Vi holdt avtalen, og denne gangen var det mormoren som stilte med bil.
Damene fikk sitte inni, og mennene måtte på lasteplanet. Det var en riktig
fin, rød pickup.
I kirken ble vi. ønsket velkommen, og alle kom og håndhilste på oss, i alle
fall føltes det sånn. Dette var i Mormonkirken vi hadde vært og sett på
tidligere, før Edel Marie og Tor kom. Vi ble plassert bakerst, og den unge
damen satt ved siden av meg og tolket og forklarte hva som foregikk. Kirken
var helt enkel og hvit, og helt uten bilder og symboler. Eneste dekorasjoner
var blomsteroppsatser og kranser, ingen kors eller bilder. Bak talerstolen
satt «presidentskapet» eller «de eldste» i menigheten. Vi hadde uttrykt at
vi kun ønsket å være der en time. Hele arrangementet varte i 3 timer. Første
del var presentasjon av opplegget, takketaler til de som hadde gjort rent og
pyntet, og velkomsthilsen til turistene på bakerste benk. Så sang de litt og
laget til nattverden. Etterpå hadde de vitnesbyrd, og hele tiden forklarte
den unge damen meg hva de sa. Jeg kan gjengi det slik at de var glade for at
vi var på besøk, og at de ba Gud velsigne den videre ferden for oss.
Vi tok avskjed etter den første timen, og gikk tilbake til lettbåten. En
liten debriefing over en kopp kaffe måtte til etterpå. Vi ventet til klokka
var rundt 12 før vi lettet anker og dro ut mot utgangen av atollen. Det var
så mye motstrøm at kapteinen valgte å vente noen timer. Rundt 15.30 gikk vi
ut, og da kunne vi nokså raskt slå av motoren og heise seil.
Utover kvelden har vinden økt fra 9-10 til 13-17 knop. Tor og meg har første
vakt til kl.1 i natt. Siden overtar Edel Marie og Terje. Kursen er satt for
Fakarava.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar