12.. desember 2016 Atlanterhavskrysssing

Må skynde meg å skrive, for nå er det mange som tror vi stadig flyter der
ute i bølgene. Vi kom oss til land i går, tidlig om morgenen. Kapteinen og
kaptinnen overtok det siste strekket inn mot land – i måneskinn, og med
squaller på flere kanter. Det blåste godt i det vi satte kursen mot innsiden
av Saint Lucia. Da var det ordentlig seiling, på skrå med fokken, og 9-10
knops hastighet – herlig! Krysset mållinjen 5.30 om morgenen lokal tid –
21,5 dager tok det! Gjett om vi var klar for landfall! I det vi tøffet
innover mot marinaen, grydde det av dag, og ytterst på pir C, plass 28, stod
Cecilie Hammersland fra Randaberg og tok imot oss. Vi fikk fruktkurv og
fruktpunsj, og diplom for gjennomført Atlanterhavskryssing.

Etterpå var det et mylder av kjente som kom på besøk. Utenom det var det en
del papirarbeid for immigrasjon. Kapteinen kastet oss rett på en guidet tur
med buss allerede kl.09.00 om morgenen. Da kvelden kom, var vi stuptrøtte
hele gjengen.

Dagen i dag gikk med til rengjøring av båten, både innvendig og utvendig. Da
vi var ferdige, gikk Tone og jeg på strøket for å se hva salgsbodene kunne
tilby. Vi prutet uten penger, og gikk tilbake og handlet.

Det skulle være en samling i kveld i anledning Saint Lucias nasjonale
helligdag. (Rart at den er sammenfallende med Santa Luciafeiringen i nord.
Det er jo ikke det samme!) Vi kledde oss til den, men i det vi skulle gå,
høljet regnet ned, så vi bestemte oss for samme italienske restaurant på
brygga som den vi var på i går.

Her slutter altså seilasen. Nå trenger vi noen private dager for oss selv.
Kanskje det blir noen bilder? Det ser dere i så fall