1.august 2020
Klokka 4 om morgenen la Aurora Polaris ut fra marinaen i
Kristiansand. Hun hadde en 140nm reise foran seg, helt fram til Åmøy havn. Der
ventet båtplassen som ble kjøpt for 10 år siden. I mellomtiden hadde hun fått
juling av vær og vind mens kaptein og kaptinne var bortreist noen dager. Noen
hadde kappet fortøyningen i baugen og forsøkt å redde henne etterpå, men
akterenden var rundprylt.
Ferden hjemover gikk via Ny Hellesund. Sjøkartet viste
kraftledning over, men kapteinen hadde lest kommentarer fra en bruker på
Navionics-kart at den kraftledningen nå var borte, så vi tok sjansen. Idet vi
dro gjennom, hadde ennå ingen i sommerhusene stått opp.
Da vi nærmet oss Hidra, hadde det frisknet på med vinden. Vi
tok kontakt med vår datter og svigersønn, Ingrid og Stig André Torkelsen, som vi visste var på hytta. Vi
tenkte de skulle få muligheten til å se oss idet vi seilte forbi. Det viste seg
imidlertid at de hadde tenkt å se ordentlig etter. De hadde allerede tatt
Nimbusen for å treffe oss ute i havgapet. Vi kunne ikke annet enn å svinge litt
inn, slik at de fikk se oss. Det var tross alt barn og barnebarn (Rebekka,
Kaisa og Sonja, pluss deres søskenbarn, Amalie) det dreide seg om!
https://www.youtube.com/watch?v=j-AP_9sIGZ8
Det vi ikke visste, var at både Finn og Aud Elin Kjerpeseth
og Kari og Dag Ulland også var på vei ut med båter og flagg for å ta imot oss.
Alle trodde vi skulle inn til Hidra, så de stod skuffet igjen da vi bare dro av
gårde. Vi er lei for det! Vi hadde en avtale med norske tollmyndigheter. Den
gikk ut på at AP skulle fortolles i Stavanger første uka i august. Vi måtte seile denne
dagen, fordi vi hadde et godt værvindu.
Aurora Polaris fløy av gårde – over Åna Sira, Jøssingfjord,
Rekefjord, Egersund og Jærenrevet – med toppfart 14,7 SOG – og kun genoaen som
seil. Idet vi rundet Tungenes fyr, kom Unni og Mikael Johnsen fossende
mot oss i sin Skipsplast 660, med Reidun og Lidvard Holstad om bord – og norsk
flagg som viftet i den sterke vinden.
https://www.youtube.com/watch?v=6IAZnBjrnoM
De fulgte oss mot Åmøy, men var der
likevel en time før oss. Vi måtte seile rundt hele øya, for vi har for
høy mast til å gå under broa.
Kaptein og kaptinne hadde sørget for matbestilling hos Tommy’s
i anledning 39 års bryllupsdag. Den ble levert i marinaen, for hverken kapteinen
eller kaptinnen hadde tenkt at de måtte ha bilnøkkelen til bilen de hadde
parkert der. Mikael måtte frakte kaptinnen i sin båt over til
Skiftesvik, og Unni måtte kjøre henne hjem for å hente nøkkelen. – Men for en
fest det ble om bord i Aurora Polaris etterpå! Biffsnadder med «Dronning Maud»
til dessert (dessertskålen ble slikket til slutt)!
Den natten tilbrakte kaptein og kaptinne i sin kjære Aurora
Polaris på Åmøy. Tror ikke noen av oss var våkne en eneste gang i løpet av
natten. Vi hadde klart å gå inn fire timer med den farten vi hadde! Vi hadde
beregnet 19 timer, men klarte å komme fram på 15!
