Ascension

6.-9.februar 2019
Ascencion er vel først og fremst ei militær øy. Som tidligere nevnt, er her både amerikansk og britisk base, og bærer preg av det.

Her har vi nettopp gått i land! Kapteinene Terje og Matt

Two Boats

 

Utsikt over bukta vi er ankret i - Georgetown

Første dag med bil, onsdag 6.februar, dro vi for å utforske den høyeste toppen. Nederst var det temmelig ørkenaktig, med småbusker her og der. Etter hvert var det vakre blomster i veikanten. De ligner «flittige Lise», og blomstrende trær med middels store, gule blomster. Vi kjørte oppover i hårnålssvinger, og det var temmelig bratt. Noen svinger måtte tas i flere etapper.

Hadde en fin liten spasertur rundt den ene toppen, akkurat passe for alle ombord i Aurora Polaris. Kvelden hadde vi på den amerikanske basen, i Volcano Club. Da feiret vi bursdagen til Matt Hayes, kapteinen på «Influencer». Han er den som ikke helt klarer å vente på oss andre når vi seiler. Han har litt for mye konkurranseblod i årene. Han har noen mesterskap bak seg, Olympiske, tror jeg. Maten var typisk amerikansk! Frityrstekt og med massevis av karbohydrater.

Torsdag formiddag hadde vi guidet tur i landrovere. Turen gikk gjennom den amerikanske basen til et fuglehekkingsområde. Der var det massevis av terner, og vi fotograferte flittig. Kapteinen vår fikk til og med ei terne til å lande på hatten. En av oss foreslo at det kanskje måtte være fordi den liknet et rede.

Tur i nasjonalparken - jungel - subtropisk

Kaptinnen i en åpen tunnel

Er de ikke fine?

Neste stopp var nasjonalparken deres på toppen. Der hadde vi vært dagen i forveien, men denne gangen fikk vi gå inn i et gartnerområde der de dyrket opprinnelige og truede plantearter. Siden vi hadde vært på Monkeys cemetery (og til og med inne på administratorens eiendom), dro vi nå nedover til kysten igjen.

Administratorens bolig oppe i nasjonalparken. Vi fikk komme inn og fotografere!

Naughty yachties ;-)

Her fikk vi kjøre til det området med svære antenner som vi kan se fra der vi ligger oppankret. Igjen må jeg si at landskapet er svært vulkansk. Ubegripelig at det ikke har vært noen utbrudd her på tusen år. Det ser virkelig ikke slik ut! Der, mellom svart lavastein, åpenbarte det seg ei nydelig, gyllen strand. Opp fra stranda var der en merket sti til en gravplass. Der lå det begravd noen som hadde dødd av gulsott. De hadde alle sammen vært ombord i et skip. Jeg prøver meg ikke på noen historie, for jeg husker ikke detaljene, og må skynde meg før internettida går ut.

Stranda med gravsted ved siden av

Her er gravene

Krabbe med blå øyne - under ekvator. Et resultat av evolusjon?

På stranda hadde det vært haiangrep, og det var varsler på store plakater. Likevel både bader og snorkler folk her!
De to siste stoppestedene vi hadde, var english bay, med hvit sand, og et gammelt fort fra krigstida. Etterpå hadde vi lunsj i «Two boats» før vi returnerte til båtene for en liten hvil og middag. Uheldigvis ble det lite hviletid for Martin, for han måtte opp i masta til «Influencer». Som tidligere nevnt, har han litt problemer med å ta det med ro når han seiler, og som resultat blir det litt reparasjon.

Ennå er ikke alt referert! Har tidspress å forholde oss til, men kan kanskje skrive litt mer senere - når vi seiler mot San Fernando i morgen, søndag?