Vi var tidlig oppe, og så at frukt og grøntbåten allerede lå til kai. Fikk i
oss frokost og klargjorde oss for landgang. Meningen var å være med på
festen og basaren på kaien. Mens Terje gjorde klar dinghyen i halv åtte
tida, hadde godsbåten takket for seg. Vi var for seine! Vi kom oss likevel i
land, og ruslet bortover mot flyplassen. Da vi hadde gått rundt den svingen,
kom en lastebil met et ektepar imot oss. De stoppet og lurte på hvor vi
skulle og om de kunne kjøre oss. Vi skal motsatt vei, sa vi. Hopp opp på
planet, så kjører vi dere. Alle fire kom seg oppå, og ble transportert
nesten dit godsbåten lå. Vi takket for skyss, og kona fikk seg en
klompelompeblomst til håret.
Det var allerede fryktelig varmt, og vi tok snarvegen gjennom kirkegården.
Det var ikke så lett, så ei nabodame ved kirka viste oss hvor vi kunne gå.
Hun tok hver og en av oss i hånda. De elsker å håndhilse her! Vi skulle
nemlig til snackbaren for å kjøpe syltetøy og brød. Glemte å fortelle at før
vi fikk skyss, traff vi på ei ung dame som hadde lovt Terje og Tor en del
ting i går. Hun kom med scooter, og en ung mann som viste seg å være broren,
bakpå. Vi uttrykte skuffelse over at godsbåten hadde gått, og hun sa at hun
skulle ordne med at vi fikk besøke en perlefarm. I tillegg gav hun oss to
svære pariserloffer. Hun sa at hun skulle ta kontakt senere, og hun hadde
allerede Terje sitt telefonnummer. Nok om det!
Vi snudde og gikk tilbake, vel vitende om at vi snart kom til den første
sjappa på veien. Heldigvis hadde de fått inn frukt og grønnsaker, siden
godsbåten hadde vært på øya. Vi har for vane å stikke innom alle sjappene
etter veien, siden det ikke er så mange av dem. I den første handlet vi
frukt og grønt og litt å drikke. Så begav vi oss videre. Varmt var det så
det holdt! Bakerst gikk det en og tøt at «veien blir til hvis vi går».
Plutselig stoppet en ung mann og lurte på om gamlingene (forfatters utsagn)
ville ha taxi. Vi takker alltid ja, og han kjørte oss til dinghyen.
Vel tilbake i båten, lurte pensjoen på om det ikke snart var tid for
middagshvil. Ha! Klokka er jo bare 11! Vi måtte finne på litt å gjøre, og
utpå ettermiddagen ble vi enige om å ta lettbåten inn og gå ut på sjøsida av
revet. Vi ventet nemlig på telefon fra dama om å komme hjem til de for å se
på perler. De har perlefarm, og hun hadde fått tillatelse fra sin far om å
vise oss perlefarmen deres. I det vi la til og kom oss i vei, ringte
telefonen, og de kom og hentet oss hjem hvor de bodde. Vi fikk se nøkterne
og enkle boforhold, og de fortalte oss hvordan de dyrket perler og litt om
kvalitet og så videre. Vi fikk se noen fine smykker som moren hadde laget,
og beundre alle de fine fargene på perlene.
Det nærmet seg solnedgang, og vi ville returnere før det ble mørkt. De
ønsket å kjøre oss tilbake, og styrte fælt for å få kjøretøyet i gang. Det
var et eventyr av en gammel bil. Ingen av dørhåndtakene virket på innsiden
på vanlig måte. De måtte gå ut og åpne for oss, og når bilen endelig kom seg
i gang, kjørte de mellom palmene og laget seg vei. Vi avtalte å bli med dem
i kirken kl 9 søndag morgen. De ville vi skulle stå ved veien kl.8.30.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar