20.juli 2020
Startet seilasen mot Danmark rundt kl.9 om morgenen. Da
hadde vi levert inn leiebilen og gjort opp for oss i Sonwik marina.
Det blåste en ujevn vind fra nord. Noen ganger fikk vi
ganske god fart, og mellom kastene ble vi nesten liggende og drive. Vi hadde
ikke noe hastverk, og kom til Sønderborg rett etter kl.13. Der la vi skipssiden
til en 92 år gammel danske, kalt «Sandra». Hun lå fortøyd ved «slottet». Eierne
tok vel imot oss og hjalp til med fortøyningene. Den lille puddelen deres
bjeffet iltert, og eieren måtte roe den ned. Vi måtte nemlig gå over dekket
deres for å komme oss i land.
Her ligger hun, klemt mellom en danske og en tysker ;-) |
Aurora Polaris’ kaptein hadde kjapt fått i gang en dialog,
og snart føltes det som vi hadde kjent dem en stund. Før kaptinnen visste ordet
av det, var enda en båt, en tysker, fortøyd utenpå AP.
Kaptein og kaptinne kom raskt i gang med jakten på en ny
antenne til AIS-en. Vi mistenker at der er dårlig kontakt fra den eksisterende,
for dere der hjemme kan ikke se oss på Marine Traffic. Vi klarer å se alle
andre båter rundt oss, men andre kan antakelig ikke se oss. Vi forstår nå at
det kan ta oss litt tid å få den opp å gå igjen.
Etter å ha spasert langs veien vi gikk langs for litt over
ett år siden, den gangen vi gikk der med Helen og Martin – minner strømmet på –
fant vi ut at vi måtte ha litt iskrem. Køene utenfor iskremboden langs veien vi
gikk, var så lang at vi gikk forbi. Kaptinnen mente at der sikkert var
iskremutsalg i byen. Heldigvis hadde hun rett, for der var det også en lang kø.
Her var nemlig iskremen hjemmelaget! Der var rabarbra, solbær, appelsin, mango,
sitron – alt du kunne tenke deg! Kapteinen hadde svært vanskelig for å bestemme
seg for hvilken han skulle prøve, men da han så at han kunne kjøpe seg en hel
liten boks med smaksprøver, var dilemmaet løst. Vi returnerte til AP, og
kvernet og traktet kaffe og nøt isen fra boksen.
Kveldens middag ble inntatt på en indisk restaurant; buffet
med plastikkposer på hendene. Det gjelder å bruke fantasien! Likevel slipper vi
munnbind her i Danmark, og det er bra!
21.juli 2020
Kapteinen stod opp før kl.6. Første seilas gjennom broen i
Sønderborg var kl.6.38. Tyskeren på utsida av oss var informert om at vi ville
gå tidlig, så kaptinnen måtte også bare stå opp – ett kvarter seinere.
Det varte og det rakk, og ingen tyskere var å se. Vi innså
at denne sjansen glapp. Neste seilas gjennom broen var to timer seinere. Tre
kvarter før det, kom tyskeren til syne. Han trodde der var gjennomgang hver
time, noe kapteinen sa ikke var tilfelle. Vi ble i alle fall løst fra
fellesskapet 20 min. før broen åpnet seg og kunne fortsette nordover i
Lillebælt – mot Middelfart.
Kaptinnen tok fri denne dagen (også), og overlot seilasen
til kapteinen. Hun stod for cateringen og loggføringen om bord. Været var svært
vekslende, med regnbyger, sol og vindkuler opp mot 24 knop fra tvers og «på
nesen». Til slutt måtte seilene ned og motoren overtok framdriften.
Ved femten-tiden passerte vi marinaen vi egentlig hadde lyst
å legge til på. Det forstod vi da vi hadde rundet neset og fikk vinden aktenfra
– med broen foran oss. Oisann! Skulle vi gå inn til «Gammelhavnen» eller skulle
vi snu? Kaptinnen fikk det avgjørende valget, og vi bråsnudde. En god time
senere la vi til i Middelfart marina. Det var litt av en bragd! Ingenting
planlagt! Ikke et fortøyningstau klart – eller fendere ute! Hjeeelp! En lettere
forstyrret kaptinne på dekk – kapteinen ved rattet i full sjau med 20 knops
vind aktenfra…. Fenderne måtte ut i en fart, og kapteinen lurte på om
fortøyningstauene hadde ramlet over bord. (Han hadde selv bundet et av dem bak
på relingen.) Enden ble god. Vi fikk hjelp av velbefarne danske seilere som
klarte å fange opp fortøyningstauene, mens kaptinnen hengte ut fendere langs
rekka. Det opplevdes litt dramatisk denne gangen! Har vært med på lignende
landinger, og husker særlig de i Baska Voda, Kroatia.
22.juli 2020
Denne natten lå vi på anker utenfor Samsø. Samme vær –
skiftende vind/skyer og flott solnedgang.
23.juli 2020
Våknet som vanlig før kl.6. Vi dro tidlig av gårde, og på
Marine Traffic står det at vi går med motor. Det er en sannhet med modifikasjoner.
Vi klarer ikke å få endret status, men vi seiler for det meste. Kom inn til
Bønnerup ved 13.30-tida, og fikk plass ved brygga der. Dybdemåleren viser 0,0m
under kjølen, men vi kommer nok ut igjen.
Rundt Grenå så det slik ut. Jeg trodde først det var en slags borg, men så var det rett og slett loddrette klipper |
Bønnerup hadde mye å by på, og vi handlet langefileter,
krepsehaler og røkte reker i havnens røkeri. Kveldens middag om bord i Aurora Polaris
smakte vidunderlig, med danske, søte jordbær og økologisk piskefløde til
dessert. At kapteinen foreslo en kveldstur etterpå, luktet svært mistenkelig.
Vi hadde nemlig passert en isbar tidligere på dagen. Ganske riktig! Selv om han
laget noen sløyfer utenom, og kikket litt på båter i havnen, gikk veien likevel
om isbaren. Litt vanskelig å bestemme seg, for der var mye å velge i….
I morgen tidlig, 24.juli, drar vi til Læsø. Der skal vi
besøke naboen vår som bor halve året på Randaberg, og resten av året på denne øya.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar