Fra Portsmouth til Hidra 23.05.19 - 06.06.19

23.05.19

Deilig med enda en lat morgen!

Vi hører sel eller kobbe stryke langs skroget her vi ligger i Portsmouth. I morges så vi de svømme rundt inne i havnebassenget. Da vi var ferdige med frokosten, ble kaptinnen var en skygge på babord side. Ved nærmere ettersyn, så hun at det var kapteinens venn som var vendt tilbake. Hun klarte ikke å tie stille, og da var han der straks med posen med solsikkefrø. Matingen varte både lenge og vel, og nå ser dekket ut som det så ut før det var spylt!

Denne dagen hadde kapteinen alenedag – med leiebil og alle chandleriene han bare kan ønske seg.

Kvelden tilbrakte vi sammen med tidligere eier av «Laura Dawn», Andrew og hans kjære, Jill. Martin og Helen har seilt en del sammen med ham, både i Karibien og jordomseiling fra St Lucia til Fransk Polynesia. Han solgte «Laura Dawn» der, og mannskapet hans fortsatte seilasen på andre båter helt til de kom til oss i Richards Bay, Sør-Afrika.

Dietmar (Cesarina), Andrew (Laura Dawn), Helen (Taistealai), Helen & Martin og kaptinnen (Aurora Polaris)

Martin, Helen, Andrew, Jill, Pia, Terje

24.05.19

Det var ikke helt bestemt om vi skulle seile denne dagen eller ei. Kapteinen hadde en avtale med en kjøleskapsmann som skulle komme fra morgenen av. Da han ikke dukket opp, bestemte kapteinen at vi skulle dra.

Vi fylte tankene med diesel, og kl.15 – omtrent, forlot vi Portsmouth. Helen hadde tatt fram fiskepai til tining, siden det var en viss mulighet for avreise i dag.

Kapteinens lille due, kom på besøk i dag også. Hun/han – ikke vet jeg, har i alle fall sans for kvalitet. Kapteinen prøvde å fore henne med brødsmuler. De rørte hun ikke, men kaptinnens solsikkefrø gikk ned på høykant. Da vi dro, ble hun værende igjen i Portsmouth. Dersom hun var med i et race, har i alle fall Aurora Polaris’ besetning klart å bestikke henne slik at hun ikke lenger ligger i teten.

25.05.19

Da vi rundet Dover, ble mannskapet vårt oppsøkt av kystvakten. De kom først bort til Aurora Polaris, fulgte så litt ved siden av, og endelig kom oppropet. De måtte svare på hvor mange som var om bord, hvilke havner vi hadde vært innom, og da de kom helt tilbake til Brasil, måtte de si at vi hadde vært med på World ARC. Da var det greit!

Kapteinen hadde fått med seg at Theresa May hadde gått av som statsminister, og at England nå var uten. Martin påpekte at «it’s the end of May», noe vi måtte le litt av.

Resten av dagen forløp uten noe mer drama. Stille og fint, og det var det!

26.05.19

Våknet til siderulling og overskyet vær. Martin sa at det skulle øke på utover dagen, og at vi kunne ha vindkuler opp i 30 knop og kanskje mer.

På kaptein og kaptinnes vakt, satte vi derfor opp en påle/bom for å holde fokken ute. Vinden kom bakfra, og selv om vi kjører motor, er det bra å ha litt drahjelp. Vi har vært heldige med værvinduet vårt, og er litt i forkant før tidevannet snur og vinden dreier mot øst. Vi går i utkanten av skipsleia, og har kystvakten ganske langt foran oss nå. De snudde da de kom til den nederlandske grensa, og har deretter fulgt oss.

I dag hadde vi nydelig kjøttgryte med nypoteter fra Jersey. Til dessert var det sjokolade fra St Vincent. Vi spiser det vi kan ut fra fryseren nå, men Helen sier vi visstnok har en del kyllingklubber igjen (og grønne erter). Vi får vel lage til party når vi kommer til Flensburg – så får vi be de forbipasserende om å hjelpe oss 😊

27.05.19

Nå går vi gjennom Kiel-kanalen. Måtte først gjennom ei sluse, og der var ingen til å hjelpe. Kapteinen førte oss trygt inn, og mannskapet fortøyde oss. Så ble porten stengt, og vannet pumpet ut. Havet ligger altså noe høyere enn kanalvannet.

Vi har tenkt å legge oss til i Rendsburg for natta. Det er mulig å gå hele kanalen på en dag, men vi ønsker å være her litt lenger.

