Vi krysset «finishing line» 08.54, rett foran «Hanna». Hun prøvde gang på gang å passere oss, men Aurora Polaris slapp ingen forbi! Vi ble båt nr.2 over mållinja! Om der blir premie, betyr mindre. Det viktigste var å bevise at paraseil nødvendigvis ikke er bedre enn vår seilføring. Det ser ganske truende ut når de kommer med den digre posen med hull i, og vi kan se at de gjør 11knop eller mer. Likevel – vi kan justere vindvinkel mye bedre enn de, og de må ta ned seilet når vinden blir for sterk.
Resten av strekket fram mot Mackay, hadde vi perfekt vind og gjorde god fart, til tross for at vi hadde strømmen delvis imot oss. Vi så hval hoppe rundt omkring på revet, og jeg fikk se en stor hale løfte seg, for så å forsvinne under havflaten. Det ble mitt sikre bevis på at jeg hadde sett hval!
Vi klappet til kai kl.22, Vanuatu tid (kl.21.00 Australsk østkyst tid). Nå har vi krysset hele Stillehavet! Arabela tok imot oss og fikk oss fortøyd, for Australsk Border control hadde stengt for dagen. Vi hadde egentlig ikke lov å gå på kaien, men hvordan skulle vi ellers fortøye? Vi fikk beskjed om at vi ikke hadde lov å gå om bord i hverandres båter, så da møtte vi altså hverandre på kaien. Vi fikk også beskjed om at vi var «under surveillance». Noen hadde lyst å ha en «ankerdram», dermed ble det til at vi også hentet fram vår «forbudte mat», og det ble fest på kaien – med overvåkningskameraene tilstede. Der stod vi og vinket til kamera – med all vår forbudte mat og drikke. Til å begynne med var vi 3 båter, men etter hvert kom flere til utover kvelden/natta. Tror de siste gikk og la seg ved 3-tida, men da lå jeg og sov.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar