Ikke noe spesielt å berette i dag, 25. Det har vært stille vær, nesten ingen
vind, og varmt. Vi har sløvet på hver vår benk, med kryssord som vi av og
til bytter med hverandre. På den måten kommer vi ofte raskere i mål.
Den tilveiebrakte fiskestanga, gitt av noen av våre medseilere, har hengt
ute hele dagen, men ingen fisk har bitt på ennå. I morgen spiser vi tunfisk
som ble fisket på den lengste seilasen vår, fra Galapagos til Marquesas.
Nasjonalretten i Fransk Polynesia, er nettopp rå tunfisk i kokosmelk, og det
smaker helt nydelig. Vi kommer likevel til å steke den Terje fisket. Føler
oss usikre på tilberedningsmetodene til polyneserne.
Nå, på nattevakten, er det begynt å blåse litt behagelig tradevind igjen. Vi
har vinden på tvers, og med tradisjonell seilføring går det så det suser.
Siden det er litt usikkert med squaller, seiler jeg med fokken og storseilet
oppe. Genoaen er litt stor, så den lar vi være unntatt når vi seiler platt
lens. Jeg må sitte klar til å slippe ut bommen dersom vi får sterk vind,
ellers legger vi oss langt over på siden. Det er ubehagelig, både for den
som sover og den som seiler.
Dette strekket går over tre netter, så vi regner med å være i Niue på
søndag.
Etter at dette var skrevet, raste snella på fiskestanga ut. Første
innskytelse var å vekke kapteinen. Han sov godt, så kaptinnen måtte bare
prøve å trå til verket sjøl. Idet hun nærmet seg stanga, forsvant
«kaptinnehatten». Det er den kule, stilige hatten det står respekt av. Hun
kunne ikke engang ha på seg fruen-fra-havet-hatten, eller enda mer eksotisk;
«havfruehatten». Hun ble rett og slett bare «fruen i stuen», som måtte
kjenne etter om det hang noe på kroken. Lettet over at det som hadde vært
der ikke lenger hang på, skyndte hun seg å snurre inn snøret, slik at ikke
noe mer kunne finne agnet så lenge hun var på vakt. Kunne ikke tro hun var
fra Skudenes og i tillegg hadde hatt sommerjobb på fryseriet!
Så er vi i gang med de siste to dagene, og forhåpentligvis siste nattevakt
før Niue. I dag har vi hatt mye vær! Det startet med flott soloppgang, og
bikini/badebukse til utpå ettermiddagen. Så begynte skyene å samle seg, og
vinden og bølgene økte. Etter mørkets frambrudd, har vi hatt fra 22-32 knops
vind. Seilet er revet (redusert) slik at vi ikke skal legge oss så langt
over på siden. Det medfører også mindre fart enn vi kunne hatt. Bølgene
sender av og til en vannsprut inn i cockpiten. De kommer fra siden og legger
av og til ripa på styrbord side helt under vann. Kokosnøtta jeg har på
kjøkkenbenken, flakset på golvet sammen med boksen med havregryn, så jeg
måtte til med støvsuging for å få opp sølet. Akkurat nå er det stummende
mørkt. Går ut fra at månen kommer på kapteinens vakt!
Ellers hører vi at det kan bli vanskelig å få nok fortøyningsbøyer på Niue.
Den tropiske stormen som nettopp har vært, har vel tatt noen med seg i
farten! Det skulle vært 20 bøyer, akkurat nok til World ARC-flåten. Håper de
finner utav det til vi ankommer i morgen kveld.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar