Jeg beklager virkelig at det ikke er tid nok til å blogge. Det går med et
ubegripelig tempo dette her! Vi hadde ikke før «landet» i Panama city, så
var det «happy hour» i baren. Jeg gikk for å ta meg en dusj, og etterpå
skulle vi altså treffe de andre i følget. Deretter bestemte vi oss for å
prøve en fin brasiliansk restaurant inne i byen. Den var det virkelig stil
over, og gutta hadde problemer med å stoppe og spise. Det foregår slik at vi
forsyner oss med tilbehør på en flott buffet. Deretter kom de med
forskjellige typer kjøtt (og fisk), og så lenge vi hadde grønt kort, betydde
det at vi ville ha mer. Noen av oss klarte ikke motstå fristelsene, så det
ble veldig mye grønt kort! Denne «noen», fikk så vondt i magen, at han måtte
gå rundt for at maten skulle synke ned. Han kunne sitte med pute bak i
ryggen, og han sovnet på drosjeturen tilbake til marinaen.
Her er en liten videsnutt der vi kommer som første båt inn i siste slusen mot
stillehavet.
1.februar hadde vi betalt for en rundtur i Panama city. Kapteinen avstod,
for han hadde så mye å gjøre med å få tak i spiler til hovedseilet, samt
selge motoren til dinghyen og kjøpe en ny. Vi andre fikk sett
oldtidspanamacity, høyhuspanamacity, red zone, gamle landsbygda, gamlebyen,
kanalen fra ulike hold, den gamle veien før kanalen ble bygd – og vi fikk
med oss masse historie.
Tilbake i båten igjen, fikk vi vite at Bengt hadde bursdag. Han disket
opp med «cinnabons», og jeg laget kaffe, og så feiret vi ham. Deretter måtte
vi skrive handleliste for 3-4 uker framover igjen. Endelig ferdig, sånn
bortimot kl.21, gikk vi for å spise. Da var det fisk og stekte bananer
(plantains) som stod på menyen.
2.februar etter frokost, ble det forhandlet med en taxi om timepris. Vi
«leide en taxisjåfør» for 4 timer, og han kjørte oss til frukt og
grønnsaksmarkedet. Kapteinen gikk fullstendig bananas. Han fløy hit og dit,
og spurte etter alt de ikke hadde, og når taxisjåføren skulle vise ham det
han spurte etter, var han plutselig forsvunnet et annet sted. Han snakket
hele tiden om at han ville gå der de «bare hadde mango». Vi endte opp med å
kjøpe så mye frukt og grønnsaker, at det var ganske fullt i bagasjerommet på
taxien.
Deretter var det supermarkedet! Det var et bra supermarked, og det ble
handlet slik at handlevogna ble full! Taxisjåføren kom etter hvert inn i
butikken for å se etter oss, og han ble med for å hjelpe oss å finne
forskjellige varer. Når så kapteinen til slutt ville kjøpe på kartongvis med
appelsinjuice, syntes han det gikk for langt! Han syntes det fikk holde med
20kg sekken med appelsiner vi hadde kjøpt på markedet! Vi kunne jo presse
mye bedre juice av dem! Han pekte på hodet sitt og ristet på det, og syntes
nok vi var helt sprø. Jeg hadde (av erfaring) tatt med 7-10 handleposer, og
vi pakket og pakket. Det var mange som lo av oss, og noen unge gutter hjalp
oss å frakte posene ut i den allerede fulle taxien. Da vi hadde lesset den
helt opp, satt bilen helt «bakpå»!
Heldigvis hadde de trillebårer og vogner i marinaen, men tidevannet var
svært lavt, så vi måtte være en bak og en foran for å få vognene ned uten at
posene ramlet av! Resten av dagen brukte jeg til å få alle varene på plass,
og jeg er nå ved midnatt enda ikke helt ferdig. Må likevel gi meg, for hvile
er også viktig! Vi laget middag i båten i kveld, for ingen av oss orket å gå
ut. Da jeg skulle legge meg, oppdaget jeg til min forferdelse at jeg hadde
glemt den nye dusjsåpa jeg hadde fått av Aud Elin da jeg gikk for å dusje
den første ettermiddagen i marinaen. Det var fryktelig synd, for det var ei
fin såpe med mandelolje i, og den ser jeg nok ikke mer igjen!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar