12.januar 2017 World ARC 2017-2018

God fart hele natten! I morgentimene ble motoren igjen stanset, og vinden blåste oss videre mot målet. Utover formiddagen ville kapteinen endre seilføringen. Det betydde at vi måtte ut på dekk og ta ned to bommer. Mens vi gjorde det, begynte den ene etter den andre å ta innpå.

   Vi kom til innseilingen. Rett bak oss, kom en annen båt. Da snek konkurranseinstinktet seg på, og vi slapp ut litt mer seil (vi hadde revet litt fordi vi visste vinden var sterk). Det som skjedde etterpå, skal være med og gi oss den erfaringen vi trenger for å kunne føre et seilfartøy i sterk vind, og å stole på at de som gir oss råd, vet hva de snakker om. Vinden tok naturligvis tak i seilet, la oss godt over på siden og dreide oss rundt. Etterpå forsøkte vi å reve i den sterke vinden, men det var naturligvis nytteløst. Vi klarte å gå spisst opp mot vinden (det var over 40 knops vind), og mot land. Endelig fikk vi inn storseilet, og da oppdaget vi at det hadde revnet. Vi satte så kursen inn mot innseilingen til Santa Marta igjen. Denne gangen seilte vi kun med fokken. Til gjengjeld gikk dockingen mye greiere. Her er kapteinen meget dyktig. Kaptinnen fløy rundt med fendere og tau, og så – i havn!

   Vi ble ønsket varmt velkommen, og fikk invitasjon til å delta i en 60-årsdag til en av våre nye seilervenner. Han spanderte på en restaurant der vi fikk tapas og det vi ville ha å drikke til. Da fikk vi høre at det var flere enn oss som hadde vært uheldige med båtene sine.