18.februar -17 World ARC 2017-2018

Alle turopplegg begynner tidlig på dagen, så også dette. Vi møtte opp på kaien i Galapagos’ nest største by, og fikk litt av en mottakelse! Der var militæret, politiet, bevæpnete, uniformskledde menn. De skulle lempe esker med et eller annet innhold i over på en båt på taxibrygga. Vi fikk til slutt vite at det hadde med valget i Equador å gjøre, muligens stemmesedler. Det hele så i alle fall veldig alvorlig ut.         

Da det ble vår tur, gikk vi oppi en katamaran som skulle ta oss til «Kicker rock». Vi var 11 stykker fra tre forskjellige båter. Alle av oss var utstyrt med snorkelmasker og svømmeføtter, og mer eller mindre forventningsfulle til det som skulle skje. Vi gikk innom flere forskjellige steder for å se på sjøfugl, og fikk fotografert et par som hadde blå føtter, og litt blått rundt øynene. En staselig pelikan, med rødbrun hals ble også tatt bilder av.  

Omtrent 2/3 av strekningen ut mot klippen, stanset vi ved ei fin sandstrand. Der fikk vi gå i land hvis vi ville, men de anbefalte oss å hoppe uti fra båten og snorkle derfra, noe vi også gjorde. Aud Elin hadde i utgangspunktet ikke så lyst til dette her. Hun prøvde på flere måter å slippe unna, men vi hadde en veldig flink guide, og han tok seg rolig og omsorgsfullt av henne. Til slutt klarte han å få henne helt med, og så snorklet hun, først inne på grunna, og senere på dypere vann. Da vi omsider kom oss opp i båten igjen, var hun så lykkelig at hun strålte om kapp med sola! Ikke fordi snorklingen var over, men fordi hun hadde kommet seg ut av komfortsonen og erobret en ny skanse. Nå var hun kjempeklar for snorkling på brådypt vann! – Og det i et farvann med hai! Det må vel kunne sies å ha vunnet i et mesterskap?  

Selve snorklingen ved «Kicker rock» var en virkelig flott opplevelse! Vi svømte etter hverandre, og guiden hadde med to redningsbøyer, slik at vi kunne få hvile oss litt dersom vi trengte det. Jeg ba om bøyen da jeg hadde snorklet litt motstrøms. Jeg er ikke vant til dette, så jeg ble litt engstelig da jeg plutselig ble alene. Da var det godt å signalisere at jeg trengte litt omsorg. Det var virkelig vakkert langs de stupbratte fjellsidene. Massevis av flotte farger, både på vegetasjon og fisk. Vi fikk også se 4-5 haier, men ikke hammerhaien. Den er litt sky av seg, så den er visstnok litt vanskeligere å få øye på. Noen hadde også svømt med ei kjempeskilpadde, og flesteparten av oss svømte med sjøløver.

Sjøløvene er virkelig ikke sjenerte, de er vel heller litt frekke! De liker å leke, og noen av hannene kan være truende, særlig på grunna og på land. Da vi kom tilbake, hadde tre sjøløver slått seg til på hekken av Aurora Polaris. Da ble kapteinen helt vill av raseri, og jaget dem uti. Alle fenderne våre er bundet bak for å hindre dem i å komme oppi båten. Likevel klarte de å få det til. De prøver seg hele tiden. Første kvelden vi hadde lagt oss, var det en som stakk hele snuten sin inn vinduet til oss i captains cabin. Da fikk han skikkelig «fyken»! Kapteinen brølte som en tåkelur, og etterpå kom det ikke flere tilnærmelser den natta.