Durban

18.-22.november

Søndag ettermiddag hadde vi et værvindu. Da seilte vi nedover mot Durban. Vi hadde blitt enige med vårt reisefølge," Influencer", "Mad Monkey" og "Pinta", at vi skulle bare rusle nedover kysten, slik at vi kom fram tidlig om morgenen. Vi hadde ikke mye vind, så en stor del av reisen gikk med motor. Jeg hadde ikke tatt noe sjøsykemidler, for vanligvis klarer jeg meg ganske bra. Dette her, derimot, gav oss bevegelse fra alle kanter – skikkelig sjøsyke dønninger! Jeg var fullstendig slått ut ganske tidlig. De andre klarte seg mye bedre. – Og nå er tiden kommet for å røpe noe: vi har fått nytt mannskap om bord! Helen Doody og Martin Booth fra sørkysten av England! Vi kjente dem fra forrige seilas, allerede i St. Lucia i Karibien, så det var veldig hyggelig. De skal seile med oss resten av World ARC, dersom det ikke kommer noe i veien, da.

Martin og Helen

Helen følte seg litt utenfor hun også, på grunn av dønningene, men hun klarte seg mye bedre enn meg. Heldigvis varte seilasen bare ei natt, og vi ankom Durban i grålysningen.

Det var litt overraskende at byen så så bra ut, for vi hadde nesten bare hørt negative ting om den. Ved nærmere ettersyn, viste det seg at mange av høyhusene var svært medtatte. Vi ble hilst velkommen av en mann i marinaen som hjalp oss med fortøyningene. Han advarte oss mot å spasere i byen etter mørkets frambrudd. Ta taxi! var rådet.

Hele formiddagen gikk med til innsjekk. Det var litt av ei papirmølle å komme hit! I Sør Afrika holder det ikke med innsjekk en gang. Hver by vi besøker, forlanger pass, skipspapirer, seilingsplan, fortolling og så videre. Det holdt ikke at bare en person kom! Alle måtte vise ansikt!

Da vi endelig var ferdige med innsjekk, var vi så trøtte at vi måtte legge oss. Jeg våknet av at noen banket på skipssida. Det var en fra marinapersonalet som sa at vi måtte flytte båten. Det var jeg som hadde påpekt at vi ikke hadde noe å gå på da vi la til. Dybdemåleren viste 0,0. Heldigvis var det lavvann da, så da tidevannet kom, fløt vi godt.

Her vi ligger nå, har vi godt med vann under kjølen. Det er til gjengjeld langt å gå helt ut, men vi ligger trygt. Vi skal være her helt til fredag morgen i 3-4 tida. Da må vi gå, og vi håper på værvindu helt fram til Cape Town.

I ventetida har vi hatt det veldig kjekt sammen. Vi har meldt oss inn i to yachtklubber, og dermed kan vi velge hvilke restauranter og toalettfasiliteter vi vil bruke. Havna er svært godt bevoktet. Hver morgen og kveld er det omtrent 20 politimenn som bevokter området utenfor marinaen, og vi får eskorte nesten hver gang vi skal utenfor, gå i minibanken og slike ting. Selve inngangen til pontongene er også låst, så vi må enten låse opp selv, eller vakten åpner for oss.

Vi har vært på strandpromenaden. Da var vi fire damer som gikk tur. Etterpå avsluttet vi med smootie på kafeen der. Torsdag morgen dro kaptein og kaptinne på «Aurora Polaris» sammen med Sydney og Matt fra «Influencer» på strandpromenaden for å ha en time med segway. Det var gøy! Vi lærte fort å kontrollere den, og sammen med guiden vår dro vi av gårde. Han filmet og fotograferte oss, og vi ble etter hvert mer og mer avslappet og turte å gjøre flere ting.

Kapteinen, Sydney (Influencer), Kaptinnen, Matt (kaptein på Influencer)

Kaptinnen og instruktøren på segway

Nå forbereder mannskapet vårt mat til den videre seilasen. De har laget bolognese og chili con carne, så dersom det blir vanskelig å lage mat på grunn av bølgene langs afrikakysten, har vi ferdig mat å varme.

Selve innsjekken i Durban var lang og kronglete, men utsjekken var enda verre. Da måtte vi ha med alle papirene og pass fra innsjekk. Vi begynte på marinakontoret, deretter var det havnekontoret. Der måtte vi først gjennom security, sånn som de har på flyplassen. Så måtte vi skrive oss inn i besøksprotokoll (alle 4). Deretter tok vi heisen opp til kontoret for utsjekk av båter. Før vi fikk gå inn, måtte vi igjen skrive oss inn i en protokoll. Så måtte vi levere reiseplan som ble kontrollert og stemplet. Reiseplanen skulle så til immigrasjon og deretter til tollen. Til slutt skulle formularet tilbake til havnekontoret, og en kopi leveres til marinaen igjen.