Cabedelo

Idet vi nærmet oss innseilingen til Cabedelo, så vi Madrigal inne i en squall rett sør av oss. De hadde forlatt San Salvador for å komme hit og ligge klar til neste konkurranseleg(g) – akkurat som oss. Vi liker vanligvis best å være sammen! I tillegg så vi at «Gobow-fleeten», økenavnet vi har gitt oss selv som er blitt gitt gråfarge av ARC-organisasjonen fordi vi har valgt å gå våre egne veier, nå var samlet i Cabedelo. Nå er de fleste på vei hit fra San Salvador.

Det var en fryktelig varm dag, den første i Cabedelo, delvis fordi der VAR varmt, og delvis fordi vi ikke lenger hadde klimaanlegget på. Nå er vi koblet til strøm, og den klarer ikke å levere nok til det bruket. Dersom vi skal ha det levelig inne i båten, må vi bruke generatoren i tillegg.

Kapteinen og matrosen hadde dagen ute for å få tak i deler til reparasjon. Fokkeslasken hjalp til med å heise medseilere opp i masta for å reparere konkurranseutstyret som blir presset til det ytterste bare for ikke å bli sistemann i mål. Resten av tida ble brukt til å finpusse på tauverk. Helen er bare nummer en til slikt arbeid!

Saksofonisten i marinaens nabolag

Slik så det ut i nærheten av marinaen

Saksofonisten i aksjon ved solnedgang. Dette har han gjort hver dag i mange, mange år - en legende i området!

Kveldens restaurantbesøk ble en opplevelse! Gobow-flåten var samlet, pluss et annet par vi hadde truffet i et par havner tidligere. Vi bestilte mat, og den ene svære retten etter den andre dukket opp på bordet. Kapteinen og kaptinnen godtet seg over å ha bestilt en rett sammen, slik at vi slapp å spise så mye, men så begynte kapteinen å mase, for vi hadde ikke fått noe mat. Dermed kom det inn en svær rett som først ble plassert foran oss, for så å bli flyttet til et annet par. Dette så ut til å stemme i henhold til det vi hadde ordret, så det ble flyttet tilbake til oss igjen. Full forvirring! Det amerikanske paret hadde nemlig bestilt det samme som oss, så nå foreslo kaptinnen at denne retten deler vi! Det ville passe helt utmerket! Vi var godt i gang med å spise, men så kom det plutselig inn enda en rett av samme slaget! Hva gjorde vi nå? Det ble rett og slett litt mye mat, så vi gikk derfra med to fulle bæreposer «takeaway».