Innholdet var, kort fortalt - etter sjøsettingen av båten. Vi har nå ligget i båten i ei uke, og har vasket, gnidd og skurt så det holder. Bortsett fra det har vi hatt våre faste måltider.
De hadde lovet oss å komme mandag morgen for å vaske teakdekket, men mandag kom og gikk. Tirsdag tenkte vi at de sikkert ville komme, men da også den dagen gikk uten at vi så noen, bestemte vi oss for å vaske selv. Det har vi altså gjort! - og mye annet. Terje har rotet og skrudd og fikset både her og der. Jeg er livredd hver gang han kommer drivende våt av svette ut fra motorrommet for å si at han enten ikke har små nok hender, eller at kroppen er for stor, for da vet jeg hvilket spørsmål som er det neste. Jeg liker ikke å gå inn der, selv om jeg ikke opptar så mye plass! Det er en møkkajobb, og jeg vet at jeg før eller siden må inn for å vaske bånnpanna uansett. Ingen arbeidsfolk tar bryderiet med å vaske den når de har skiftet olje. Det er lettmatrosens jobb!
Mine oppgaver har blitt rydding i alt det vi har for mye av, og det er ikke lite! Dermed er det innlysende at jeg hver eneste gang får etter meg…… «har du sett…..?» «Nei, det kan jeg ikke huske!» Så blir det krise helt til tingen dukker opp helt av seg selv, og da er uværet over.
Ellers har vi hilst på Bob! Han er en nydelig liten papegøye som bor i en av båtene i Mackay marina. Første gangen kom han bort til hånden min og klatret opp i den. Jeg stod helt stille i frykt for at han skulle fly avgårde, noe han ikke gjorde. Deretter forstod jeg at han var noens kjæledyr.
Et par dager senere traff vi på han og eieren. Da fikk Terje holde ham på skulderen sin. Eieren fortalte at fuglen heter Bob, og at han ikke kan fly, for han er vingeklippet. Jeg fikk filmet og fotografert ham, til stor glede for i alle fall barnebarna våre.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar