Namibia, 14.-16. januar 2019

Morgenen den 14.januar, seilte vi inn til Walvis Bay. Vi fikk plass mellom store fartøy, og ble fortøyd til Influencer, som igjen var fortøyd til politiet sin båt. Aurora Polaris duftet av nystekte kanelboller, og ble slett ikke avvist av noen som helst.

Norsk plattform

Rakk akkurat å få med Helen før hun dukket ;-)

Der, på babord side av Influencer fikk vi ligge

Etter å ha fylt drivstoff, gikk vi til immigrasjonen for å sjekke inn. Martin ble liggende igjen i båten, for han følte seg ikke i stand til å være med på innsjekk. Det gikk imidlertid ikke, så kaptinnen måtte gå tilbake og hente ham. Alle måtte være tilstede, og ingen hadde lyst å fortelle at de var for syke til å bli sjekket inn.

Vi kunne bare betale med kontanter for drivstoffet, så kapteinen dro av gårde for å ta ut penger. Det tok ikke lite tid, og etter middagstid kom han tilbake. Da var han så trøtt og lei, at vi kastet fortøyningene og holdt på å dra av gårde uten å betale. Det skulle de imidlertid ikke ha noe av, så de stoppet oss med en gang. Kaptinnen måtte unnskylde kapteinen med at han nok begynte å bli litt gammel og glemsk, og da ble det litt humring og latter.

Her ser dere plasse

Omsider kom vi oss bort til oppankringsstedet utenfor yachtklubben. Det var deilig å ligge på anker igjen. Utenfor lekte selene, eller sjøløvene (litt vanskelig for meg å avgjøre hvilken sort det er). Søte er de i alle fall, der de enten ligger på ryggen og slumrer, eller svømmer ivrig rundt båtene.

Kapteinen og kaptinnen tok med seg handleposer og dro inn til land for å handle mer mat og ha litt lunsj på land. De tok taxi til kjøpesenteret, men ble der ikke så svært lenge. Kapteinen slet fortsatt med magesjau, og hadde i grunnen mest lyst til å returnere.

De har veldig god mat på yachtklubben, og hadde dekket langbord med hvite duker på til oss om kvelden. Kaptinnen hadde kingclip (torskefisk), og den porsjonen var kjempediger! Det var slik at vi måtte tenke oss om til neste gang vi skulle spise, slik at vi ikke bestilte så mye mat.

Klokka 8 den 15.januar, dro vi inn til yachtklubben igjen. Denne gangen forlot vi Helen i båten. Nå var det dessverre hennes tur til å ligge med magesjau.

Sid på Influencer, hadde arrangert heldagstur for oss. Vi dro av gårde med minibuss og offroad-biler (SUV-er). Første stopp var noen høye sanddyner i ørkenen. Der ble vi sluppet av og fikk beskjed om å leke og springe og ha det moro. Da var det av med skoene, og full fart oppover bakke – en meter fram og en halv tilbake – til vi nådde toppen. En fantastisk utsikt, og så nedoverbakke… Ennå var det tidlig på dagen, så sanden hadde ikke rukket å bli varm.

Turen videre gikk mot fjellandskap, eller månelandskap. Vi fotograferte både landskap og en liten, giftig skorpion som straks ble omringet av nysgjerrige seilere.

Lunsjen hadde vi mellom fjellene. Sjåførene pakket ut lekkert tilberedte fat med fingermat og diverse drikke til. Der var til og med utedo på picnicstedet!

Etter lunsj dro vi tilbake til sivilisasjonen for å besøke en tysk bydel. Vi hadde godt og vel halvannen time til rådighet der, og kaptinnen burde nok kanskje fulgt med noen andre kaptinner i stedet for å være i lag med to menn! For å si det slik, så ble denne gatevandringen mistenkelig lik gatevandringene i Australia, eller så hadde de bare verktøybutikker i den byen???

Vi avsluttet i alle fall med fine flamingoer langs stranda i Walvis Bay, og deretter utsjekk og avskjedsmiddag i yachtklubben.