29. Mars 2017 - World ARC 2017-2018

… og pricegiving for Leg 4. Vi kommer nok ikke i betraktning for noen pris. Til det hadde vi altfor mange motortimer. Men vi skal delta i landsbyens festiviteter til ære for oss, kikke litt på håndverket deres, eventuelt kjøpe noe. Så skal vi på Skipper's briefing, og deretter blir det prisutdeling og middag + underholdning av dansegruppe, omtrent sånn som på Hiva Oa.

Nå, i etterkant, kan jeg bare stadfeste at omtrent slik ble det. Vi ble mottatt med perlekjeder laget av frø i svart, hvitt og rødt, og vi fikk grønne blader lagt om skuldrene. I tillegg hadde de laget mat til oss, oppskåret frukt, chips av brødfrukt, kaker laget av kokos, og ei frukt vi ikke kjente til. Det smakte virkelig godt. I tillegg hadde de grillet/stekt brødfrukt som de laget en deig av og la i kokosmelk etterpå. Det var nesten som komla, men smakte litt brent, akkurat som når vi pakker poteter i folie og kaster dem i bålet. Vi fikk forsyne oss med hendene, litt uvant for oss – ikke å bruke skje eller gaffel.

Skipper's briefing var også en opplevelse, selv om det var varmt og vi måtte sitte en og en halv time. Den handlet om Tuamotu-øyene som vi snart skal seile til. De flotte øyene, med korallrev og palmer, og alt vi måtte passe på så vi ikke skulle gå på grunn. Vi ble fortalt hvordan vi måtte forholde oss når vi skulle entre lagunene. Da er det utkikk, polariserte briller, solposisjon og strømforhold som gjelder. Heldigvis hadde vi litt erfaring fra San Blas, så vi visste litt hva han snakket om.

Middagen var også en opplevelse. Først sang de bønnesang før maten, for det gjør de i Fransk Polynesia, akkurat som vi, eller mange hjemme i Norge gjør. Så gikk vi og forsynte oss av buffeten. Der var rå tunfisksalat og tunfisk marinert i hvitløk, villgeitkjøtt, villsvinkjøtt og gule og røde, stekte bananer, panerte bananer, og liknende de klumpene vi hadde tidligere på dagen, men disse smakte litt søtt. De hadde også noen andre klumper, litt geleaktige, men de var lilla på farge, og var enda søtere. Det var annerledes enn maten vi vanligvis spiser, men det var godt.

Før vi dro tilbake til båten, hadde ei gruppe danseoppvisning og sang fra sin gamle kultur. Her tok de også fram noen damer som skulle læres opp å danse «fugledans». Etterpå var det mennenes tur, og denne gangen måtte «kapteinen» fram. Han ble ikke filmet, men kaptinnen tok noen bilder som vurderes publisert.