7. og 8.januar 2017 - World ARC 2017-2018

Der var mange forberedelser til denne dagen også! Kapteinen sto virkelig på
for å bli ferdig til vi skulle ut på havet igjen. Storseilet måtte få nye
spiler, da de gamle hadde brukket under atlanterhavsseilasen. Han forstod
ikke omfanget før han sto midt oppi arbeidet med å skifte de som hadde
fliset seg opp. Det viste seg da at alle måtte skiftes.

I tillegg var det feil på fryseboksen vår. Kapteinen ventet en hel formiddag
på han som skulle komme og fikse feilen. Tidene her er nokså like som de er
i Spania. Han var ganske «trekt» da mannen endelig dukket opp. Han fikk
dermed heller ikke være med på bildet av alle World ARC-deltakerne. Det var
bare to av tingene som måtte fikses.

SSB-radioen hadde vi heller ikke fått til å virke. Alle må ha denne radioen,
fordi den har mye lengre rekkevidde enn VHF/SRC. Sammen klarte de (Terje og
et par til av deltakerne) likevel å få radioen til å virke.

Vi sto på og svettet – helt til vi måtte kaste loss og forlate havna for
først å fylle drivstoff. Vi ble ferdige ca en halv time før startskuddet
gikk! I Las Palmas var det pomp og prakt før vi dro. Her var det mye mer
uskyldig. Der er bare 26 båter som skal delta, og allerede nå kjenner vi
ganske mange deltakere på fornavn.

I starten gikk vi forbi ganske mange båter, men nå ser det ut til at de tar
oss igjen. Vi seiler i medvind, og har satt oss fore å holde stø kurs mot
målet, som er Santa Marta i Columbia, og ikke Cartagena som jeg tror jeg har
nevnt tidligere. De andre vennene våre driver med kryssing, og det ser ut
til å være ganske effektivt, for de går forbi oss den ene etter den andre.
Akkurat nå, seiler vi med over 6 knop i en vindstyrke på fra 9-14 knop.

Det var deilig å få lov til å dra videre. Nå kan jeg endelig slappe av og
lese bøker igjen. I dag har Terje jobbet med spleising av tauverk. Nå er det
fenderne som får seg en overhaling. Jeg har vasket alle seks, lagt på
fendertrekk, mens kapteinen har gjort tauene ferdige. I morgen skal jeg ha
trekk på de tre siste, samt skifte tauene. Da blir de så fine at!

Terje har i tillegg laget ny yoghurt, og jeg skal sette brøddeig. Hele
overfarten fra St Lucia til Santa Marta vil ta oss om lag 5-6 dager.
Sluttlinja stenges den 13.januar. I kveld er det jeg som har første vakt.
Dersom jeg klarer å holde ut til midnatt, får jeg sove til morgenen. Det
betyr at jeg må belage meg på nattevakt i morgen.

Foreløpig er havet så stille og seilføringen så god, at der nesten ikke er
bevegelse i båten. Vi seiler butterfly, med storseilet som stabilisator.
Autopiloten tar alt arbeidet for oss, så jeg kan både lese, skrive og
strikke om jeg vil det! Unntaket er dersom vi får en squall. Da kan det, som
tidligere nevnt, gå ganske hardt for seg. Da må vi ta ned seil for at de
ikke skal bli ødelagt.