World ARC - Seilasen til Mauritius

Vi fikk vite at vi kom til å ha plenty med vind over Indiahavet. De to første dagene hadde vi tilnærmet vindstille. Seilte de første 4 timene, men da gadd ikke kapteinen mer! Motoren i gang, og vi kom oss fort av gårde – helt til vi traff på vinden. Da var vi i et rotete område med vind, strømmer og bølger i disharmoni. Alle rapporterte om ubehagelige bevegelser i båtene sine, og vi var ikke noe unntak. Likevel er her noen i flåten som fortsatt har 0 motortimer, og en av dem er flere timer lengre kommet enn oss. Forstå det de som kan! (De har mannskap om bord, da!)

Min kaptein er trøtt, og han klarer dårlig å bevege seg rundt i båten under fart. Han sier han blir kvalm. Dermed blir forflytningsoppgaver lagt på kaptinnen. Oppgavene er stort sett matlaging og oppvask – samt loggoppdateringer. I dag, 5.oktober, står en yoghurt-batch under gjæring på komfyren. Senere skal det kanskje bakes et nøttebrød. Vi får se hvordan bølger og vind harmonerer. Det er ikke så lett å gjøre noe på kjøkkenet med sideslingring. At vind og bølger kommer bakfra, er langt å foretrekke. Vi seiler med 14-20 knops vind fra 120 graders vinkel. Det skulle tilsi ganske god fart på skuta. Likevel har vi ikke mer enn gjennomsnittet – omtrent 6-7 knop.

Dagene har gått, og denne oppdateringen ligger her fremdeles. Vi har opplevd både sol og regn, og om nettene må vi kle oss litt mer enn tidligere. I går, 8.oktober, hadde vi en dag med stillere seilas. De store bølgene hadde lagt seg, og sola tittet fram. Da vi i tillegg la merke til at naboen vår, Mischief, hadde satt opp spinnakeren, måtte vi ta kontakt og høre hvilke hensikter de hadde. Jaja, da kunne jo ikke vi være verre. Opp på dekk, med redningsvester og seilerhansker, og litt mer rutinerte nå enn vi var da kapteinen spydde. Den asymmetriske spinnakeren vår er 180m2, og tar seg ganske godt ut rent visuelt. Hva farten angår, er vel så som så. Vi sliter fortsatt med å optimalisere utbyttet av den, og da vi tok den ned ved 17.30 tida, hadde Mischief gått forbi oss med sin 106m2 spinnaker. Vi erstattet seilet med genoaen og hovedseilet, satte styringen etter 120 graders vindvinkel og kontrollerte seilasen med +/- gradeknappen. Da skal jeg si Aurora Polaris sparket ifra! Vi fløy av gårde, og før jeg gikk av vakt, hadde vi tatt igjen Mischief. Det hører med til historien at vi faktisk må ha en god del vind for å seile fort. Båtvekta vår er 26 tonn (uten last). De som kjenner kapteinen og kaptinna godt, vet at det er fort gjort å fylle opp tomrom.

Når vi først nevner tomrom, må vi også, uten å røpe noen skipsnavn, fortelle om en annen båt i flåten vår. De oppdaget plutselig en lekkasje i båten sin, og fant ut at det var ferskvannet som var på avveie. I kampen om å finne lekkasjen, klarte kapteinen å få hull på en av gjennomføringene i skroget, og dermed begynte Indiahavet å strømme inn. Heldigvis hadde de treplugger, og klarte å slå i en og tette igjen hullet. Som dere sikkert forstår, er det mange ting som kan hende.