20. januar 2017 - World ARC 2017-2018

Vi ble liggende utenfor San Blas til det grydde av dag. Det vil si, vi hadde
i alle fall en time igjen til «Finishing line». De båtene vi holdt følge med
gjennom natta, krysset sluttlinja før oss. Har nå gitt opp håpet om å komme
først til et sted. Like a Breeze med finske Henry er alltid først. Han har
en katamaran på 67 fot, og han har mannskap om bord. Atla, vårt svenske
bekjentsap, fikk så store skader på masta, at de måtte gå direkte til
Panama. Atla var egentlig den som kom først, men de har nok hatt så mye vind
og fart, at det har gått utover masta. Atla har et seil på 120 m2. Til
sammenligning er vårt hovedseil på 65m2.

Vi ankret opp ved et korallrev kl.11.30. Det første vi da gjorde, var å
bade. Herlig! Senere tok vi en tur med lettbåten. Det lar seg vanskelig
beskrive alt det flotte vi så. Det var kritthvite strender med kokospalmer
inni mangroveskogen. Vannet hadde alle sjatteringer av blått, turkis,
mintgrønt, limegrønt, lys gult, mørke partier, og alt var omkranset av en
ring koraller hvor havet brøt med hvite blondekanter. Vi dro dinghyen opp i
sanden på ei lita, rund øy. Der gikk vi rundt og kikket på konkyliene og
andre fine skjell. Kokosnøttene hang i palmene over oss, og jeg plukket
morinda citrifolia fra et tre i nærheten. Denne frukten lager de noni-juice
av og selger i dyre dommer på helsekostbutikkene.

Senere på dagen kom salgsbåtene fra fastlandet. De hadde vakre håndarbeid
de ville selge oss. Vi kjøpte bitte litt, bare for å støtte dem. Da kvelden
kom og det ble mørkt, var vi så trøtte at vi bare ville sove. Vi kunne jo
bare ikke legge oss til kl.19, så vi måtte prøve å drøye det til litt
seinere. Dermed måtte vi fram med dominoet. Vi spilte en omgang. Den varte
omtrent til kl.21, så da ble det sengetid kl.21.30. ………..og vi sov……..veldig
godt!