Darwin - Lombok

Wain, en servicemann som gikk om bord i flere av WORLD ARC – båtene, hadde fullt opp med arbeid før vi dro. Han hadde vært innom oss nesten hver dag vi var der – for å hjelpe oss med VHF og AIS-en vår. Vi var tredje siste båt til å forlate Tipperary Waters Marina, og ble tatt ut i henhold til draftet på båtene, siden vi skulle sluses ut. Tidevannet var det som avgjorde når vi kunne dra.

Utslusingen gikk kjempefint, og vel ute, snirklet vi oss gjennom skipskirkegården igjen, helt til der de andre lå oppankret og ventet på startsignalet. Ankeret ble sluppet, og kapteinen gjorde seg klar med VHF-en for å snakke med naboene våre. Plutselig satt han der med «røret» i hånda…. Ingen kontakt! Han satte i ledningen – helt dødt! Hva skulle vi gjøre? Vi kunne ikke dra uten VHF! Da var det å hive seg på telefonen og få tak i Wain igjen. Oi, oi, oi – han hadde montert feil VHF til oss. Vi skulle ha en med «inne + utedel», og hadde bare fått «innedelen». Vi måtte lette ankeret igjen og gå direkte til Cullen bay marina. Dermed fikk vi ikke være med på starten til LEG 9.

Da vi la til i marinaen, kom Wain på flekken med ny VHF som han monterte prompte (med en gang). Alt ble gjort i løpet av en klokketime, og da vi dro av gårde, kom vi inn sammen med de siste båtene i flåten. Snakk om å være heldige!

Vi fosset av gårde på motor først, for det var helt stille i bukta. Etter som vi kom lengre ut, økte vinden på, og vi kunne begynne å seile.

Senere stilnet vinden av, og vi måtte til med motoren igjen. Slik har vi gått nå i flere døgn. Vi har hatt svært lite vind, men regnet med at vi skulle få mer når vi nærmet oss Lombok (Indonesia). Vi hadde lagt ruta vår nær land, for vi ser alltid etter korteste strekk. I etterkant har vi forstått at det ikke alltid er det lureste. I natt, for eksempel, da jeg hadde gått og lagt meg, våknet jeg ved fire-tida av et forferdelig spetakkel. Bommen fløy veggimellom, og kopper og kar skranglet og støyet, og det var vanskelig å fote seg. Jeg fløy likevel opp av senga og opp i cockpiten for å se hva det var som holdt på å skje. Der så jeg vindmåleren fly i sirkel – med 4 – 6 knops vind, og bølgene kom fra alle kanter. Det var som å være i en vaskemaskin! Da var vi rett oppunder land!

På morgenrollcallen måtte skipperen advare de andre i følget, slik at de kunne holde seg lenger ute. Vi har også støtt på utfordringer med fiskere som er ute om natta. Heldigvis har de lys med seg, for de er nesten umulige å fange opp på radaren, og AIS har de i alle fall ikke.

Vi nærmer oss mållinja, og har to båter i hælene på oss. Klokka nærmer seg midnatt, og det er vaktskifte kl.01.00 Darwin-tid. Det betyr at det er kapteinen som krysser mållinja og tar oss inn til marinaen i Lombok i morgentimene. Vi ble advart mot å gå inn i mørket, så jeg antar vi ikke gjør noe forhastet. Hele denne dagen har vi hatt god vind bakfra, og da koser Aurora Polaris seg storlig. Hun er skapt for denne vindretningen, og det er mange som lurer på hvordan vi klarer å få så god fart. Når vinden bakfra ligger mellom 8-12 knop, har vi en fart på over 6 knop. Det er stas!