Nå går jeg helt «vas» i datoene her! Vi ankom Niue rett over midnatt – natt
til søndag, og da trodde jeg det fortsatt var lørdag, og var forundret over
å høre kirkeklokkene ringe. Det kunne jo vært bryllupsklokker, men det er
vel sjelden de ringer på formiddagen – unntatt når vi er på andre siden av
kloden, da!
Vi hadde en fantastisk seilas mot Niue. Vinden kom rett bakfra, og bølgene
hadde lagt seg såpass at vi fikk 10-11 knops fart – rene velstanden! Da vi
kom fram, var alle fortøyningsbøyene tatt, men en av våre kjekke medseilere,
Sumore, tilbød oss fortøyningsplass på samme bøyen som dem. Det er for øvrig
samme båt som vi gikk sammen med gjennom Panamakanalen.
Søndag morgen tilbød vi oss å finne oppankringsplass, men Steven syntes han
hadde så greie naboer, at det var ikke nødvendig, så nå ligger vi fortsatt
ved siden av ham og «banker ham opp». For dere som ikke er så båtvant, kan
jeg opplyse om at en katamaran og en «monohull» (vanlig seilbåt) ikke
svinger på samme måten. Vi er mye mer urolige enn naboen, og dermed driver
vi og dytter til ham, så det blir rene tangoen. Til gjengjeld tilbyr vi
taxitjenester. Her er det slik at vi må gå inn til kaien med dinghy.
Deretter må vi bruke heisekran og løfte dinghyen opp på en diger pizzaspade
med hjul under. Så triller vi den bort på en oppmerket parkeringsplass.
Dette fungerer veldig fint, hadde det ikke vært for at heisekranen ikke
alltid vil jobbe. I går måtte de tilkalle kranbil for å hjelpe oss. Den var
der noen timer, og senere klarte de å fikse kranen, så nå går det greit.
Ellers må jeg si at det er veldig sivilisert her! Midt i Stillehavet, på ei
lita rund øy med noe mer vegetasjon enn Orknøyene, er der et lite,
selvstendig land med rundt 1700 innbyggere. De har sitt eget språk, men
snakker veldig godt engelsk, og skiltingen er på engelsk. De kjører på
venstre side av veien, og flagget er gult med et britisk flagg og sydkorset
i øverste venstre hjørne. Vi så at Svein og Irene Mathisen fra Randaberg
hadde vært her i yachtklubben. Det er en sånn herlig liten plass, med
bokbytting, og forsyndegselv-butikk og betal det du skylder
etterpå-mentalitet.
Vi ble innregistrert og tollklarert på kaien – under et lite tak med benker
til å sitte på. Rett etterpå gikk Terje og jeg opp i kirken på
gudstjenesten. Det var ei nydelig lita kirke, med mange benker og få folk.
Alle var fint kledd, og damene brukte hatt. Det minnet veldig om en blanding
av kirke, bedehus og frelsesarmeen, for ei gruppe ungdommer med uniformer og
flagg kom inn og satte seg forrest. De deltok med skriftlesning, og
sangtekstene ble vist på veggen, akkurat som hjemme i Norge. Vi ble ønsket
velkommen på engelsk, og et par av sangene hadde også engelsk tekst, der
livet og gudsforholdet ble sammenlignet med seilas og oppankring, akkurat
slik som de bor her. Det gjelder om å benytte kjente forhold!
Kvelden tok vi sammen med noen andre seilere i gruppa vår, på «Wash
away-cafe». Den hadde kun åpent på søndager, og det var
«forsyndegselv-service» på drikkevarene. Der skrev vi selv opp hva vi hadde
tatt, og så bestilte vi pizza eller hawaiiburger.
I dag, mandag, er Terje på dykkertur med noen av gutta. Jeg har brukt tiden
til rydding og rengjøring, og i kveld skal vi på en felles middag med
danseoppvisning fra lokalbefolkningen.
Jeg må virkelig si dette: Jeg lurer på om vi i det hele tatt får se
«buskmenn» eller «hottentotter»? Til nå har vi bare sett sivilisasjon – med
unntak av San Blas – der de har klart å opprettholde noe av det uberørte.
Der har hotellkjedene ikke ennå fått lov å bygge.
Vi har fortsatt med oss små gaver, gitt av Edel Marie og Tor, til utdeling
blant «trengende». Det vi opplever, er at folk har det de trenger, og hvis
ikke, går de til naboen. Selv om alle ikke bor like fint og ryddig som oss,
med samme kvalitet på bygninger og veier, så er likevel ikke behovene de
samme som vi har. Stuene er stort sett ute, for det er varmt nok til det.
Solskjerming er greia her, og det er de flinke til. På Tuamotu-øyene samler
de regnvann fra taket. I Niue ser det ut til at de har veldig godt vann,
kanskje fra kilder? De serverer i alle fall vann rett fra springen, og alle
hønsene som spankulerer rundt omkring her på øya har funksjonen
kjæledyr/kjøtt/egg. I går hoppet ei av hønene opp på bordet på kafeen for å
forsyne seg! Da skal jeg si hun fikk «fyken»!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar