Denne dagen var dedikert til innsjekk, pengeveksling og telefonkortkjøp. Kapteinen dro inn med lettbåten, og et par timer etterpå var han tilbake. Han manglet papirene fra Fiji. Da ville også kaptinnen bli med. Vi dro lettbåten opp på stranda, med fantastisk hjelp fra Gailin (den nye ARC-medarbeideren).
Yacht-club’en var et sjarmerende trehus, med sofa, spisebord som for anledningen var innsjekkingsskranke, bar, og et lite «tekjøkken». Utenfor spankulerte hønemor med sine små kyllinger. Området var fin, kortklipt plen, busker med forskjellige farger løv, og utleiehytter hvor ARC-medarbeiderne bodde. De hadde fått den fineste hytta med utsikt over hele bukta. Det hele var pittoresk-fint, ikke overdådig, men vakkert.
Ettermiddagen skulle vi bruke til to aktiviteter. Den ene gruppa skulle til vulkanen, den andre til landsbyen. Vi var i den første gruppa. Vi hadde pakket med gode sko, varme klær, myggmiddel og noe å puste gjennom. Vi ble hentet i pick-uper, damene inni, og mennene på lasteplanet. Vi fikk det ganske komfortabelt! Mennene ble banket opp på trebenkene bak, mens vi hadde gode fjøringer i setene våre. Jeg filmet litt av turen, for veiene er ganske utrolige. Det må spesialkjøretøyer til for å hanskes med dem.
Da vi kom til velkomstområdet, ble vi ledet til en plass med trestubber å sitte på, og vi hadde skilter med våre nasjonaliteter på. Etter en kort innledning, med informasjon om hva vi nå skulle ut på, fikk vi en danseoppvisning av menn og kvinner i bastskjørt. De skulle danse vulkandansen og gjøre turen vår mot vulkanen trygg. Så hadde de en sevu-sevu seremoni (en sånn kava-greie, der chiefen fikk kavarot i gave, mot å gi oss en slags velsignelse/trygghet i møte med vulkanen).
Deretter gikk vi inn i bilene igjen, og ble fraktet opp mot krateret. Det var kraftig stigning på slutten, og jeg måtte jo filme litt slik at flere kunne få se hvordan det kokte langs veikanten. Vel oppe, så vi hvordan lavaen hadde runnet nedover fjellet. Der var laget en sti opp, med gelender på begge sider, og en postkasse var satt opp, slik at vi kunne poste et kort derfra. Den ble tømt to ganger til dagen, slik at det skulle være rimelig sikkert at kortet reiste derfra.Vi gikk ut av bilene og opp mot krateret. Det veltet aske og røyk opp nesten hele tiden, og det var veldig spesielt å stå der oppe og se ned i en aktiv vulkan. Jeg tror ikke det er mange steder i verden at dette er tillatt! Det tordnet og drønnet, og vulkanen sprutet store lavaklyser opp i lufta. Vi hadde fått beskjed om å forholde oss rolige og ikke begynne å springe dersom vulkanen skulle begynne å oppføre seg slik. Det havnet faktisk ei stor lavakule bare om lag 50 meter fra der vi stod, rett ved siden av stien vi gikk på. Det var slett ikke uten risiko, og vi var der ganske lenge! Guiden fortalte at vulkanen av en eller annen grunn var mest aktiv ved soloppgang og solnedgang, og vi var der helt til solnedgang. Da det største smellet kom, begynte det å bli nok for de fleste av oss. Vi forstod at nå var det på tide å gjøre retrett, og ruslet nedover mot bilene igjen.
Men for en opplevelse! Jeg er virkelig glad jeg fikk være med på dette!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar