Toppen av Australia, i nord....

Vi kom oss til passasjen – og gjennom den! Idet vi nærmet oss, observerte vi et område fullt av strømmer. Tunfisken hoppet rundt oss i et antall vi aldri før har sett. Det var nesten helt umulig å se med det blotte øye at her var en passasje gjennom. Vi hadde laget oss lunsj; blodferske, stekte fiskefileter som kapteinen hadde laget av fisk han hadde dradd inn i båten. Det kan ha vært makrellstørje, for de hadde ikke den størrelsen vi er vant med fra tunfisk. Gode var de i alle fall.

Resten får dere se på bilder.

Mange flotte steinheller her

Stripete fjell

Vår lille overnattingsgjest

Åpningen gjennom Gugari rip

Klesvask på havet

Vi motorseilte hele natta og dagen derpå. Om natta hadde vi besøk av et par terner som hvilte seg hos oss. Vi syntes det var så koselig, at vi lot være å gå ut på dekk slik at de kunne få sitte i fred til soloppgang. Temperaturen er nå upåklagelig! Svetten siler i strie strømmer, og vi er overlykkelige over at vannmakeren virker. Nå kan vi bruke alt det vannet vi vil. Vi sysler med alt det som kan gjøres under tak. Kapteinen lager oppheng til tengene sine, og kaptinnen vasker klær og henger til tørk ute. AP ser ut som den rene sigøynerbåten. Innimellom løser vi sudoku eller kryssord, leser og/eller hører musikk – og lager mat, selvfølgelig.

Det største minuset er fravær av nett. Den 25.august ville vi svært gjerne ha gratulert vår kjære sønn med 35 årsdagen. Det går ikke når hverken nett eller satelittelefon fungerer. Vi føler oss ganske ensomme i den leia vi har valgt å gå. Da vi nærmet oss Wessel islands, så vi for første gang etter å ha påbegynt kryssingen av den store bukta i nord, ikke bare ett, men hele to fartøy. Det første var uten AIS, og vi konkluderte ut fra fasongen, at det må ha vært et militært skip. Det neste lasteskipet hadde kollisjonskurs med oss, men vek høflig av for Aurora Polaris.

Australia er et ufattelig stort kontinent/land. Jeg hadde ikke sett for meg at det ville ta ei hel uke å gå fra Lizard island til Darwin. Kapteinen har selvfølgelig visst det hele tiden, og fortalt meg det, men det når ikke helt inn før jeg har erfart det.

26.august ble Aurora Polaris utnevnt av en annen båt til å overta som «netcontroler». På innvendinger om at vi er nordmenn og snakker litt «godagmannøkseskaft», fikk vi beskjed om at vi snakker mer enn godt nok. Kampen om å få være nettkontrolløren ble vunnet av kapteinen. Kaptinnen fikk det meget travelt med andre gjøremål da det nærmet seg «morgenrollcallen». Han greide seg veldig godt! (Uten suffløse 😉) Vi er nå de siste båtene i flåten på vei mot Darwin. Vi må være der innen 29.august, for da begynner programmene.