Kristiansand - Åmøy

1.august 2020

Klokka 4 om morgenen la Aurora Polaris ut fra marinaen i Kristiansand. Hun hadde en 140nm reise foran seg, helt fram til Åmøy havn. Der ventet båtplassen som ble kjøpt for 10 år siden. I mellomtiden hadde hun fått juling av vær og vind mens kaptein og kaptinne var bortreist noen dager. Noen hadde kappet fortøyningen i baugen og forsøkt å redde henne etterpå, men akterenden var rundprylt.

Ferden hjemover gikk via Ny Hellesund. Sjøkartet viste kraftledning over, men kapteinen hadde lest kommentarer fra en bruker på Navionics-kart at den kraftledningen nå var borte, så vi tok sjansen. Idet vi dro gjennom, hadde ennå ingen i sommerhusene stått opp.

Da vi nærmet oss Hidra, hadde det frisknet på med vinden. Vi tok kontakt med vår datter og svigersønn, Ingrid og Stig André Torkelsen, som vi visste var på hytta. Vi tenkte de skulle få muligheten til å se oss idet vi seilte forbi. Det viste seg imidlertid at de hadde tenkt å se ordentlig etter. De hadde allerede tatt Nimbusen for å treffe oss ute i havgapet. Vi kunne ikke annet enn å svinge litt inn, slik at de fikk se oss. Det var tross alt barn og barnebarn (Rebekka, Kaisa og Sonja, pluss deres søskenbarn, Amalie) det dreide seg om!

https://www.youtube.com/watch?v=j-AP_9sIGZ8

Det vi ikke visste, var at både Finn og Aud Elin Kjerpeseth og Kari og Dag Ulland også var på vei ut med båter og flagg for å ta imot oss. Alle trodde vi skulle inn til Hidra, så de stod skuffet igjen da vi bare dro av gårde. Vi er lei for det! Vi hadde en avtale med norske tollmyndigheter. Den gikk ut på at AP skulle fortolles i Stavanger første uka i august. Vi måtte seile denne dagen, fordi vi hadde et godt værvindu.

Aurora Polaris fløy av gårde – over Åna Sira, Jøssingfjord, Rekefjord, Egersund og Jærenrevet – med toppfart 14,7 SOG – og kun genoaen som seil. Idet vi rundet Tungenes fyr, kom Unni og Mikael Johnsen fossende mot oss i sin Skipsplast 660, med Reidun og Lidvard Holstad om bord – og norsk flagg som viftet i den sterke vinden. 

https://www.youtube.com/watch?v=6IAZnBjrnoM

De fulgte oss mot Åmøy, men var der likevel en time før oss. Vi måtte seile rundt hele øya, for vi har for høy mast til å gå under broa.

Kaptein og kaptinne hadde sørget for matbestilling hos Tommy’s i anledning 39 års bryllupsdag. Den ble levert i marinaen, for hverken kapteinen eller kaptinnen hadde tenkt at de måtte ha bilnøkkelen til bilen de hadde parkert der. Mikael måtte frakte kaptinnen i sin båt over til Skiftesvik, og Unni måtte kjøre henne hjem for å hente nøkkelen. – Men for en fest det ble om bord i Aurora Polaris etterpå! Biffsnadder med «Dronning Maud» til dessert (dessertskålen ble slikket til slutt)!

Den natten tilbrakte kaptein og kaptinne i sin kjære Aurora Polaris på Åmøy. Tror ikke noen av oss var våkne en eneste gang i løpet av natten. Vi hadde klart å gå inn fire timer med den farten vi hadde! Vi hadde beregnet 19 timer, men klarte å komme fram på 15!

Bønnerup - Læsø - Skagen - Kristiansand

24.juli 2020

Kapteinen var tradisjonen tro oppe før kl.6. «Du skal vel ikke ha frokost, du!» Det var mer et utsagn enn et spørsmål. Han var klar som et egg til å dra av gårde, og hadde nesten løst fortøyningene før kaptinnen hadde gnidd søvnen ut av øynene. Motoren lagde et voldsomt spetakkel, og AP rikket seg ikke av flekken! Etter en nærmere sjekk, så vi at vi lå omtrent ti cm lavere i forhold til brygga enn da vi ankom dagen før. Vi satt med andre ord på kjølen!

Det var ikke annet å gjøre enn å vente på tidevannet! To timer senere, lyktes det å få henne flytende igjen, og vi kom oss av gårde. Først fikk vi god bør. Vi seilte nesten halve strekningen med rundt 8-9 knop SOG. Vi hadde nok fått et eller annet inn i den lille propellen som måler båthastigheten idet kapteinen ruste motoren for å få oss løs. Dermed ble det umulig å måle om vi hadde med eller motstrøm. Omtrent midtveis ble det vindstille, og seilene måtte inn og motoren ta oss videre. Vi hadde kontakt med havnesjefen på Læsø, og han lovet oss plass ved brygga.

Da vi kom fram, fikk vi plassen som lovet, men måtte raskt vike den igjen fordi havnevesenet hadde lovet plass til to 50 fots båter, og vi opptok for mye plass. Dermed sa vi ja til å flytte oss, og ble liggende foran en norsk trebåt (Colin Archer?) ved navn «Nordlys». Så der lå altså to norske nordlysbåter etter hverandre. I tillegg var ytterligere to norske båter fortøyd utenpå oss og den andre nordlysbåten. Her vasset vi i nordmenn!

En av øyas mange restauranter på Vesterø

Flott solnedgang på øya

Utpå ettermiddagen, da vi var på vei bort for å betale for plassen, kom Welaug Stokkeland og mannen, Knut kjørende mot oss på kaien. De visste jo at vi var kommet, men var overrasket over å treffe oss så raskt. De trodde de måtte lete litt først. Det var et gledelig gjensyn, og de kom om bord og drakk kaffe med oss og fikk litt omvisning i vårt daglige liv om bord.

Welaug og Knut

...ombord..

Welaug ved roret

..og Knut

Vi ble betatt av det sjarmerende huset og eiendommen, med australske papegøyer og ei kanin. Vi ble servert jomfruhummer med deilig tilbehør hjemme hos dem. Det var en svært hyggelig kveld i en koselig utestue på Læsø.

En av papegøyene

Se den haugen av jomfruhummer (kreps)!

25.juli 2020

Avslappende morgen, med sol og fint vær. Welaug kom klokka halv ti for å plukke oss opp til en sightseeing på øya. Vi fikk se flotte strender, saltsyderi, gårdsbruk med frittgående husdyr og hjemmelaget softis (solbærsoftis) og diverse kuleiskremer, samt en mengde hjemmelagde matvarer, kremer, oljer og såper.

I løpet av rundturen ble vi også overtalt til å handle ulldyner. De skulle være fantastiske ift dundyner, for de transporterer bort svetten og holder deg varm om vinteren og kjølig om sommeren. Kaptein og kaptinne falt for den fristelsen, og gikk til innkjøp av ulldyner.

Kapteinen var den første som pakket ut dyna og prøvde den. Da kaptinnen kom inn i akterkabinen, kunne det slett ikke skjules at noe var under utprøving! Det luktet ull så det holdt! Bæææh!

26.juli 2020

Laaang og avslappet søndag morgen. Kl.11 måtte vi vekke naboen (en to-tre norske ungdommer) slik at de kunne løses fra Aurora Polaris og vi kunne sette kursen mot Fredrikshavn.

Omtrent halvvegs fant vi ut at Fredikshavn ikke var en ideell havn for AP. Vi kunne f.eks ikke nytte den offisielle båthavna, og lystbåthavna var altfor grunn for oss. Vi ville ikke risikere å sitte på kjølen igjen!

Da ble det Skagen i stedet. På telefonoppringning fikk vi beskjed om at de hadde plass til oss, og da vi kom enda nærmere, ble vi fortalt at vi skulle ligge utenpå en annen båt. Der var ingen som tok imot oss, så vi måtte rett og slett ta oss litt til rette selv. Vi fikk øye på en annen Discovery 55 som lå fortøyd sidelengs, og beveget oss sakte mot den. Idet vi var på siden av den, kom eieren ut og hjalp oss å fortøye.

Når to Discovery-eiere kommer sammen, har de mye felles! Det endte med at tiltrengt sika-flex ble honorert med bøker som den andre eieren har skrevet, og vi ble invitert over i den andre båten. Fruen om bord hadde bodd i Verdalen og Bømlo, og visste en god del om Vestlandet. Vi hadde en trivelig ettermiddag sammen med dem. De skulle dra av gårde til Arendal mandag 27.juli - mens vi hadde tenkt å vente litt.

27.juli 2020

Kapteinen våknet, tradisjonen tro før kl.6. Vi skulle feste AP til kaien framme ved baugen, og så skulle naboen vår gli akterover og vi overta hans plass. Dette skulle skje kl.8. Vi satt i cockpiten og kikket på alle lystbåtene som forlot havna – en etter en. Skal vi også dra? Vi sjekket værmeldingen for uka, og så at vi faktisk kunne bli værfast en god stund dersom vi ikke gikk nå. Før kl.7 var vi på vei ut fra Skagen. Været var nydelig, og kaptinnen kunne til og med brette opp litt klær og nyte sola.

Omtrent halvvegs, begynte det å skye over. Det var ikke mye vind å snakke om, men der var tunge dønninger. Nærmere Kristiansand begynte regnbygene.

Noen hadde funnet ut at vi var på vei over, og familien hadde fått beskjed. Edel Marie og Tor Aanestad skulle egentlig ha vært med oss på turen, men noe kom i veien for dem.

Da vi hadde lagt til i Kristiansand, kom først Lillian, vår yngste datter, og deretter Edel Marie og Tor. De viftet med flagg og roser og gjorde deretter stor entré. Mens kaptinnen løp til dekket for å hente stigen til akterenden, hadde en vennlig sjel på brygga trukket den uheldige tredjedelen av besøket opp av vannet. Vi skal ikke røpe noen navn her, men heldigvis hadde både kapteinen og kaptinnen tørre klær og håndklær å låne bort – og både mobilen og bilnøkkelen overlevde!

Edel Marie og Tor

Det var hyggelig med besøk igjen, og siden de ikke kunne seile med oss tidligere, kunne de i alle fall overnatte i Aurora Polaris.

28. juli 2020

Onsdag hadde vi barnebarnet vårt, Louisa Nordheim 4 ½ år, ombord. Vi koste oss og lekte med dukker, gikk på lekeplass og spaserte litt omkring i byen. Da vi kom tilbake, traff vi mammaen og pappaen til Louisa. De ble med oss om bord igjen for å få litt oppdateringer.

Louisa

29.juli 2020

Torsdag leide vi bil og dro hjem til Randaberg – så nå gjøres dette innlegget ferdig hjemme. Vi skal reise tilbake til Kristiansand fredag kveld og seile videre mot Stavanger når været tillater det.

20.juli 2020

Startet seilasen mot Danmark rundt kl.9 om morgenen. Da hadde vi levert inn leiebilen og gjort opp for oss i Sonwik marina.

Det blåste en ujevn vind fra nord. Noen ganger fikk vi ganske god fart, og mellom kastene ble vi nesten liggende og drive. Vi hadde ikke noe hastverk, og kom til Sønderborg rett etter kl.13. Der la vi skipssiden til en 92 år gammel danske, kalt «Sandra». Hun lå fortøyd ved «slottet». Eierne tok vel imot oss og hjalp til med fortøyningene. Den lille puddelen deres bjeffet iltert, og eieren måtte roe den ned. Vi måtte nemlig gå over dekket deres for å komme oss i land.

Her ligger hun, klemt mellom en danske og en tysker ;-)

Aurora Polaris’ kaptein hadde kjapt fått i gang en dialog, og snart føltes det som vi hadde kjent dem en stund. Før kaptinnen visste ordet av det, var enda en båt, en tysker, fortøyd utenpå AP.

Kaptein og kaptinne kom raskt i gang med jakten på en ny antenne til AIS-en. Vi mistenker at der er dårlig kontakt fra den eksisterende, for dere der hjemme kan ikke se oss på Marine Traffic. Vi klarer å se alle andre båter rundt oss, men andre kan antakelig ikke se oss. Vi forstår nå at det kan ta oss litt tid å få den opp å gå igjen.

Etter å ha spasert langs veien vi gikk langs for litt over ett år siden, den gangen vi gikk der med Helen og Martin – minner strømmet på – fant vi ut at vi måtte ha litt iskrem. Køene utenfor iskremboden langs veien vi gikk, var så lang at vi gikk forbi. Kaptinnen mente at der sikkert var iskremutsalg i byen. Heldigvis hadde hun rett, for der var det også en lang kø. Her var nemlig iskremen hjemmelaget! Der var rabarbra, solbær, appelsin, mango, sitron – alt du kunne tenke deg! Kapteinen hadde svært vanskelig for å bestemme seg for hvilken han skulle prøve, men da han så at han kunne kjøpe seg en hel liten boks med smaksprøver, var dilemmaet løst. Vi returnerte til AP, og kvernet og traktet kaffe og nøt isen fra boksen.

Kveldens middag ble inntatt på en indisk restaurant; buffet med plastikkposer på hendene. Det gjelder å bruke fantasien! Likevel slipper vi munnbind her i Danmark, og det er bra!

21.juli 2020

Kapteinen stod opp før kl.6. Første seilas gjennom broen i Sønderborg var kl.6.38. Tyskeren på utsida av oss var informert om at vi ville gå tidlig, så kaptinnen måtte også bare stå opp – ett kvarter seinere.

Det varte og det rakk, og ingen tyskere var å se. Vi innså at denne sjansen glapp. Neste seilas gjennom broen var to timer seinere. Tre kvarter før det, kom tyskeren til syne. Han trodde der var gjennomgang hver time, noe kapteinen sa ikke var tilfelle. Vi ble i alle fall løst fra fellesskapet 20 min. før broen åpnet seg og kunne fortsette nordover i Lillebælt – mot Middelfart.

Kaptinnen tok fri denne dagen (også), og overlot seilasen til kapteinen. Hun stod for cateringen og loggføringen om bord. Været var svært vekslende, med regnbyger, sol og vindkuler opp mot 24 knop fra tvers og «på nesen». Til slutt måtte seilene ned og motoren overtok framdriften.

Ved femten-tiden passerte vi marinaen vi egentlig hadde lyst å legge til på. Det forstod vi da vi hadde rundet neset og fikk vinden aktenfra – med broen foran oss. Oisann! Skulle vi gå inn til «Gammelhavnen» eller skulle vi snu? Kaptinnen fikk det avgjørende valget, og vi bråsnudde. En god time senere la vi til i Middelfart marina. Det var litt av en bragd! Ingenting planlagt! Ikke et fortøyningstau klart – eller fendere ute! Hjeeelp! En lettere forstyrret kaptinne på dekk – kapteinen ved rattet i full sjau med 20 knops vind aktenfra…. Fenderne måtte ut i en fart, og kapteinen lurte på om fortøyningstauene hadde ramlet over bord. (Han hadde selv bundet et av dem bak på relingen.) Enden ble god. Vi fikk hjelp av velbefarne danske seilere som klarte å fange opp fortøyningstauene, mens kaptinnen hengte ut fendere langs rekka. Det opplevdes litt dramatisk denne gangen! Har vært med på lignende landinger, og husker særlig de i Baska Voda, Kroatia.

22.juli 2020

Denne natten lå vi på anker utenfor Samsø. Samme vær – skiftende vind/skyer og flott solnedgang.

23.juli 2020

Våknet som vanlig før kl.6. Vi dro tidlig av gårde, og på Marine Traffic står det at vi går med motor. Det er en sannhet med modifikasjoner. Vi klarer ikke å få endret status, men vi seiler for det meste. Kom inn til Bønnerup ved 13.30-tida, og fikk plass ved brygga der. Dybdemåleren viser 0,0m under kjølen, men vi kommer nok ut igjen.

Rundt Grenå så det slik ut. Jeg trodde først det var en slags borg, men så var det rett og slett loddrette klipper

Bønnerup hadde mye å by på, og vi handlet langefileter, krepsehaler og røkte reker i havnens røkeri. Kveldens middag om bord i Aurora Polaris smakte vidunderlig, med danske, søte jordbær og økologisk piskefløde til dessert. At kapteinen foreslo en kveldstur etterpå, luktet svært mistenkelig. Vi hadde nemlig passert en isbar tidligere på dagen. Ganske riktig! Selv om han laget noen sløyfer utenom, og kikket litt på båter i havnen, gikk veien likevel om isbaren. Litt vanskelig å bestemme seg, for der var mye å velge i….

I morgen tidlig, 24.juli, drar vi til Læsø. Der skal vi besøke naboen vår som bor halve året på Randaberg, og resten av året på denne øya.

15.-19.juli 2020

Da det ble lov å dra utenlands, bestemte kapteinen at nå var det på tide å ta vår kjære Aurora Polaris hjem. Vi dro fra Randaberg via Hidra, Kristiansand og Oslo. «Lappe», kaptinnens lille peugeot fra Alta, ble igjen i Oslo for å tjene ferieformål innad i familien.

Om bord i Kielferja, fikk vi en behagelig lugar, og den 16.juli fikk vi til og med adgang til buffet. Smitteverntiltakene var omhyggelig ivaretatt, og både ombord og ilandstigning var lite stressende. De tok (ropte opp) etasje for etasje, og oppfordret alle til å være rolige.

Den forhåndsbestilte leiebilen stod klar i Kiel til oss, og vi kunne begi oss videre til Flensburg. Aurora Polaris lå i rimelig bra stand og ventet. Det var ikke så veldig mye grønske på dekket etter at de hadde fjernet vinterdekselet. I løpet av vintersesongen hadde de rengjort bimini og cockpit-trekket, og det var virkelig pent gjort. En dykker hadde fjernet skjell og muslinger under henne, samt rengjort propellen. Vannlinjen er fortsatt grønn, og vi har ikke planer om å rengjøre den før vi kaster loss. Fendertrekkene var begynt å gro fast i kaien, så kaptinnen fant saksa og klippet dem av. De inneholdt kilovis av blåskjell med mer. Etterpå ble fenderne skrubbet rene, og de kommer aldri til å få nye trekk på seg!!!

Egentlig hadde vi begynt å leke med tanken på å dra av gårde på søndag, men siden leiebilfirmaet hadde stengt, og vi ikke hadde noen avtale med dem, tok vi søndagen fri. Vi har med andre ord sløvet hele dagen i 25 grader pluss-pluss (deilig i skyggen).

Jeg tror vi kan være glade for at vi hjemme i Norge slipper å gå med munnbind! Det var ikke kjekt! Det var varmt og klamt, og føltes alt annet enn behagelig. Håper vi slipper å bruke det i framtida også!