Avreise! Vi måtte komme oss ut fra brygga før det ble lavvann, for det er så
grunt at vi ikke ville ta sjansen på å sitte fast. Da vi kom ut i bukta,
ville kapteinen ta den dobben som lå nærmest revet. Kaptinnen gjorde ham
oppmerksom på at den hadde vi blitt frarådet å ta tidligere, men kapteinen
var ikke til å rikke! «Vi skal ikke være der sååå lenge!» Kaptinnen måtte
bare gi seg, og idet vi var på vei mot den dobben, var det en som ropte at
det der IKKE var noen dobbe! Vi ble henvist til en annen, og da gav han seg!
Avsparket for regattaen var kl.10. Vi gjorde oss klar, og snart var vi i
gang igjen. Det kom en hurtigbåt utover med vinkende venner om bord. Rart å
reise fra dem, vi som har hatt så mye sammen! I hate all those goodbyes!
Vi hadde lite vind til å begynne med. Aurora Polaris liker ikke å seile med
så lite vind, men vi måtte finne oss i å være den siste båten som forlot
revet. Etter hvert tok vinden seg veldig godt opp, og da sparket hun godt
fra – så godt at vi gikk fra den ene etter den andre av våre konkurrenter.
Det er bare det, at hennes mannskap som har ligget i ro en ganske lang
stund, ikke befant seg helt vel med hennes friske fraspark. Kaptinnen var
den første til å bli «grønn i trynet». Etter lunsjen – utover
ettermiddagen – mistet hun helt matlysten. Det ble bare litt saltkjeks og
vann, men etter hvert begynte hun å undre seg over kapteinens oppførsel. Han
pleier da å spise ganske godt! Heller ikke han ville ha noe annet, så det
ble en mager ettermiddag og kveld!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar