Vi opplever nesten hver dag, om morgenen, at noen har gått forbi oss. Det
har seg slik at vi går lengst nord, der vinden er svakest, og strømmen i
mindre favør. Det betyr at vi får behagelig seilas, der vi kan få gjort ting
vi liker å gjøre. Jeg putler i vei med blomsterhekling når jeg ikke vasker
opp eller lager mat. Terje baker boller og deltar i matlaging på lik linje
med meg. Så hører vi på musikk og leser, eller bare nyter freden på havet.
Vi styrer aldri! Det er det autopiloten som tar seg av. Han forlanger bare
litt strøm, og det gis ham hver dag av aggregatet.
De som går litt lenger sør enn oss, klager over at de har det «humpete» på
sjøen. Til gjengjeld har de bedre fremdrift enn oss nå.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar