13. Mars 2017 - World ARC 2017-2018

Det er ikke sikkert situasjonen for oss og regattaen er så helsvart som jeg av og til gir uttrykk for. Det skal bare så lite til for å vippe meg over på minussiden. Nå har det seg slik at vi faktisk seiler ganske godt likevel. Det er bare prioriteringene våre som er litt avslappede. Jeg har nevnt før at det er autopiloten som styrer, og vi gjør andre ting. I dag, f.eks, satt vi på dekk i skyggen av seilene og leste/slappet av. Så begynte vi å snakke om hva vi skulle ha til middag. Jeg holder på tradisjonen at vi har fisk annenhver dag, og mandag er det alltid fisk. Begge to var skråsikre på at vi hadde brukt all fisken vi hadde i frysen, og måtte enten få en fisk på kroken, eller finne noen pølser i frysa. Vi reiste oss og gikk tilbake til akterenden av båten. Terje trakk litt mer ut av snøret som allerede hang bak båten, og jeg var på vei ned til kjøkkenet. Plutselig raste snøret ut, og jeg trev ei skjærefjøl og en kniv og styrtet ut med det. Terje var i full gang med å snurre inn snøret. Det var tungt, og han sa at vi nok har fått en skikkelig sværing på kroken. Jeg måtte springe og finne et magebrett for avlastning av trykket fra fiskestanga, og fikk beskjed om at dette kunne ta tid. Fisken måtte trøttes ut! Vi kunne begge se at den hoppet og «spratlet» skikkelig. Jeg stod i åndeløs spenning, på god avstand, og med telefonen klar. «Dette må du filme! Det er en Blue Marlin! Kongen av alle fisker i Karibien og Stillehavet!» Jeg så på vidunderet. Det var en stor fisk, så mye kunne jeg se, og den hadde en vidunderlig, turkisblå farge! Jeg hadde stilt inn kameraet på telefonen, støttet meg på dingyen og var helt klar til opptak, da et skuffet utrop kom: «Å, nei! Senen røk!» Da hadde han strevd i mer enn en halv time!

Vi hadde fisk til middag likevel. Jeg åpnet frysa og lette etter pølsepakker da jeg plutselig fant noen fine, hvite fiskefileter. Som plaster på såret, fikk fiskeren hjemmelaget bringebæriskrem til dessert. Mandagen var reddet!

Nå seiler vi med ganske god fart. Kapteinen har lagt seg, og båten gjør opp i 7 knops fart. Håper vi greier å holde den farten til han våkner igjen klokka to i natt. Da blir han så fornøyd!