En av de med farget seil

Flott, gammelt og velholdt dansk skip

28.05.19 – 06.06.19

Her hoppet vi et langt hopp, og innimellom har vi besøkt Kiel, Kappeln, Sønderborg, (Danmark) og til slutt tronet Aurora Polaris inn til Flensborg, nærmere bestemt Sonwik. Her skal hun ligge et års tid, og kaptein og kaptinne har litt kortere avstand til henne dersom de kjenner lengselen til havet igjen. Flensburg er i kaptinnens bevissthet et sted man gjør grensehandel. Det var derfor en behagelig overraskelse å finne et sted som ligner litt på Stavanger havn, og som hadde trebåtfestival, eller rom-regatta da vi kom.

Vi fikk føle stemningen og freden, og drev gatelangs og kikket på flotte, gamle skip. Allerede i Rendsburg traff vi på den første skuta, og etter hvert fikk vi se flere og flere. I Kappeln var det sildefestival, og vi hadde stekt sild til middag, i alle fall tre av oss. I bodene solgte de all slags deilig sjømat, og kapteinen sørget for at mannskapet fikk hver sine to store rundstykker med både laks, reker, krabbe og småreker. Tyskland er en farlig plass for alle som er glad i god mat.

Her ligger de i kø for å seile gjennom broa i Kappeln

På søndag kjørte vi i leiebil til Lubeck. Først stoppet vi i en gammel fiskerlandsby og tok en spasertur der i nydelig sommervær, 30 grader.

Utsnitt fra fiskerlandsbyen

Lunsjen ble inntatt i noe så talentløst som en pizzahut midt i Lubeck. (Det var et ønske fra kapteinen). Etterpå slentret vi rundt i gamlebyen og hørte på musikantene og siklet i kake og sjokolade-marsipan kafeene, før vi endte opp nede ved elva. Der ble det vandring på mykt, grønt gress uten sko på føttene, før vi tok en ispause mens vi bivånet en BUSS som kjørte rundt i elva. Ja, dere leste riktig! Bussen kjørte forbi oss hele to ganger mens vi satt der – i tillegg til brettpadlere og leiebåter med forelskede par som poserte foran kamera.

Lübeck

Så et langt hopp igjen! Nå skrives det fra Hidra. Mandag gikk til å klargjøre avreise både for mannskap, kaptinne og kaptein. Det var bare tid til å spise litt innimellom slagene, og om kvelden kom Tor Tveit Aanestad med kapteinens bil hjemmefra. Da hadde han reist fra Norge om ettermiddagen og svingte inn i marinaen rett etter kl.21.

Terje og Tor

Tirsdag måtte vi ta farvel med Helen Doody og Martin Booth. Vi kjørte dem til flyplassen i Hamburg (og savner dem veldig) og returnerte deretter til Flensburg.

Onsdag ble nok en dag med travle forberedelser. Kapteinen satt i telefonen og gjorde avtaler med massevis av folk som skulle gjøre arbeid i Aurora Polaris mens han skulle hjem til Norge. Kaptinnen pakket, vasket og laget mat innimellom, mens den nyankomne gikk rundt og lurte på hva de trengte hjelp til. Han var god å ha med alle vittighetene sine, for når stresset banker på kan det lett oppstå vanskelige situasjoner. Han var med oss da vi gikk over til den andre siden for å fylle opp drivstofftankene, og selv om han ikke er så rutinert som mannskapet vi var vant til, gikk det av i likeste laget. Det passet godt å flytte båten, for vi måtte likevel snu henne for de som skulle fikse sårene i gel-coaten.

Selv om vi brukte hele dagen med målet å bli ferdig til avreise før kl 7 morgenen etter, og kapteinen stod opp kl.5.30, lettmatrosen 5.45 og kaptinnen 5.55, ble det likevel det sedvanlige «hattafåket» for å komme oss ut i tide. Maten som ikke ble kastet, ble stappet opp i to kjølebager. Mens kapteinen og kaptinnen låste Aurora Polaris, stod lettmatrosen og matet en svanefamilie med brødet som var på vei til avfallsplassen. Han syntes det var bedre at noen fikk nyte godt av kastingen vår.

Svanefamilien som ble matet

Etter at vi kom oss ut på veien, kunne vi endelig slappe av. Ingen hadde spist frokost, men kaptinnen og lettmatrosen hadde kvelden i forveien smurt sandwicher og pakket dem i plast og lagt i kjøleskapet slik at det skulle bli enklere å kjøre på direkten til Hirtshals. Vi nådde ferja, selv om det ble forsinkelser både på grunn av veiarbeid og trafikkulykke.

I det vi kom til Gluggevann, svingte Edel Marie inn rett foran oss. Sammen kjørte vi til hytta deres, og så måtte nyheter utveksles til et godt måltid mat. Kaptein og kaptinne valgte å dra videre til sin egen hytte på Hidra. Dermed er denne historien slutt! – Og vi har tatt med oss nydelig vær hele veien, og har nå pinsehelg. 😊