I lyset fra nymånen drar vi nordvestover langs kysten av Sør Afrika. Det er
flere grunner til at vi har valgt som vi har gjort, men mest av alt har det
vært viktig for oss å unngå sterk motvind. Langs land har det vært nokså
stille, med pålandsvind utover ettermiddagen. Det har ført til at noen av
oss har kunnet seile en del timer. Nattestid og morgentimer har vi måttet
bruke motor.
Vi forlot Cape Town i strålende sol, og med selene som lå i vannflaten og
vinket til oss med luffene. De hadde sin boplass i samme havn som oss, men
med egen brygge som de måtte holde seg på. Hver dag gikk en vakt for å passe
på at ingen av dem kom og la seg til på våre brygger. Der var mye liv inne i
havnebassenget, og stort sett hver dag kunne vi observere sol-fisk. Det er
store, runde fisker uten hale, men med desto større finner. De svømte rundt
inne mellom båtene, til tross for at de som bestemte, ville ha dem ut
derfra, fordi det ikke var noe godt miljø for dem. Det kunne rett og slett
virke som om de var litt uenige i det!
Startskuddet gikk, og flåten dro av gårde med litt vind til å begynne med.
Etter en times tid, fikk vi beskjed om at en av gjengen måtte returnere på
grunn av VHF-trøbbel. Så økte vinden på, og vi fikk virkelig god fart – helt
til vi fikk paniske skrik over VHF-en. En av de andre i flåten hadde fått
problem med seilet sitt. De hadde ventet for lenge med å reve, og nå var
vinden så sterk at de var på full fart mot noen andre. Litt senere fikk vi
høre at de også måtte returnere. De hadde fått ødelagt både seil og stag.
Den første natta var iskald. Vi måtte på med alle de varme klærne vi hadde.
Kaptein og kaptinne har første nattskift. De seks timene fordeler vi akkurat
som vi vil, og slik det nå har vært, har kapteinen fått sove litt mer.
Kaptinnen har vært på bedringens vei, og er snart helt restituert. Første
dag ble hun sjøsyk. Andre dag var hun kun forkjølet. Tredje dagen fikk hun
litt magesjau, men det gav seg på formiddagen. Nå er det kapteinen sin tur!
Det betyr at kaptinnen har vakt alle sine seks timer – alene.
Det er herlig med crew om bord! De varter oss opp, og vet ikke det beste de
kan gjøre for oss. Vi sitter her som konge og dronning, og av og til må vi
be dem om å sette seg, slik at vi også kan få gjøre noe. Jeg fikk for
eksempel lage lunsj både torsdag og fredag, og forlangte å få vaske opp
etter middag begge dagene.
Etter hvert som dagene har gått, er det blitt mer og mer klart for oss at
til tross for tidligere bestemmelse om ikke å gå inn til Namibia, nettopp
blitt til at vi mest sannsynlig gjør det. Kursen er nå satt for Walvis bay.
Der kan vi gå inn for å fylle nødvendig drivstoff og kjøpe ting vi har glemt
å handle. I tillegg kan vi få sjekket propellen vår. Det er begynt å komme
ulyd enkelte ganger når vi går på motor, så det er best vi får sjekket det
mens vi kan, og helst før vi krysser Sør-Atlanteren.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar