23. og 24. januar 2017 World Arc 2017-2018

Dagen for stempling av passene våre! Vi ankom Isla Porvenir, ankret opp og kapteinen dro inn med passene våre for å få stempel i dem. Kaptinnen og matrosen var ankervakt, og tok imot alle de uthulte trestammene med folk oppi. Hver «trestamme» inneholdt 2-3 personer, hver med sin lille bøtte/dunk med håndarbeid oppi. Det var det ene nydelige patchwork-et etter det andre. I tillegg hadde de armbånd laget av indianerperler. For å si det slik, var vi nok mer avvisende enn mottakelige.

   Endelig returnerte kapteinen, og da bestemte vi oss for å spise middag/lunsj på den lokale flyplassrestauranten. Der traff vi flere av ARC-deltakerne. Vi ble sittende sammen med Stefano, italieneren blant arrangørene av ARC. Der fikk vi vite at i morgen skulle en av deltakerne fly fra Porvenir på grunn av sykdom blant sine nærmeste pårørende. Kapteinen tenkte raskt, og var straks på Stefano for å få ham til å ordne det slik at påtroppende mannskap på Aurora Polaris måtte få være med det flyet fra Panama, slik at det ikke fløy tomt den ene veien. Det ble litt fram og tilbake! De måtte ringe litt hit og dit og overtale og forklare, og til slutt ordnet det seg. Terje sendte straks melding til de som var på vei over Atlanteren, at nå hadde han ordnet med transport til San Blas.

   Natten etter sov vi i nærheten av Porvenir, ved siden av to palmeøyer som hadde to skipsvrak i nærheten. Det ene skipet stod det «San Blas ferries.com» på, og vi lurte på hvilken tragedie som hadde ført den dit. Det står ennå ubesvart.

   Morgenen etter tok vi en tur med lettbåten bort til vraket. Bengt hadde en fot uti for å lodde dybden, slik at ikke vi også skulle strande på revet. Terje vippet opp motoren, slik at den bare vispet litt nedi vannet, og slik klarte vi å komme oss over. Vi så at der var en annen uheldig seiler som hadde lidd samme skjebne som ferja.

   Vi bestemte oss for å gå i land på den ene av øyene. Der var ei ørlita bygd, som åpenbart livnærte seg av turisme. De hadde et par utleiehytter og noen turister. Til dem solgte de håndarbeid, samt det de trengte for å feriere der. Der var hauger av kokosnøtter, og vi gikk ut fra at de ble brukt i kostholdet. Utleiehyttene hadde solpanel, og var bygd av tynne bambusrør, tett i tett, og palmeblader til tak.

   Ved middagstid begav vi oss mot flyplassen igjen. Vel framme, kjøpte vi 5 hummere av de lokale fiskerne. De ble kokt med en gang! Deretter dro kapteinen og matrosen av gårde for å kjøpe frukt og grønnsaker. Kaptinnen ble ankervakt, og skulle følge med når flyet skulle lande. Ved 14.30 tida kom det! Et bitte lite fly, med flyver, fokkeslask og fenderslusk oppi! Omsider kom lettbåten med kapteinen og matrosen. De ble forskrekket da de hørte at flyet hadde landet for lenge siden! Da var det bare å sette av gårde inn mot flyplassbrygga! Der kom de smilende, med masse bagasje, og lettbåten måtte gå ganske forsiktig tilbake til Aurora Polaris med lasten sin.

   Vi valgte å spise på flyplassrestauranten igjen, og etterpå dro vi til ei lita øy for å kjøpe sim-kort med mobildata på. Der ble vi godt mottatt av guiden på øya. Han dro oss i land, og fulgte oss gjennom gatene til kolonialen, som også solgte sim-kort. Her kunne jeg fortalt mye! Vi får heller legge på litt bilder.

   Det var igjen en time til det ble mørkt, og vi kunne ikke gå så langt, fordi i San Blas stemmer ikke alltid kartet med terrenget, så derfor ble det nærmeste atoll. Heldigvis fikk vi deilig vind, så det var ikke nødvendig med aircontitioning.