Vi våknet på samme sted, helt trygge og uthvilte. Ingenting hadde ramlet
ned fra trappa, og vi hadde ei fin og kjølig natt. Det skulle gjøres store
ting om bord, dvs polering av skroget, som har fått sin første skramme.
Ingen vet hvordan det har skjedd, men den er nå der, og kapteinen er fast
bestemt på at den skal bort! Dessverre var det tomt for poleringsmiddel, så
da ble det tur inn til stranda. Vi dro lettbåten opp på sanden og begav oss
i veg bort mot en paviljong vi hadde sett gjennom kikkerten. Vi (dvs. en av
oss) hadde sågar sett at det gikk vei langs stranda. Paviljongen lå ved
nærmere ettersyn ganske så for seg selv. Ingen hovedvei førte fram til den,
og den lå så å si halvvegs inn på sanden, slik at ytterste del av den hang
ut i lufta. Ingen av oss våget oss inn i den, og teorien går nå ut på at den
må ha kommet flytende dit.
Noen av mannskapet syntes vi var kommet til et paradis, med hvite
sanddyner, og ei elv som hadde mangroveskog, og hvite hegrefugler, skarv,
spove og pelikaner. Fiskene hoppet rundt oss på alle kanter, og pelikanene
stupte som kamikazejegere. Skal vi ikke bade? Joda, selvfølgelig skal vi
det! Og så badet vi! Etterpå var det noen som ville sole seg, mens et par
andre gikk av gårde mot lettbåten som nå så ut som den fikk juling av
bølgene. Ganske riktig! Den var full av vann. Da var det bare å trekke og
dra for å få den på land, og det var ikke lett. Vi klarte omsider å få tømt
den, og skubbet den uti, mens en av oss hoppet oppi. Da skjedde det! Ei stor
bølge sørget for å vippe den letteste av oss, med armer og bein rett opp i
lufta, samt fylle båten på nytt. Alt arbeid forgjeves! På an igjen!
En av mannskapet hadde sett tumultene, og lurte på hva som foregikk. Han
begav seg i veg, og fikk hjulpet til med å få lettbåten trygt utpå. Dermed
kunne den letteste bli hentet oppi i smulere vann. Det var da vi dro opp i
mangroveskogen og så skaten som pilte fra den ene elvebredden til den andre.
Vi krøp langsomt innover, helt til vi trodde vi var ved enden av elva. Da
kom vi på at kanskje det var noen som var sultne. Full fart forover, og ut
til stranda igjen! Vi signaliserte til solturistene at nå kunne de komme
bort, så skulle vi dra ut til båten. Og hva hendte? Joda, de begynte å gå
MOTSATT veg! Jaja, da hoppet vi likegodt i lettbåten og dro rett ut. Da
kapteinen hadde fått seg litt å drikke, kunne han returnere og hente
solslikkerne. Det viste seg at de allerede hadde badet 10 ganger. Da de
omsider kom seg ut i Aurora polaris, var allerede spinatsuppa på kok.
Vi ankret opp utenfor isla Canas ved 16-tiden. Rett etterpå fikk
kapteinen på seg dykkerutstyr for å inspisere båten under vannlinja. Den må
være gullende ren til vi skal til Galapagos. Fikk besøk av Tulla Mhore idet
vi skulle prøve den nyinnkjøpte solavskjermingen. Veldig koselig! Deretter
ble kapteinen på kjøkkenet for å lage pizza til oss, og den var knallgod!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar