Noronha

Noronha, 18. – 21. februar 2019

Som dere forstår, er vi nå framme på øygruppene Fernando de Noronha, Brasils Mallorca. Gikk i land etter ei natt med massevis av rulling, og ruller fortsatt på enorme bølger – faktisk verre enn de vi har ute på havet, vel å merke når vi er om bord. Det er vi bare om nettene!

Mandag morgen pakket vi for dagen, og gikk i land for å sjekke inn i Brasil. Vi var observert, og ble geleidet inn i innsjekken, en enkel bygning, men utstyrt med avkjøling. Hver av oss fikk et skjema som vi fylte ut, og de tok kopi av pass og båtpapirer. Etterpå fikk vi kaffe, søt kaffe servert i shotbegre. Politiet avsluttet innsjekken, og de kunne litt engelsk. De ønsket oss velkommen, og på spørsmål om det var mye kriminalitet her, siden de begge bar skytevåpen, svarte de at det var det ikke.

Stranda vi måtte gå ned i stige til

Her må vi betale for å ligge på anker, og i tillegg for å være i nasjonalpark. Etterpå måtte vi kjøpe pass pr person for å bruke strendene deres. Da passene var betalt, tok vi bussen til skilpaddestranda. Det var ei fin sandstrand (som vi etter hvert har sett mange av), og som vi måtte framvise passet vårt for å få komme inn på. Da måtte vi gjennom butikken deres. Der kunne vi leie flytevester og snorkleutstyr for å svømme med skilpadder og hai. Det syntes vi at vi egentlig hadde gjort nok av, så det ble til at noen av oss badet og solte oss, mens andre gikk tur på stranda. Vi nordmenn synes nok der kan bli litt vel mange restriksjoner. Vi er vant med å ferdes fritt over alt, og å bli møtt med skilt om at vi ikke kan gå lenger enn der hvor stranda slutter, synes vi kan virke litt vel strengt. Kaptinnen hadde badetøy, så da tenkte hun at hun i alle fall kunne ta seg et bad! Kapteinen var som vanlig opptatt med å fotografere krabber og annet som rørte seg i fjæra, og la knapt merke til at kaptinnen vasset utover i bølgene, for så å vasse fort inn på stranda igjen. Hun vet at revhaien ikke er farlig, men det var likevel litt uvant at den var såpass nærgående.

Etter å ha ventet på bussen en stund, ble vi med «Influencer» i taxi tilbake til kaien, og fraktet ut til Aurora Polaris for en hvil før kveldens prizegivingsmiddag. Det stedet var et syn! Så nydelig utsikt i flere retninger, med himmelsenger og bord og stoler – og fakler plassert rundt omkring etter mørkets frambrudd. «Influencer» hadde prisutdeling til alle! Aurora Polaris fikk pris for alltid å ta korteste vei til målet, kapteinen fikk pris for beste chef, kaptinnen for sin «engleaktige» opptreden, matrosen (Martin) for beste frisyre, og fokkeslasken (Helen) for å være alles mascot. Mye lått å løye! Til slutt en middag, og så tilbake til «swellen» igjen.

Utsikt fra restauranten vi hadde prisutdeling

Tirsdag valgte kaptein og kaptinne å gjøre litt kontorarbeid utenfor innsjekken. Der er det nemlig en hotspot hvor vi har gratis internett. Dermed fikk vi unnagjort litt skyld og gjeld, samt oppdatert facebook. Taxien tok oss til et supermarked, slik at vi fikk se hva øya har å by på. Deretter fikk vi leid oss en offroad motorsykkel, slik at vi fikk tatt et overblikk over øya. Noen steder er veien så humpete, at solbrillene rister under den altfor store hjelmen (de hadde bare «one size»). I tillegg har kapteinen ryggsekk, så kaptinnen må sitte ytterst ute på metallskinnene på salen. Det føles ikke så godt når veien har både vaskebrett og store pytter og steiner.

Resten av flåten gikk på ei strand for å se på mesterskap i surfing. Her samles bare de beste i verdensklasse for å konkurrere. Vi stakk en liten tur nedom vi også, men returnerte ganske raskt da vi forstod at nå kom det snart til å bli en hel folkevandring derfra. Best å komme av gårde før det ble for mange på veien!

Mange av dere tenker nok at vi er tryggest når vi er på land. Jeg kan fortelle at mange av aktivitetene vi har når vi er på land er mye farligere enn de vi har på havet. Her kjører vi motorsykkel uten sikkerhetsutstyr, og med hjelmer som overhodet ikke passer!

Vi parkerte sykkelen og gikk oss en lang tur ut til fyret. Kan vel kanskje si at vi heldigvis fikk oss ei god regnbyge, slik at vi fikk kjølt oss ned litt. Det er varmt og godt såpass nær ekvator, og det hadde også heldigvis tørket litt opp da vi kom tilbake til motorsykkelen. Det kan bli ganske sleipt og sørpete med så mye vann om gangen.

Motorsykkelen skulle leveres tilbake kl.15 neste dag, så vi brukte den veldig godt. På den tiden fikk vi sjekket ut en del flere butikker (matbutikker) og kapteinen fikk raket av seg litt hår. Vi prøvde også å få kjøpt sim-kort slik at vi kunne bruke litt data siden vi skulle være en stund i Brasil. Det gikk imidlertid ikke. De kunne ikke selge til utlendinger der, så vi måtte vente til vi kom til fastlandet.

Siste dag på Noronha fikk vi sitte på med Matt og Sid fra «Influencer». De hadde leid seg en «Buggie», og vi ble satt av ved nasjonalparken slik at vi kunne gå ned på ei strand som ligger litt «krøkkete» til. Vi måtte gå ned en loddrett stige i ei fjellkløft, og der var satt opp tider for når vi kunne gå ned, og når vi kunne gå opp igjen. Kaptinnen fikk seg et velfortjent bad på den fine stranda. Kapteinen hater sand, så han nøyde seg med å sitte i skyggen og fotografere.

Kapteinen klatrer ned stigen

Vel oppe igjen, tok vi oss en rundtur i ei løype som ender på et utkikkspunkt hvor der vanligvis er spinnerdelfiner. Nå er det nå engang slik at vi ser delfiner nesten hver gang vi er ute og seiler, men det skader jo slettes ikke å gå en fin tur og fotografere utsikt! Vi fikk se både delfiner og skilpadder, og feiret etterpå med Magnum-is og kaffe (og fruktsalat). Det var jammen godt, for tilbaketuren var lang og varm, og vi måtte traske langs landeveien både en og en halv time, før en taxisjåfør forbarmet seg over oss. Vi kjørte helt til vi traff på Helen og Martin, og fikk dem oppi taxien med oss.

Etter en stund med iskald sitrondrikk, avgjorde vi at vi skulle gjøre et par nødvendige innkjøp før vi tok taxi til havna igjen. Det var både godt og vemodig å ta avskjed med denne plassen også, men aller mest godt! Godt å forlate rullingen på ankerplassen.

Matt (Influencer) ved rattet, Marsha (Cayuse) i forsetet, Mark (Mad Monkey) og kaptinne og kaptein (AP) i buggien