World ARC - Rundur på Lombok, Indonesia

Som dere sikkert har forstått, er det ikke noe latmannsliv å seile rundt jorden. Det er rally både til lands og til vanns.

Torsdags morgen stilte vi på stranden kl.8 for å bli fraktet over til fastlandet Lombok. Først var det besøk på det lokale markedet. Der fikk vi fotografere både varer og folk. De syntes det var morsomt å bli tatt bilde av, og de fikk se dem etterpå.

Så gikk turen mot Mataram. Der skulle vi besøke pottemakere, men først skulle vi kjøre med de lokale Ferrariene der. Det var ei lang rekke med hestedrosjer oppstilt ved siden av veien. Vi skulle være to og to i drosjen, og dermed ble det jo naturlig at Aurora Polaris' kaptein og kaptinne kjørte sammen. Sjåføren var en bitte liten, ung mann, med en enda mindre sønn på fanget. Han var redd disse svære vikingene som entret den spinkle hestekjerra, og gråt så sårt at det gjorde vondt langt inne i sjela til besteforeldre som hadde barnebarna sine langt vekke. Vi kunne jo ikke trøste den lille som var så redd for oss. Heldigvis klarte faren å roe ham. Den stakkars lille ponnien som dro oss, ble nesten løftet opp av skjekene på kjerra under tyngden av lasten, men jeg skal si det var en spreking! Han la på sprang med oss, og vi må ha vært litt av et syn!

De stoppet inne i landsbyen ved pottemakerverkstedet, og vi fikk være med i hele prosessen og fram mot ferdige produkter. Jeg så i grunnen ikke syn på mer knuselig ballast i båten, så det ble fotografier. Hadde jeg hatt mulighet til å få det fraktet trygt hjem, var det mye jeg kunne tenkt meg å ha, for de laget mye fint!

Etter lunsj og enda et tempelbesøk, dro de som hadde bestilt fjelltur videre mot nord og øst på Lombok. Mørket faller raskt på etter kl. 18, og vi registrerte bare at det gikk opp og ned, og til slutt veldig bratt – mest opp. Vi ble tatt godt imot på lodgen vi skulle bo på, og middagen var svært slanke, grillede kyllinger med ris. Jeg forsøkte meg på å bestille en grønnsakrett, men fikk til svar at den var utsolgt. Den hele, grillede kyllingen, måtte vi rett og slett lete etter kjøttet på!

Hotellrommet var rent, og hadde det nødvendigste. Det var kaldt, og vi måtte pakke oss inn i de varme teppene vi fikk.

Frokosten ble servert oppe i annen etasje, med masse god utsikt i alle

retninger. I kunne velge mellom nudler og kylling ris og kylling og pannekaker med honning. Etterpå brukte vi tida til å gå rundt i landsbyen for å se oss om. Der var store ødeleggelser etter alle jordskjelvene, og mange bodde i telt av frykt for flere skjelv. Der var flere, store militærleire og hjelpeorganisasjoner for de som var mest rammet av katastrofen.

På tilbaketuren fikk vi informasjon om at vi kom til å få se områder som var enda mer rammet av jordskjelvene. Der fikk vi ikke stoppe, men måtte fotografere gjennom bussvinduene. Vi stoppet imidlertid ved en flott foss, og der så vi også mange aper. Så var vi innom en tradisjonell landsby. Der hadde de virkelig gjort seg flid med rengjøring og orden. Husene hadde stråtak, og utenfor stod tobakksplanter. Her var det bare ett hus som hadde ramlet sammen, og det var et murhus.

Etter en lang og begivenhetsrik tur, var det «pricegiving dinner» på Gili Gede. Der vant Aurora Polaris første pris i klasse A for første båt som kom inn til Lombok. Premien var ei fin, flettet veske – antakelig laget i Lombok.

Dagen etter dro kaptinnen sammen med tre andre damer til det lokale markedet i Lombok for å handle egg, frukt og grønnsaker. Kaptinnen på AP hadde først forsikret seg om at hun kunne få prutehjelp av en annen kaptinne. Da var det trygt å dra. Vi hadde først taxibåt over til fastlandet. Deretter en privat taxisjåfør som også fulgte oss rundt på markedet og så til at vi ikke ble lurt. Han hjalp også til med bæring av varer. Senere på dagen skulle vi ha skipper's briefing og utsjekk. Nå skulle det seiles igjen!

Vi fikk en times utsettelse for avgang, dermed ble det kl.10.30 på formiddagen, søndag. Det ble en pangstart på en heftig seilas mot Christmas Island. Seilbåtene lå i 45 graders vinkel – noen fikk til og med ganske mye vann inn. Vi forlot startlinja som fjerde siste båt, men seilte raskt forbi svært mange av de andre. «Alle» så ut til å gå nokså vestover, mens vi valgte å gå rett sør. Det skulle vise seg å være et bra valg! Vi fikk nemlig en kraftig medstrøm, noe som førte til en toppfart på 15 knop SOG. Men du verden for en humping og skumping!

I tillegg var vi ikke friske! Jeg hadde startet med magevondt om morgenen, mens kapeinen ikke begynte før vi var godt i gang med seilasen. Den stilleste dagen, dag to, brukte vi hele to timer for å få opp den rødfargede gennakeren vi kjøpte i Australia. Da var kapteinen så kvalm at han hang over rekka og spydde. Han var så uheldig å få det «begge veier». Dermed hadde Aurora Polaris et mannskap på en og en halv person – i det været….. Vi suste forbi den ene etter den andre, og inntil siste døgn lå vi først. Men den siste natta, mens kapteinen sov, og kaptinnen hadde vakt, kom Mad Monkey og for forbi oss. Vi hadde redusert seilføring for å få en noe behageligere natt. Det skulle vise seg å få følger for konkurransen. De kom til Christmas Island to-tre timer før oss, og i tillegg halte Influencer innpå mot mållinja. Etter våre beregninger var de 20 sekund bak oss. Det var veldig jevnt, men både de og Mad Monkey hadde flere motortimer, noe vi ikke hadde i det hele tatt.